Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-21

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Upubliserte band[rediger kilde]

Jeg har lagt til noen relevanskriterier for upubliserte band: Wikipedia:Relevanskriterier#Band.

Jeg mener at disse avspeiler den nye virkeligheten der det ikke lengre er automatikk i at om et band er kjent så har det utgitt en plate. Vi bør også ta oppfordringen til Jimmy Wales, som han kom men under wikitreff på tirsdag, til inntekt; at nasjonale wikipediautgaver bør skrive om lokale forhold som kan oversettes til andre språk slik at denne kunnskapen kan komme flere til nytte. Jeg mener at kunstnere, musikkere og forfattere er et slikt satsingsområde hvor vi har mulighet til å finne informasjon og skrive artikler. --Nina 8. mai 2008 kl. 13:08 (CEST)

Jeg har ikke engasjert meg i slettedebatten rundt dette bergensbandet (Som jeg så på Checkpoint Charlie og syntes var FANTASTISK), men er helt enig i det du sier. Band som Purified in Blood hadde størsteparten av sin karriere FØR de hadde gitt ut noe som helst. Syntaxene fra Bergen er også et eksempel på band som nyter stor annerkjennelse uten at det nødvendigvis reflekteres i form av platekontrakter o.l. Så kriterier som at de har spilt for betaling på en viktig scene er i mange tilfeller bedre enn en platekontrakt, særlig når man vet at personer som Lene Alexandra og lignende får platekontrakt basert på cupstørelse mer enn musikalske evner. Jeg vil også tro at innen elektronisk musikk er dette med platekontrakter en endå mindre velegnet målestokk for hvilke artister som er viktige. 3s 8. mai 2008 kl. 13:20 (CEST)
En idé, mange radiokanaler publiserer spillelister løpende og det er bare å plukke de opp. Ved å bruke disse som relevanskriterier så vil en få en oversikt som er langt mer oppdatert og aktuell enn salgstall. En del kanaler er ledende i musikktrender, mens andre reflekterer tidligere salgstall. Tidligere salgstall er aktuelle for å verifisere at vi faktisk har omtalt det som ble relevant, mens radiokanaler slik som NRK P3, NRK MP3 (Osloområdet og på nett) og NRK Urørt (kun på nett?) er de av de som definerer musikalske trender. Vi bør heller ikke glemme en del lokale radiostasjoner som er langt flinkere til å fange opp lokale band. I artikkelen Urørt gir karrieren et løft i Bergens Tidende forteller musikkanmelder Einar Engelstad – Ingen band blir oppdaget på Bylarm lenger. Hvis folk ser etter ukjente band, eller lurer på hvilket band de hører, finner de det på NRK Urørt. I Norge er det til og med viktigere enn MySpace. Det er nok absolutt på tide å finne frem til alternative relevanskriterier for band, spesielt de hvor ordinære omtaler er lite tilgjengelig. Kanskje vi også bør skrive om flere av manualene til å omtale publisering og fremføring av verk, noe som er langt mer omfattende enn å si at et band skal ha gitt ut en CD eller en maler skal ha stilt ut et bilde. — Jeblad 8. mai 2008 kl. 13:48 (CEST)
Det er interessant å sammenligne NRKs spillelister med hva vi har. Et betydelig antall musikere og grupper mangler oppføring her inne. Se også NRK: Spillelister. — Jeblad 9. mai 2008 kl. 09:36 (CEST)

et økende problem med kategorisider og dens underkategorier - trenger noen synspunkter[rediger kilde]

på kategoriseider befinner det seg ofte en oversikt over en rekke subkategorisider som er inndelt alfabetisk. Problemet med den sterkt alfabetiske ordningen har den bieffekten at når antallet ariklet for kategorien oberstiger 200 så blir det som kjent fordelt på neste side (neste 200 osv). Oversikten over subkategorier som begynnet på bokstaver langt ute i alfabetet flyttes derfor på neste side. Enkelte steder vil man finne såpass mange artikler under kategorien at subkategoriene fordeles på 4-5 sider.
Det jeg kunne ha ønsket meg er at alle subkategorier (uansett om de begynner på A eller på W) er å finne på første side - selv om artiklene er så mange at de strekker seg over flere sider. Her er ett eksempel der artikler strekker seg over flere sider: Kategori:Filmer fra USA. Foreløpig er alle subkategoriene her samlet på første side men etterhvert som denne siden/kategorien vokser i antall artikler vill kategorien Thrillerfilmer fra USA automatisk flytte over på neste side og ståp der som «enslig svale» i lang tid før også andre kategorier flyttes over. Jeg ønsker å endre dette systemet slik at alle subkategorier (uansett hvor mange sider hovedkategorien befinner seg på) blir stående på første side.
For en tid tilbake hadde jeg et såre strev med å finne igjen en kategori da det viste seg at den var lokalisert under en hovedkategori som hadde en 800-900 titler fordelt på en 4-5 sider (kategorien jeg lette etter viste seg å ligge på side 3 eller 4). Jeg synes heller ikke det er noen vits i å dele opp i flere kategorier slik som enkelte har tatt til orde for, det vil bare skape mer kaos. Vi må tåle at en kategori kan inneholde flere artikler enn 200. Hva mener dere om dette problemet (hvis dere oppfatter det som et problem). ?--Ezzex 8. mai 2008 kl. 15:28 (CEST)

Hvis vi må tåle at kategorier inneholder flere artikler enn 200, må vi også tåle å bla gjennom de 200+ artiklene; det er min mening. - Soulkeeper 8. mai 2008 kl. 15:33 (CEST)
ja det var et veldig konstruktivt svar--Ezzex 8. mai 2008 kl. 15:53 (CEST)
Du spurte etter meninger, og du fikk min. Vil du ha noe annet; spør om noe annet! - Soulkeeper 9. mai 2008 kl. 12:46 (CEST)
Teknisk hack: Du får alle underkategoriene på første side om du sorterer dem på mellomrom: [[Kategori:Overkategori| {{PAGENAME}}]]. Og jada, jeg har benyttet meg av det; se f eks Kategori:Sportsstubber. (Dette er naturligvis ingen idé i en kategori med flere underkategorier enn artikler, så det bør neppe være default, men det hadde vært veldig kjekt om vi kunne styre det fra overkategorien istedenfor å måtte holde underkategoriene i ørene etterhvert som de dukker opp.) — the Sidhekin (d) 8. mai 2008 kl. 15:54 (CEST)
Dette er brukt for hovedoppføringer. Det er neppe ønskelig å bryte sorteringsfølgen uten en meget god grunn. — Jeblad 8. mai 2008 kl. 16:36 (CEST)
For hovedartikler, ja. For hovedunderkategorier? Jeg tviler.  :) ... eller har du eksempler? — the Sidhekin (d) 8. mai 2008 kl. 17:14 (CEST)
jeg klarte å fikse det på min egen måte--Ezzex 8. mai 2008 kl. 16:47 (CEST)
Jeg tror at bruk av sorteringsnøkler som bryter med etablerte sorteringsrekkefølger bør unngås, og i alle fall må det minimum være konsensus på slikt. — Jeblad 8. mai 2008 kl. 17:00 (CEST)
Det er et gammelt problem, og det ser ut som om en mulig løsning har stoppet opp. [1]Jeblad 8. mai 2008 kl. 17:25 (CEST)

Lenkespam i revisjonshistorikken[rediger kilde]

Se på denne endringen: [2]. Se også revisjonshistorikken. Er det et problem at teksten som beskriver endringen inneholder en lenke? Vil denne lenken indekseres av søkemotor-roboter? --Mollerup 9. mai 2008 kl. 09:04 (CEST)

      User-agent: *
      Disallow: /w/
Søkemotorer som følger robots.txt skal ikke indeksere noe som ligger under /w/, noe som inkluderer diff, historikk, m.m. — Kagee 9. mai 2008 kl. 09:55 (CEST)
Jeg mener også der skal gå ann å slette revisjoner. — Kagee 9. mai 2008 kl. 13:24 (CEST)
Admins kan slette revisjoner hvis de finner det påkrevet. — Jeblad 9. mai 2008 kl. 14:46 (CEST)

Nordiske mediedager[rediger kilde]

Det har vært Nordiske mediedager i Bergen, litt synd at vi ikke fikk mulighet til å få noen dit. Det beror dels på at vi trenger å få beskjed i tide, og dels må vi finne noen som har anledning til å stille. En av de tingene som har vært diskutert er Frank Aarebrots kunnskapsundersøkelse. I den forbindelse så dukket det opp et morsomt sitat i Kampanje. — Jeblad 9. mai 2008 kl. 14:44 (CEST)

Undersøkelsen sier ikke noe om hvorvidt journalistene er dummere enn før, eller mindre dumme enn før. Men norske journalister er bedre utdannet, mer dannet og mer kunnskapsmette enn før. Undersøkelsen bommer etter min mening fundamentalt, og journalister skal ikke gå rundt som Wikipedia eller Store Norske Leksikon.

Thomas Spence i Kampanje [3]

Jeg har funnet ut at deltakeravgiften var på over 4000 kr. for hver enkelt person. --Nina 9. mai 2008 kl. 14:53 (CEST)

Ja, litt drøyt for oss! Men jeg regner vel med at det ville vært mulig å få til noe, men en grunnleggende forutsetning er at de som gjør slike arrangement tar kontakt slik at vi kan sende noen. — Jeblad 9. mai 2008 kl. 14:55 (CEST)
Hadde vi hatt en organisasjon bak hadde det sikkert vært enklere å ta kontakt med oss. — Flums { d | b | @ } 9. mai 2008 kl. 15:41 (CEST)
Ja - hva er statusen på WN Norge? — Kagee 9. mai 2008 kl. 15:50 (CEST)
WM Norge har ikke noen penger til slike arrangement, og vil neppe få det på lang tid. — Jeblad 9. mai 2008 kl. 17:29 (CEST)
Ser ikke bort fra at arrangøren kan ordne noe om de kontaktes direkte. Det blir flere mediedager. --Frodese 9. mai 2008 kl. 20:09 (CEST)
Penger - alle tenker på penger. Da jeg spurte om WM Norge mente jeg som et kontaktpunkt, ikke som et pengetre. — Kagee 9. mai 2008 kl. 20:58 (CEST)
Vi i WM Norge prøver å fange opp aktivitet der det er noe, men det forutsetter at vi blir kjent med dette og at vi gis en mulighet til å respondere. Dette har både med kostnad, tilgjengelige personer og hvor god tid vi får til å finne en løsning. Den siste tiden har vi forsøkt å følge opp flere aktiviteter hvor kostnaden har blitt for stor, slik som et bibliotekmøte i Bergen, TG, mm. Vi har også prøvd å få til løsninger med automatisk høytlesing av artikler, men foreløpig uten suksess. Vi har fulgt opp engelsk Wikipedias copyviobot for å få til en løsning, hvor vi foreløpig har fått en orientering om hva vi kan bruke for å få gode resultater på søk på norsk. Vi følger opp redaksjonsarkiver og andre lukkede nett-tjenester for å se om vi kan få til en løsning. Vi har fulgt opp Jimbos møte i Nobels fredssenter, og arrangerer wikitreff når vi ser muligheten – som er vårt kontaktpunkt. For øyeblikket jobbes det med å få til et seminar, men dette forutsetter at vi klarer å få tilstrekkelig mange interessert – også for å holde forelesninger. Vi har neppe kapasitet til å arrangere noe slikt alene. Vi jobber også med å få til en markering av Wikipedia på en happening som skal være utpå høsten. Det er minst like viktig at andre engasjerer seg og gjør oss oppmerksom på aktuelle aktiviteter, som at vi skal skape aktiviteter!Jeblad 10. mai 2008 kl. 14:11 (CEST)

Oversettelser av ord og uttrykk[rediger kilde]

Jeg er i gang med å utvide artikkelen om serien Avatar: The Legend of Aang og kommer til å delvis oversette fra den engelske artikkelen, som har status som utmerket. Jeg er ganske sikker på at det ikke er hensiktsmessig å oversette begreper som er unike for serien, men jeg er mer usikker på ord som «Fire Nation», «Water Tribe», «Fire Lord» og andre lignende ord som forekommer i serien. Er det noen etablert konsensus på i hvor stor grad man skal oversette ord og uttrykk når man skriver om et underholdningsverk som ikke gis ut i norsk utgave? Er det eventuelt noen som har noen synspunkter på dette? Michae2109 9. mai 2008 kl. 22:49 (CEST)

Jeg vil tro det er best å la de engelske uttrykkene stå, med et norsk enten som parentes, eller som fotnote, dersom teksten ikke inneholder en forklaring på ild/fyr/flamme/varme-nasjon/-lordedømme/(ildfyrstedømme?) i forhold til vannland-stammen/-fyrstedømme osv. Eller motsatt (engelsk i parentes). Men det er vel ikke vår jobb å lage nye navn på noe, slik T. Bugge Høverstad gjorde for Harry Potter. Da nærmer vi oss det nyskapende i for sterk grad. Gode og dekkende oversettelser er noe litt annet. --Bjørn som tegner 10. mai 2008 kl. 00:10 (CEST)
Det høres ut fornuftig det. :) Jeg har selv ingen planer om å lage nye navn, for som du selv sier, så er ikke det Wikipedias jobb. Da lar heller jeg bare de engelske uttrykkene stå inntil videre. Michae2109 10. mai 2008 kl. 00:17 (CEST)
Jeg er enig med Bjørn, og foreslår at du setter en norsk oversettelse i kursiv (i parentes) første gang f. eks. "Water tribe" e.l. nevnes. — Erik, 10. mai 2008 kl. 01:17 (CEST)

Omdirigeringer[rediger kilde]

Jeg tittet innom Trondheim Økonomiske Høgskole, og oppdaget at det ikke eksisterte noen omdirigering fra TØH, derfor laget jeg en. På folkemunne nevnes som regel skolen under sitt akronym. Muntlig vil dette høres ut som , og utenforstående vil i flere tilfeller søke på dette når de søker mer informasjon (jeg prater av erfaring). På den ene siden ønsker vi at folk flest skal finne frem til det de sikter til, men på den annen side snakkes det om å «unngå oppfordringer til skrivefeil».

Personlig mener jeg at sistnevnte argument blir å legge ut hindere for søkemotorens mål og mening. Det bør være «søkerens» eget ansvar å sjekke oppslagsordet opp mot sitt eget søkeord.

Så til saken: På en eventuell side for andre betydninger, la oss si for akronymet , skal det da kunne lenkes til artikler som kan være aktuelle basert på den muntlige ordlyden, dersom man opplyser om at oppslagsordet er feil (eller en vanlig feilstavelse)? Mvh Tpb 10. mai 2008 kl. 13:13 (CEST)

Når det snakkes om «invitasjon til skrivefeil» så menes som regel omdirigeringer fra oppslagsord med feil versalbruk til korrekt versalbruk. Søkefunksjonen er ikke case-sensitive, så det er unødvendig med omdirigeringer som 1. Juli til 1. juli. 1. Skrivefeil i tekstene blir blå og 2. skriver man «1. Juli» inn i søkeboksen vil den komme frem til korrekt sted uten omdirigering. Hva andre omdirigeringer angår: Jeg mener vi må og bør ha omdirigeringer fra vanlige skrivemåter og forkortelser. Ser ikke noe problem med at TØ omdirigeres til Trondheim Økonomiske Høgskole, men man bør først sjekke om TØ også viser til andre ting. --Eivind (d) 10. mai 2008 kl. 13:23 (CEST)
Omdirigeringer har ikke bare med søkefunksjonen å gjøre. De gjør også lenkene blå, og det er dette som inviterer til skrivefeil: All den tid entrepenør er blå, inviterer det til å la den stå som den står. Dette er uheldig, men det hadde vært enda uheldigere om man kunne søke på «entrepenør» uten å komme til entreprenør. Det er en avveiing, men i det generelle tilfellet er det klart stemning for (og klart fornuftig, etter min mening) å bruke omdirigeringer fra vanlige feilstavinger. — the Sidhekin (d) 10. mai 2008 kl. 13:45 (CEST)
Det er egentlig to søkefunksjoner. Den ene går rett mot databasen og bruker en algoritme for omskriving av søkeord og fraser for å se om det finnes noen treff på titler. Denne gjør en del omskriving av store og små bokstaver. Den andre bruker søkemotoren Lucene, og vil gi trefflister der de enkelte ordene forekommer. Dessverre utnyttes ikke hele Lucenes potensiale, slik at blant annet fuzzymatching av titler ikke blir gjort. Dette ville kunne gi treff på typiske feilstavinger og lignende. Automatisk håndtering av feilstavinger av så korte ord som TØH vs TØ fungerer svært dårlig, fordi andelen av feil i ordet blir så stor ved så korte ord. En del av dette er beskrevet på Hjelp:Søking, og hvis noen med tid og interesse kunne gått løs på problemet med å komplettere modellen til søkemotoren så hadde det vært flott! Slik den nå er så mangler vesentlige komponenter. Noe av det som hadde vært veldig kjekt var å kunne gjøre frasesøk og boosting av søkeord. Det er også flere avledede teknikker som er aktuelle slik som søke innenfor en kategori, søking på tekst i lenker, søking på parametre til maler og lignende. — Jeblad 10. mai 2008 kl. 13:48 (CEST)
Jeg vet ikke om du snakker om prinsipp eller om dette var et dårlig eksempel. For i dette tilfellet er det strengt tatt ikke så vanskelig å komme frem til at forkortelsen er "TØH" fordi ellers blir det kun "Trondheims Økonomiske". Det hadde sikkert vært lurt med en omdirigering fra , men jeg tror ikke vi kan ha leksikonet fullt av "invitasjoner til stavefiel". Etter mer enn to sekunders tenkning skjønner man at det mangler en h. Men du tenkte kanskje mer prinsipielt? Marcus 10. mai 2008 kl. 16:20 (CEST)
Nå er det faktisk slik at mange ikke vet hva NHO står for, og slik er det også for TØH. Tro det eller ei. Forskjellen på de to er at sistnevnte har en «stum» bokstav. Hilsen Tpb 10. mai 2008 kl. 17:55 (CEST)

Kurs i Wiki[rediger kilde]

Jeg har begynt å samle sammen noen aktuelle for eventuelt å få til et wikikurs. En omtrentelig organisering er å ta noen kvelder og gjøre det hele åpent for alle, uten noen kursavgift, og som tar for seg noen grunnleggende og viktige forhold. Interessert?

Veldig omtrentlig er temaene vi ønsker å ta for oss

  • grunnleggende om å skape, redigere og formatere artikler
    • om wikiformatering, malverk, magic words, parser functions, tag functions
  • grunnleggende om å bidra i et nettsamfunn
    • bruk av wp i skoler, også som en læreplattform for innleveringsoppgaver
    • sosiologiske forhold
  • elementært om opphavsrett
    • Creative Commons, GFDL mm

Vi håper å kunne trekke inn en del personer fra miljøer utenfor Wikipedia.

En mulighet som har vært luftet er om vi kan sette opp en kort serie av åpne kvelder (3-4) hvor vi kan ta for oss de tidligere nevnte temaene, nærmest som korte kurs innen et smalt tema. Da får vi noe mer tid til å gå litt mer i dybden, og kan kjøre to-tre foredrag á en skoletime. — Jeblad 10. mai 2008 kl. 16:14 (CEST)

Trenger W akademikerne?[rediger kilde]

Tanker av interesse for flere? [4] 91 8. mai 2008 kl. 14:21 (CEST)

jeg er ganske overbevist om en ting og det er at «meritokrati» er det mest fornuftige systemet på wikipedia. Hvis etablerte akademikere ikke liker det så er det synd, men man kan ikke la andre brukere som kanskje har flere tusen bidrag bli skjøvet ut for å lokke til oss større ekspertise fra akademia. Nå vil jeg dessuten tro at fagartikler på wikipedia i stor grad skrives og redigere av personer som enten har en stor interesse for tema eller er relativt høyt skolert innenfor feltet. Som f.eks. matematikk, som forøvrig jeg ikke ser det naturlig å bidra på. Naturvitenskap er generellt ikke min sterke side eller store interessefelt og da ser jeg det ikke naturlig at jeg bidrar noe der.--Ezzex 8. mai 2008 kl. 16:46 (CEST)
Veldig spennende! Noen som vet om hun har skrevet noe hos oss? bombadil 8. mai 2008 kl. 14:44 (CEST)
Joda, hun kjenner oss svært så godt! Hun har også vært på flere Wikipedia:Wikitreff. Jeblad 8. mai 2008 kl. 14:57 (CEST)

Kan vi gjøre mer for å støtte akademikere som vil bidra her? Hva med mentorordninger? Eller en VIP-tjeneste overfor akademikere, hvor de får støtte i formattering av artikler og hjelp ellers? Jeg tror vi kan gjøre mer for å hjelpe ulike personer med fagkunnskap i gang, og gi de sterkere støtte underveis. mvh - Ulf Larsen 8. mai 2008 kl. 16:21 (CEST)

Jeg liker ikke tanken på noen VIP-ordning, men at akademikere som trenger hjelp lettere kan bli fanget opp ville vært fint. — Erik, 8. mai 2008 kl. 17:32 (CEST)
Jeg tenkte først på mentor, på en måte er det bra, men samtidig kan det kanskje være litt opp-ned? Om det kommer en fagperson, og alt han trenger er litt formatteringsbistand + støtte mot usaklige angrep, så vil det kanskje klinge bedre i hans/hennes øre å få stempel VIP enn at hun/han har fått en mentor? Men for all del, jeg mener innholdet i en slik ordning bør være det viktigste.
Tanken min er da at når prosjekter får henvendelse fra faktiske ressurspersoner som ønsker å bidra (og det må være dokumentert, ingen nye Essjay, så tilbyr vi de en grundig og tett oppfølging. For min del kan jeg gjerne stille med e-post adresse og mobilnummer for rask kontakt om det er behov, kurs i wikiformattering osv - i det hele tatt at vi som har vært her en stund da står klar for raskest mulig å bidra om noe skulle behøves fikses av praktiske saker. Kanskje ADC (adjutant) er bedre....? mvh - Ulf Larsen 8. mai 2008 kl. 18:05 (CEST)
Er påstanden om at det er få akademikere på Wikipedia egentlig riktig? Er det muligens slik at de akademikerene som er her har greid å skrive på en slik måte at hvem som helst kan forstå artikkelen. Det er noe helt annet enn å skrive en vitenskaplig artikkel. Hvis akademikeren skriver slik at kun fagmiljøet forstår artikkelen trenger vi ikke bidraget på Wikipedia uten at den omformes til et forståelig språk. Dette kan være like ille som bidragsytere med masse skrivefeil og dårlig språk. Den hjelpen akademikerene trenger er å finne bilder, forslag til katalogisering, interwikilenker, internlenker og innlegging av egnede maler. Det er en stor glede å se at egen artikkel forbedres på slike måter den første tiden etterat artikkelen er skrevet. Mvh. --Reodor 8. mai 2008 kl. 21:12 (CEST) (Universitetslektor!)
Vi har vel endel med akademisk utdanning, noe annet hadde vært merkelig, men vi kan jo alltid bruke flere og Mona Solvolls poeng er vel at tatt i betraktning hvor viktige vi etterhvert er på nettet så er det rart at ikke flere engasjerer seg.
Det bruker Reodor viser til med praktisk hjelp er akkurat det jeg tenkte på, men som jeg kanskje tror kan være lurt at vi kan tilby viktige nye bidragsytere mer systematisk. mvh - Ulf Larsen 8. mai 2008 kl. 21:28 (CEST)
Jeg tror Mona er inne på noe viktig, og at dette har med fallhøyde og angst for å feile. Ikke minst når den som komemr inn og stiller spørsmål ved artikkelen er noen fra en annen profesjon, eller som mangler profesjonstilhørighet overhodet. Reodor og en del andre tungvektere er nokså unike i Wikipedia, men kanskje er det slik at disse har funnet ut hva som gjør denne merkelige greia så interessant? Kanskje bør vi formidle klarere at vi er annerledes enn IEEE Transactions on Neural Networks og andre, vi er Wikipedia og her jobber folk sammen i et meritokrati. — Jeblad 8. mai 2008 kl. 22:42 (CEST)

Har noen definert hva en akademiker er i denne sammenhengen? (Duger cand.mag.?) — the Sidhekin (d) 8. mai 2008 kl. 21:46 (CEST)

jeg vil si nei. En akademiker er etter min oppfatning en som har master eller høyere og som i sitt daglige virker jobber med akademiske problemstillinger på forholdsvis høyt nivå--Ezzex 8. mai 2008 kl. 23:16 (CEST)

Artikkelen var interessant. Debatten etterpå var vel mer fylt av fordommer enn noe annet, tross iherdige forsøk fra Ulf på å tale Wikipedias sak. Det som slo meg var at en del har ikke fattet at om de som er unge forskere idag, skal få seg noen studenter og derved få penger til sin forskning, må de forsøke å formidle at det faget de elsker er verd å elske også for andre. Eller kanskje det rett og slett ikke er faget de elsker, de som ikke kan tenke seg å bruke 5 minutter på noe de ikke får betalt for. (Annet enn å diskutere på dagbladets sider da selvsagt.) Men vi skal på ingen måte kreve at noen skal bidra her. Styrken er at vi som bidrar, bidrar fordi vi har glede av det. Hva enten det er fordi vi lærer noe av det, liker å formidle til andre, tror dette bidrar aldri så lite til at norsk språk får et fotfeste også i fremtiden, eller ganske enkelt fordi det er gøy. Noen akademikere bidrar her, andre akademikere bidrar ikke. Jeg hadde gjerne sett flere her inne, men de måtte finne seg i at formålet med å skrive her aldri vil kunne være å fremme sin egen akademiske karriere. Haros 8. mai 2008 kl. 23:23 (CEST)

Ulf har gjort en kjempejobb med å besvare spørsmål i den diskusjonen! Noen av temaene som dukker opp virker kjent, likeså noen av nickene. At de bruker muligheten til å kverulere på gamle halvsannheter kan vi bare glemme, jeg tror de aller fleste har fått med seg at Wikipedia er her for å bli.
Vi ligger på omtrent samme kvalitetsnivå som konkurrentene på et stort antall språk, og når det gjelder engelsk Wikipedia så er den så himla langt forbi andre oppslagsverk at en sammenligning er helt hinsides fornuften. Når det er sagt så tror jeg engelsk Wikipedia bare er i startgropen. Det gjør oss til noe nær et forsiktig pilotprosjekt. Jeg tror antall oppføringer minst er en orden under det den vil bli. Jeg tror at totalvolumet minst er to ordner under. De andre språkene vil bli av varierende størrelse, men i sum vil Wikipedia bli dramatisk mye større enn i dag.
Jeg tror at lokale språkversjoner blir innholdsleverandører for de store «rot-wikiene», og at stoff deretter vil spre seg ut fra disse. Fordi de lokale språkene blir premissleverandør for de store språkene er det viktig at de beskriver de lokale forholdene i landene som bruker disse språkene.
For å kvalitetssikre på et nivå langt forbi dagens, også morgendagens stabile versjoner, så tror jeg det vil dukke opp systemer for å koble innhold i artikler mellom forskjellige språk. Det vil sikre konsistens, og vil gjøre det mulig å påvise hvor innholdet i en artikkel på ett språk forlater innholdet i artikler på andre språk.
Jeg tror Wikipedia vil utvikle seg til et system for formidling av common knowledge på et slikt nivå at det som ikke er omtalt finnes ikke. Så får en bare håpe på at den vil få påskriften DON'T PANIC i store vennlige bokstaver. — Jeblad 9. mai 2008 kl. 00:23 (CEST)
Personlig skal jeg slutte å bidra nå vi kommer til det punket at det som ikke finnes, er omtalt. Guaca 9. mai 2008 kl. 00:39 (CEST)
Det er jo ikke vanskelig å finne artikler som er elendige på Wikipedia, men det blir for enkelt å kritisere Sympati-artikkelen. Man kan gjerne kalle seg akademiker, men det er ikke særlig akademisk å argumentere så ensidig som mange av disse akademikerne gjør i denne tråden. Honnør til Ulf som holder igjen, og er saklig, rolig og vel så akademisk i sine ytringer som mange av de forutinntatte akademikerne. Jeg tror det er flere akademikere som bidrar på Wikipedia, men de kan jo være like anonyme som oss andre. Jeg vet at vi har tenåringer som bidrar til å løfte oss på andre måter, og vel så mye, som mange akademikerne kan gjøre. Jeg har lært mye av våre unge bidragsytere! – Mr. Hill 9. mai 2008 kl. 01:12 (CEST) (masterstudent)
Det er gledelig at det er så mye positivitet og også akademisk språkbruk her på Tinget, noe som ofte mangler på kommentarsidene hos db.no. For enkelte av oss er formidling viktig, likeså kvalitetsforbedring, språkvask og korrektur. Dessuten er det et viktig poeng at W ikke er statisk, det vi lager kan vel bare bli bedre og mer omfattende etter hvert - med eller uten akademikere. 91 9. mai 2008 kl. 01:26 (CEST)
Jeg satt tilfeldigvis på biblioteket etter vel skift og fant ut at det kunne være vel så bra for Wikipedia å forsøke å imøtegå noen av påstandene som å fortsette oversettelse av massakren på den himmelske freds plass. Når det gjelder å imøtegå slik kritikk så tror jeg det er viktig å holde seg på et saklig nivå, fortsette å rolig terpe på sine punkter uansett hva slags usakligheter andre kommer opp med, i tillegg til å være selvkritisk. Det er jo ingen tvil om at vi har våre mangler,men det vet jo vi som har vært med her noen år, og samtidig har det skjedd en utvikling som jeg knapt ville trodd var mulig. I juni 2004 tror jeg det var rundt 5 tusen artikler her, at vi nå snart passerer 200 tusen er nesten et mirakel. Erik var også inne og hadde flere bra innlegg, så vi var minst to i krigen for Wikipedia :-)
Når det gjelder det Mona Solvoll tar opp, om Wikipedia trenger akademikerne; vi trenger de, og de er her allerede, men vi kan gjøre mer for å tiltrekke oss og holde på flere, tror jeg. Så jeg tror en ordning med praktisk assistanse, hvor hver tung akademiker vi tiltrekker oss kan få en adjutant må være en av flere tiltak. Som bruker Reodor kom inn på så går en slik ordning på helt konkret støtte til Wikifisering, finne kategorier, bilder, interwiki m.m. Men til syvende og sist så kommer en ikke utenom at en må ha det i seg at en syns dette er gøy. mvh - Ulf Larsen 9. mai 2008 kl. 08:00 (CEST)
Du gjorde en god jobb, og etter min mening virket du langt mer rimelig enn den akademikeren som var ivrigst. Haros 9. mai 2008 kl. 08:24 (CEST)
Hyggelig med positiv tilbakemelding fra Haros, Jeblad, Mr. Hill og håper jeg fikk inn litt fakta om oss mellom de retoriske pareringer... Det er ellers en interessant artikkel på ukens Signpost på enwiki om hvordan Wikipedia kan brukes i undervisning. De har to eksempler på undervisning knyttet til artikkelproduksjon, i det ene tilfellet fungerte det veldig bra mens artiklene fra det andre prosjektet stort sett ble avvist. mvh - Ulf Larsen 9. mai 2008 kl. 11:32 (CEST)

Artig å se hvordan personen snur på problemstillingen ved å si at Wikipedia må tilpasse seg akademikerne. Selvsagt skal vi det, men ikke ved å åpne for original forskning, slik han foreslår. Selv klarte jeg å sette meg inn i det grunnleggende på Wikipedia, grunnet nysgjerrighet overfor prosjektet, men nå anser jeg heller ikke meg selv som noen akademiker. Som nevnt over her, hvem er egentlig akademikere? Skal jeg klassifiseres annerledes enn en person med samme utdannelse som dedikerer all sin tid til forskning og publisering av artikler? Kunnskapsnivået behøver ikke nødvendigvis å være forskjellig. Bidrag fra akademikere er vel og bra, men dessverre er min erfaring at svært mange av dem fokuserer på egen vinning, i form av omdømme og oppnåelser, samt at de (for å dra alle under samme kam) er lite teknologibevisste og svært lite opptatt av nye nettprosjekter som Wikipedia. De ser kanskje ikke verdien i arbeidet som gjøres. Det vil kreve langt mer innsats fra eksisterende brukere for å innlemme disse personene i systemet. I tillegg er det mange av dem som har problemer med at innholdet skal «wikifiseres» og nøytraliseres. Jeg tror at Wikipedia klarer seg fint uten «den typiske akademiker», selv om vi helt klart bør ha et tilretteleggelsesprogram for nysgjerrige og adaptive fagfolk. Jeg kan godt bidra i et slikt program. Fortsatt god helg! Hilsen Tpb 11. mai 2008 kl. 11:39 (CEST)

Dette tror jeg er helt riktig. Jeg opplever bl.a. at enkelte akademikere som bidrar også kan ha problemer med kravet om kildebruk. Antar at de er vant til unervisningssituasjoner hvor det holder å si at «slik er det». --Ekko 11. mai 2008 kl. 13:57 (CEST)

en liten avklaring jeg trenger synspunkter på[rediger kilde]

hva skal stå sist av referanseliste og eksterne lenker. Har inntrykk av at eksterne lenker står sist og refliste nest sist og det holder jeg meg også etter, men jeg ser også tilfeller på det omvendte--Ezzex 11. mai 2008 kl. 17:25 (CEST)

Jeg er ganske sikker på at rekkefølgen skal være: referanser, litteratur og eksterne lenker. Dette ser ut til å være mest vanlig blant våre utmerkede artikler, og Wikipedia:Stilmanual nevner de i den rekkefølgen. --Eivind (d) 11. mai 2008 kl. 17:28 (CEST)
Ok, da går jeg for den--Ezzex 11. mai 2008 kl. 17:35 (CEST)
Den rekkefølgen som er gitt i Wikipedia:Oppsettsveiledning#Standard vedlegg er ikke bare mest vanlig, men også etter min mening mest fornuftig. Derimot finner jeg ikke noe som sier at det skal være slik. En forglemmelse?  :-\ Jeg kunne ha lyst til å spikre den rekkefølgen som «kanonisk», samt nevne stubbmarkering og andre nederst-på-siden artikkelmerker ved siden av suksesjonsbokser (som altså «kommer helt sist i teksten, etter eksterne lenker»). Rimelig? — the Sidhekin (d) 11. mai 2008 kl. 17:37 (CEST)
Du finner også en rekkefølge i hvordan skrive bedre artikler, den angir følgende: Bibliografi, Se også, Referanser og fotnoter, Litteratur og til sist Eksterne lenker. Ulf Larsen 11. mai 2008 kl. 19:04 (CEST)
Det der er ikke bare akkurat samme rekkefølgen — det er copy-paste med noen få bytes divergens. Dumt å vedlikeholde ting to steder. Flytte til Wikipedia:Oppsettsveilegning/Standard vedlegg og transkludere? Eller bare lenke? — the Sidhekin (d) 11. mai 2008 kl. 19:31 (CEST)
Vi bruker ikke transkludering der det ikke er nødvendig. Det som har vært førende er Wikipedia:Stilmanual, men det er også en del historikk som gjør at materiale som beskriver dette kan finnes flere steder. — Jeblad 12. mai 2008 kl. 07:04 (CEST)

litt tregt her i dag ?[rediger kilde]

flere enn meg som synes databasen fungerer litt ekstra treg i dag. Synes det går vel lenge fra et klikk og til resultatet--Ezzex 12. mai 2008 kl. 19:42 (CEST)

Vet ikke om ev. sammenheng mellom englesk og andre WP? Jeg holdt på over there imorges og måtte gi meg, så tregt gikk det. Får hjertet i halsen ved beskjed om at serverne må ta hverandre igjen: Har de eller har de ikke mistet endringene mine? (Stort sett hadde de ikke det, men det ble en del venting.) --Hordaland 12. mai 2008 kl. 20:41 (CEST)

Kvalitet[rediger kilde]

For å betre kvaliteten på denne wikipediane kan gjerne fleire ta ein kikk på dei manglande artiklane som meta meinar at alle wikipediar bør ha. Også greit å ta ein kikk på dei viktigaste stubbane her. Hogne (nn) 12. mai 2008 kl. 21:40 (CEST)

Opphavsrettslige prinsipper og konsepter - Møte med jurist arrangert av NUUG[rediger kilde]

Høgskolen i Oslo i Pilestredet

Jeg siterer fra http://www.nuug.no/aktiviteter/20080513-opphavsrett/:

Norwegian Unix User Group (NUUG) inviterer til medlemsmøte i NUUG Oslo. Alle medlemmer og ikke-medlemmer er velkomne. Arrangementet er gratis. Etter foredraget (fra ca. 20:30) blir det sosialt samvær.
Tid:
Tirsdag 13. mai 2008 kl. 18.30
Sted:
Høgskolen i Oslo, Pilestredet 35.
Månedens tema er «Opphavsrettslige prinsipper og konsepter» med Kirill Miazine

Dette er et tema som også for oss er svært aktuelt. Haros 7. mai 2008 kl. 09:42 (CEST)

Burde vi lage en kalenderside for slikt? Det er lett at noe ramler av horisonten… — Jeblad 7. mai 2008 kl. 16:04 (CEST)
Signerer jeblad på det sterkeste, vanskelig å følge med overalt. En kalender over events hadde vært supert! — Flums { d | b | @ } 12. mai 2008 kl. 23:17 (CEST)
Sign Jeblad. Skal forresten dit. — Kagee 13. mai 2008 kl. 00:08 (CEST)
Så var det å finne ut hvilket auditorium man skulle til ... — Kagee 13. mai 2008 kl. 17:52 (CEST)
Følg strømmen fra inngangen. Husk å vifte med Wikipedia-flagget, så skal jeg vinke tilbake! :-) Haros 13. mai 2008 kl. 17:59 (CEST)
Fant dem. Har verken norske eller wikipediske flagg, men har grønn jakke og nesten-pigg om du føler for å vinke. — Kagee 13. mai 2008 kl. 18:20 (CEST)
Foredraget er publisert på video. — Jeblad 15. jun 2008 kl. 13:40 (CEST)

Infobokser[rediger kilde]

Er det noen som har noen insigninger om at jeg skriver om infobokser som bruker {{Infoboks}}-systemet til {{Infoboks start}}-systemet så snart jeg ser dem? Sammenlign dem på [5]Kagee 11. mai 2008 kl. 23:10 (CEST)

Kan du ikke ta vekk blåfargen med det samme? La også infobokser som er veldig spesialiserte være. --Nina 12. mai 2008 kl. 00:08 (CEST)
Hvilken blåfarge? Med spesialiserte - mener du farger? — Kagee 12. mai 2008 kl. 00:15 (CEST)
Den blålillafargen som er i toppen på standard infoboks og som er i dine to eksempler skjærer ofte imot bilder og bør erstattes men noe nøytralt f. eks.lysgrått. Om du ser denne fargen mot blåfargen i bildet så ser du kanskje hva jeg mener. Med spesialiserte mener jeg først og fremst kirkeboksene som det i sin tid var jobbet mye med. --Nina 12. mai 2008 kl. 00:31 (CEST)
Når {{Infoboks start}} ble satt opp var det planlagt at det skulle åpnes for en styling via skin-filene Mediawiki:Monobook.css, Mediawiki:Modern.css m.fl. (for øyeblikket åtte forskjellige skin), og et hovedpoeng var å unngå omfattende hardkoding av farger. Såvidt jeg husker ble dette satt opp med et meget forsiktig fargeskjema for å unngå den her typen problemer, og slik at en skulle unngå spesielle fargeskjemaer overhodet. Over noe tid har imidlertid dette sprukket og de gamle fargene er lagt tilbake. Disse er noe uheldige, og passer av og til svært dårlig sammen med det som er avbildet. Antakeligvis fungerer et relativt grått og kjedelig utlegg best fordi en da unngår å gjøre antakelser om hva billedmateriale som brukes. — Jeblad 12. mai 2008 kl. 07:13 (CEST)
Det var i første omgang standarisering (nydelig ord) jeg tenkte på, da noen infobokser er «hjemmelaget», og andre bruker et av 2 systemer. Utseende, klasser etc, kan dere deretter velg av hjertets lyst, bare ved å redigere noen maler. Apropos: Jeblad, du sa at «gallery»-delen av {{Infoboks start}} var ubrukt og / eller unødvendig, gjelder dette fortsatt? — Kagee 12. mai 2008 kl. 11:51 (CEST)
Det var noe som ble lagt inn for å kunne kombinere to grafiske elementer i toppen. Typisk vil en for en artikkel om et forhold i et land legge inn et riksvåpen, eller for en artikkel om noe i en kommune legge inn et kommunevåpen. Jeg tror at dette kan være kjekt uavhengig av om det er i bruk for øyeblikket, da spesielt kommuner er veldig opptatt av å bruke kommunevåpenet i sitt arbeid for å skape en visuell profil. Antakeligvis bør en også lage noe ala et kartelement. Dette kan brukes for å sette inn en markør i et kart, for eksempel på et kommunekart for å vise hvor et tettsted befinner seg. Det ekstra billdelementet for våpen vil da henge oppe til høyre, mens kartet er en ny type «rad». — Jeblad 12. mai 2008 kl. 14:17 (CEST)

infobx-classen har et behagelig, grått utseende. Kan ikke en admin samkjøre disse? — Kagee 13. mai 2008 kl. 14:31 (CEST)

Krig, fred, statistikk og slikt…[rediger kilde]

På vanlige servere har en noe som omtales som aksess logger. Vi logger ikke trafikken til våre servere, men den er estimert til å være noe slikt som 256.9 GB hver dag. Det tilsvarer en nokså romslig harddisk! — Jeblad 12. mai 2008 kl. 23:51 (CEST)

Gjelder dette nowp eller hele Wikipedia? Laaknor 12. mai 2008 kl. 23:52 (CEST)
Godt spørsmål; 1,188,345,600 http requests gir de tallene. Litt kontrollregning indikerer at tallene gjelder engelsk Wp. — Jeblad 13. mai 2008 kl. 00:15 (CEST)

Artikler om tull og tøys[rediger kilde]

Synes det er litt moro å sitte og se på siste endringer-siden nå og da, og ofte kommer jeg over nye artikler som bare er tull og tøys ... jeg har skjønt at man kan merke en mal med {{slett}} og så føre den opp på Wikipedia:Sletting, men er det en måte å merke artikler som ikke trenger diskusjon, slik at de blir slettet med en gang? ... eller blir disse tatt automatisk av administratorene her? Tenkte bare for å forsikre om at slike artikler ikke blir liggende lenge. --Døgenikt 13. mai 2008 kl. 13:22 (CEST)

{{hs}} bruker å hjelpe. Candyman777 13. mai 2008 kl. 13:23 (CEST)
Det stemmer. Men det er ingen vits i å bruke {{hs}} hvis artikkelen bare er noen minutter gammel. I 95 % av tilfellene blir artikkelen slettet uten at man trenger å sette på noen mal, og hvis man lar være å sette på {{hs}}, blir det stående i slettehistorikken hvem som har opprettet tullesiden, siden artikkelen da kun har én bidragsyter, noe som gjør det lettere å se i sletteloggen om noen oppretter mange tullesider og trenger å bli blokkert. - Soulkeeper 13. mai 2008 kl. 13:28 (CEST)
Da lærte jeg noe nytt og:) Mvh Fredrifj 13. mai 2008 kl. 14:18 (CEST)
Dette kommer da som regel ganske klart frem i historikken, så lenge man husker å skrive hurtigslett i redigeringsforklaringen. Hvis det da bare er én annen bidragsyter, trenger man ikke å lete noe som helst. Men for all del, jeg er stort sett enig! Hilsen Tpb 13. mai 2008 kl. 14:29 (CEST)

Mal:Prisvinner[rediger kilde]

Jeg reagerer litt på denne malen, som angir tidligere og senere mottagere av en gitt pris. Formuleringen er "Forrige vinner:" og "Tidligere vinner:". Efter min oppfatning mottar man en pris, man vinner den ikke. Det burde altså hete "Forrige mottaker:" og "Neste mottaker:", mener jeg. Noen innsigelser før jeg evt. endrer på malen? Asav 12. mai 2008 kl. 22:13 (CEST)

„Prismottager“ er et mye mindre brukt ord enn „prisvinner“. Igjen er det mer vanlig å motta en pris, så denne er litt tricky. Malen må i så fall flyttes i slengen. (Personlig ville jeg gått for „mottager“ med g ) H92 (d · b · @) 12. mai 2008 kl. 22:18 (CEST)
Bruker selv ordet "mottager", men vil ikke starte noen sprog-/språkdebatt. Imidlertid er jeg ikke sikker på hva du mener med at malen i så fall må flyttes. Om den "internt" fortsetter å hete "Mal:Prisvinner", spiller jo ikke det noen rolle for brukerne; selve navnet på malen er jo usynlig på nettsidene. Men det var kanskje ikke det du mente? Asav 12. mai 2008 kl. 22:27 (CEST)
For ordens skyld kan/bør malen flyttes, men det er en ubetydelig småting. Og jeg kan garantere deg at du ikke starter språkdebatt (eller sprogdebatt om du vil ;) ) hvis du skriver „mottager˘, da det også er „korrekt bokmål“. Det hadde også vært ok hvis det kun var lov på riksmål, da dette er Wikipedia på begge disse språkformer, så ikke begrens dine bidrag på grunn av språkform. Det er kun det å endre former som det uten videre ikke er bred aksept for. Jeg tror ikke det skal være så stort problem å bytte om, det er nok ingen fanesak for noen å ha prisvinner. H92 (d · b · @) 12. mai 2008 kl. 22:35 (CEST)
Jeg endret det, jeg, da jeg også synes det er mer passende. De som absolutt er imot, får tilbakestille meg, og ta diskusjonen videre på malens diskusjonsside. H92 (d · b · @) 12. mai 2008 kl. 22:38 (CEST)
Bare for å være litt vanskelig: Det har hendt at noen er blitt tildelt priser de ikke ville ha. Vi har også tildelinger der «mottaker» sitter i husarrest el. lign og dermed er forhindret fra å ta i mot rent fysisk. Da blir vel vinner et mere nøytralt uttrykk? (men ja, jeg er enig - vinner er ikke helt smakelig det heller) --Bjørn som tegner 12. mai 2008 kl. 22:55 (CEST)
Det er forsåvidt et poeng, Bjørn som tegner, (Sartre, Pasternak) men lar seg vel løse ved enten å presisere at prisen er avslått, eller simpelthen ved å "forfalske" en infoboks? Forøvrig gjelder vel innvendingen prinsipielt også "prisvinnere"? Det blir vel omtrent som å vinne 15 mill. i lotto og la være å heve premien? Asav 12. mai 2008 kl. 23:49 (CEST) EDIT: Ved nærmere eftersyn viser det seg at ordet "Vinner" ikke finnes i selve prismalen, men er lagt inn manuelt. Det må evt. gjøres med et søk/erstatt innenfor teksten med denne malen, men det overgår mine WP-evner. Er det en bot som må til? Asav 13. mai 2008 kl. 09:13 (CEST)
Man kan også ta en pris uten å motta den. Bokmålsordboken gir pristager, pristaker og prisvinner (men altså ikke prismottager eller prismottaker). Begge deler peker i retning av «pristager», som dermed ... tar prisen?  :) — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 00:04 (CEST)
Hvordan er det: TAR en regissør en kalkunpris? tar, vinner eller kåres man for pris som årets værst antrukne skuespiller? Vinner man en kaktus? «Eg berre spyr», som di seie heima på mine kanta - «svara får andre.» Fortsatt god helg. (;-()) --Bjørn som tegner 13. mai 2008 kl. 00:32 (CEST)
Your search - kalkunpris - did not match any documents. Og jeg som trodde jeg skulle finne ut hvilken pris Rema 1000 tok.  ;-) — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 00:46 (CEST)
Løses kanskje ved å gå fra suksesjonsboks til navigasjonsboks? Hilsen GAD 13. mai 2008 kl. 07:32 (CEST)

Ojsann. Jeg sjekket malen i sin nye form, og nå er det oppstått et nytt problem: Forrige/neste fungerer som det skal, men midt i står det fortsatt "Vinner" -- det blir litt for ukonsekvent. (Se f.eks. Ola Bauer. Jeg ber like godt H92 rydde opp; det er best at ikke alt for mange pusler med en mal, ellers blir det gjerne grøt. Asav 13. mai 2008 kl. 08:46 (CEST)

Det er lagt inn manuelt i teksten, og malen brukes utallige ganger. Spørsmålet er om vi skal bytte tilbake eller hva, og dermed kjøre en bot hvis vi bruker mottager. H92 (d · b · @) 13. mai 2008 kl. 13:54 (CEST)
Jeg la merke til det for sent. Vel, det får stå foreløbig. Jeg vet ikke om det er mulig å søke på/erstatte tekst bare innenfor gitte maler? Asav 13. mai 2008 kl. 16:46 (CEST)
Man kan kjøre bot ved hjelp av regexp, men det er ikke gitt at det er konsekvent skrevet opp, og da vil det miste effekten. H92 (d · b · @) 13. mai 2008 kl. 16:52 (CEST)
Det ville vel tatt det groveste, men man måtte nok gå gjennom sidene som bruker malen manuelt. Regexp er et farlig dyr. Men når det gjelder et begrep som "vinner: ", kan jeg ikke se at det kan gå så fryktelig galt -- famous last words ^^ Asav 14. mai 2008 kl. 09:50 (CEST)

Folk fra Aruba[rediger kilde]

Hva kalles disse? Ikke arubere, tydeligvis... Ssu 12. mai 2008 kl. 22:35 (CEST)

Arubanere? H92 (d · b · @) 12. mai 2008 kl. 22:37 (CEST)
Tja. Google gir 3 treff i alle fall... Ssu 12. mai 2008 kl. 22:54 (CEST)
Språkrådet har ingenting, så da er det vel «fritt fram». Den enste formen men Google-treff er «arubanere»; selv om det bare er tre treff tror jeg det vil være en trygg satsing, i og med at det passer med mønsteret til andre lignende ord. Jon Harald Søby 13. mai 2008 kl. 08:13 (CEST)
Engelsk bruker arubans og derfra er det vel kort vei til norsk arubanere og arubansk, som jeg har hørt brukt, men som ikke finnes i noen av ordbøkene jeg har. Men 100.000 innbyggere har vel også krav på en korrekt betegnelse? 91 13. mai 2008 kl. 11:31 (CEST)
Arubanere er nok det beste. Har forkastet arubanesere også siden sist ;-) Ssu 13. mai 2008 kl. 22:36 (CEST)
Og for å maksimere forvirrelsen oppgir Språkrådet arubisk. ;) H92 (d · b · @) 13. mai 2008 kl. 22:39 (CEST)

Den korrekte betegnelsen er «antillaner», altså en fra De nederlandske Antillene, som jo Aruba er en del av. Aruba er ingen stat, men en øy, så det vil bli det samme som å omtale trøndere for nordmenn i Trondheim-artikkelen. --Eivind (d) 14. mai 2008 kl. 10:22 (CEST)

Dette er litt feil. Aruba og De nederlandske Antillene er en del av Kongeriket Nederlandene. Om landene (der Aruba er ett) står det «De har en egen regjering og et eget parlament. Sammen danner de en føderasjon». Jeg vet ikke om dette er tilstrekkelig grad av autonomitet til å kalles arubaner? Ssu 14. mai 2008 kl. 14:15 (CEST)
Folk på en øy har jo ofte et eget demonym uavhengig av om øya er en selvstendig stat. Eksempler: averøying, finnøybu, gossing, herøyfjerding, hitterværing, etc. --Mollerup 14. mai 2008 kl. 14:24 (CEST)
Språkrådet foreslo antillanere, da Aruba inntil ganske nylig var en del av De nederlandske Antillene, og fordi folket som bor der av folkeslag er antillanere. Hva med «Aruba-antillanere» eller «antillanere bosatt på Aruba»? Språkrådet satte seg likevel ikke på bakbena mot bruk av ord som aruber eller arubaner. Mollerup: Det stemmer det, i hvert fall i Norge ... men så er det heller ikke galt å kalle en hitterværing for en nordmann, eller? --Eivind (d) 14. mai 2008 kl. 14:27 (CEST)

Hjertesukk!!!![rediger kilde]

Det hadde vært fint om en sjekket navn på grupper og artister før de settes til sletting. Jeg har forståelse for at ukjente band og artister må sjekkes opp, men når etablerte artister med en karriere bak seg havner der så gjøres det en for dårlig jobb. Ha forståelse for at nye bidragsytere ikke alltid vet hvordan en skriver en artikkel og sjekk alltid google etc. før en fører opp en artikkel. --Nina 13. mai 2008 kl. 12:57 (CEST)

Er det så ille om vi tar en slettediskusjon, da? Hvilket problem er det du prøver å løse? — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 13:30 (CEST)
Det er både uprofesjonelt og bortkasting av tid. Dessuten skal vi unngå å bite nykommere, noe jeg vil si en unødvendig slettenominasjon gjør. En annen grunn kan også være at slettediskusjonene vanligvis tar lang tid, noe som gjør at {{slett}} blir hengende på artiklene. Jeg er enig med Nina, her kan vi skjerpe oss. --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 13:36 (CEST)
Jeg føler meg litt truffet her :). Jeg førte opp en artist på WP:S pga jeg var usikker, og mente det var fint om dette ble tatt i plenum. Enig i at dette kan være en lettvint løsning, men på en annen side kan vi risikere å få artikler om artister som ikke er notable. En løsning kan være å bruke diskusjonssiden. Mvh Fredrifj 13. mai 2008 kl. 13:47 (CEST)
Selvfølgelig, om man har sjekket google etc. og gjort litt research før man nominerer, er det forsvarlig å nominere ... vi kan jo ikke drive etterforskningsarbeid til tusen :) --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 13:54 (CEST)
Tja. Uprofesjonelt? Vi er da vel amatører, i alle fall de fleste av oss. Og de artiklene som overlever slettediskusjonen ender opp med et mer profesjonelt utseende, så jeg er fristet til å vri på det og si at det er uprofesjonelt å la dem stå. Bortkastet tid? Hvis man er i stuss om noe, og ikke selv føler seg kompetent til å ta en avgjørelse, så er det vel ikke bortkastet tid å spørre om andres mening?
Men kanskje kunne man spørre om andres mening – og eventuelt få fikset artikkelen – uten å bite? — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 14:12 (CEST)
Når en artist med en karriere bak seg havner på slettesiden, er det ofte fordi artikkelen er en substubb eller suger på andre måter, og da hører artikkelen ofte hjemme på slettesiden uansett hvor kjent artisten er. IMNSHO. - Soulkeeper 13. mai 2008 kl. 14:19 (CEST)
Hovedgrunnen til at en artikkel havner på slettesiden er på grunn av at vedkommende som poster den der ikke kjenner til faget den omhandler. I tillegg virker det som en del biografier for kunstnere, forfattere og musikere og band blir satt til sletting utfra om noen liker eller ikke liker kunsten de lager, litteraturen de skriver ellmusikken de spiller. Denslags sletteforslag gir oss et ekstremt dårlig rykte. — Jeblad 13. mai 2008 kl. 14:23 (CEST)
Substubber bør merkes med substubb, artikler som suger bør ryddes i. Slettesiden burde egentlig være forbeholdt artikler hvis notabilitet er tvilsom. Og, Sidhekin, som det tidligere klart har blitt formulert: er du i tvil så er det helt ok, men du oppfordres til å ta et par google-søk først. Hvis du etter et slikt forsøk fortsatt er i tvil, kan du føre den opp. Enhver av oss er amatører, men Wikipedia blir oppfattet profesjonelt, og om vi ikke fortsetter å bli oppfattet som profesjonelle vil ikke folk lenger lese her. Man bør ta Ninas hjertesukk i beste mening, og ikke tillegge det meninger som ikke er ytret. --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 14:40 (CEST)
Det bør også fremgå av artikkelen at den som omtales er notabel. "NN er en norsk artist" vs. "NN er en norsk hip-hop-artist. Han ble internasjonalt kjent i forbindelse med at han var medvirkende på musikksporet til spillet Grand Theft Auto IV." ZorroIII 13. mai 2008 kl. 15:48 (CEST)
Ofte er det en slettediskusjon som skal til for å heve en substubb/dårlig artikkel til en helt ok artikkel. Vi har for mange artist-stubber som vi finner masse info om i en slettediskusjon, uten å legge tilsvarende info i artikkelen. I et dugnadsleksikon virker det litt rart. Det er vel heller ikke meningen at vi må google en artist for å finne ut om den har leksikalsk verdi - det skal vel fremkomme i artikkel, med referanser.
Jeg tror ikke slettediskusjoner er med på å svekke oss - det vil derimot mange svake artikler, og substubber. Mr. Hill 13. mai 2008 kl. 17:53 (CEST)
At vi bruker slettediskusjoner for å heve kvaliteten på substubber og dårlig artikler er egentlig lathet, og ikke det slettetaggen skal brukes til. At folk viser så stor uvilje til å ta et par google-søk før de slettenominerer noe, virker veldig rart ... hvor vanskelig kan det være? Slettenominering er i utgangspunktet biting, og burde ikke brukes før man har prøvd å redde artikkelen selv og rettledet nykommeren som opprettet artikkelen. Hva som kom som en vennlig oppfordring fra Nina burde også ha blitt mottatt som en vennlig oppfordring. Det er land å innta, og vi kan alle bli flinkere. Ja, det er et grunnleggende krav at artikler skal tilsi notabilitet, men de som hardnakket forventer at nykommere skal kunne dette kravet, bryter faktisk våre retningslinjer. Les Wikipedia:Ikke bit nykommere. --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 19:09 (CEST)
Uenig i at det er lathet å bruke slettediskusjoner til noe slettediskusjoner gjør skikkelig godt. Det er ikke alle som har forutsetningene til å «redde artikkelen selv», og det å rettlede nykommeren er heller ikke alltid og for alle like enkelt. Du kan ikke dele brukerne inn i nykommere, som naturligvis ikke skal bites, og ekspertene, som skal beherske alt: Jeg tipper de fleste av oss faller mellom de to ytterpunktene. — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 19:23 (CEST)
Om ikke lathet, så feil bruk. For oss er ikke slettediskusjonene noen stor sak, men den virker større for nykommere, og navnet tilsier ikke at det er en slags forbedringsportal (sier ikke at den ikke kan fungere sånn, men det burde ikke være så bevisst og en leilighet for nominering). Jeg eller andre sier heller ikke at alle må redde ting selv, men det blir oppfordret til å ta et par google-søk før du nominerer; det er to forskjellige ting, og sistnevnte oppfordring burde være veldig enkel å følge. Jeg deler inn mellom nykommere og de som ikke skal bite (ikke de som skal beherske alt). --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 19:32 (CEST)
Greit, jeg har vel overtolket «burde ikke brukes før man har prøvd å redde artikkelen selv og rettledet nykommeren som opprettet artikkelen». Men jeg heller fortsatt til at det å spørre om andres mening – og eventuelt få fikset artikkelen – ikke trenger være biting, og jeg syns det er uheldig om det legges opp til at det oppfattes slik. — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 19:49 (CEST)
Her må jeg nok si meg enig med Soulkeeper og ZorroIII i at det bør fremgå av artikkelen at den notabel. At man først kan merke artikkelen med opprydning eller en mal a.la. {{substubb}}, en:Template:Unreferenced eller en:Template:Refimprove (ikke oversatt ennå) er kanskje det beste. Å utbedre disse artiklene viler på de som vil beholde disse. Om det er misbruk å oppføre diverse artikler man lurer på til sletting er jeg ikke helt sikker på. Uansett, så har vi utvidet omfanget av hva som kan omtales ganske mye det siste året (før CD -> nå EP, før ikke uhørt -> nå mange nedlastinger o.a.). Derfor er det ganske greit at en del av grensetilfellene dras gjennom en slettediskusjon synes jeg. nsaa 13. mai 2008 kl. 23:19 (CEST)
Du har beveget deg langt vekk fra det opprinnelige temaet. Det er ikke holdbart å kreve av en nykommer at han/hun skal forstå referanse- og beviskravet, derfor skal vi først veilede dem før vi biter dem. Dette er en regel på Wikipedia, og folk har å følge dem. Altså: 1. Vi rettleder, 2. vi sjekker notabilitet selv og 3. vi slettnominerer for å be om andres hjelp der vi kommer til kort. Helt enig med Sidhekin at det er positivt å spørre andre om hjelp! Nina sier ikke at kravene til hva vi godtar skal være lavere, Nsaa, men at vi skal være flinkere til å sjekke notabilitet før vi nominerer for sletting. --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 23:32 (CEST)
Det med at kravene er lavere var en avsporing. Det har du helt rett i. Men vi er nok ikke 100 % enige. Vi kan kreve at artikler som skrives her inne oppfyller visse minimumskrav (som språk uten skrivefeil i hvert ord, hele setninger o.a.). Altså er det holdbart å kreve et visst minimum. Artikler skal stå på egne ben i utgangspunktet. Selvfølgelig skal vi ta oss av nykommere, men la oss ta et eksempel som nettopp har vært oppe til sletting og som kunne lett vært utbedret med et Google-søk: Artikkelen Gunnar Greve Pettersen (som nå er en fin artikkel) blir merket med uencyklopedisk 2008-04-27T14:39:00. Etter to uker uten at det skjer noe blir den merket for sletting 2008-05-12T12:12:13. Man burde kanskje merket den substubb istedenfor uencyklopedisk, men ellers så synes jeg det var greit å få en slettedisk. ut av det. Se på artikkelen etter slettingen ble foreslått ... Her var det heller ikke snakk å hjelpe en nykommer inn i varmen (om du da ikke definerer IP-adresser som det). nsaa 13. mai 2008 kl. 23:54 (CEST)
Jeg siterer fra WP:BITE: «Hvis du «dømmer» folk fordi de ikke kan våre regler og retningslinjer, bryter du retningslinjene selv!». IRL kan du ikke si til politiet at du ikke visste det var fartsgrense i Norge, men på Wiki kan du altså gjøre det. Med andre ord, vi kan ikke kreve av nykommere og IP-adresser at de skal oppfylle minimumskrav, og jeg vil si vi kan bli flinkere til å kommunisere og rettlede i steden for å slenge på maler av forskjellige typer. Her ønsker vi vel ikke å bli som en.wiki, hvor unreferenced settes på helt blindt? For øvrig full forståelse for slettediskusjonenes funksjon som forbedringsportal, og ser ikke så mye negativt i det, bortsett fra at det ikke er slettesidens opprinnelige formål. For at vi ikke skal snakke forbi hverandre: Jeg er sterkt for egeninnsats som f.eks. google-søking etc. for å hente kilder på en artikkels notabilitet, og sterkt mot tankegangen: Det er nykommerens jobb å bevise, hvis ikke sletter vi. Er vi enige? --Eivind (d) 14. mai 2008 kl. 00:12 (CEST)

(undent) Nei, det er artikkelens jobb, ikke nykommerens jobb. Jeg tror vi snakker langt forbi hverandre. Om vi «dømmer» noe, er det artikkelen, ikke «folk». Det er ikke nykommere og IP-adresser som skal oppfylle minstekrav – det er artiklene. Om en artikkel ikke oppfyller kravene, er det artikkelen som blir fikset eller slettet – ikke brukeren, eller for den saks skyld, brukerne: Det er ikke bare én bruker som har feilet om en artikkel om et verdig emne blir slettet. — the Sidhekin (d) 14. mai 2008 kl. 00:22 (CEST)

Ja og nei, men jeg tror vi legger dette dødt nå. Artikler skrives av brukere, og å kreve at alle retningslinjer oppfylles i en nyopprettet artikkel blir derfor feil. Personlig kommer jeg til å kjøre en hard kamp mot skjødesløs bruk av maler på nyopprettede artikler, og håper alle tar oppfordringen om å bli flinkere til å veilede nye brukere i steden for å bruke retningslinjer mot dem (det er ikke det de er til). Vi har ikke hatt for mye fokus på det å ikke bite, så der skal vi bli bedre. --Eivind (d) 14. mai 2008 kl. 00:41 (CEST)
Flott, det å gjøre det mulig for flere å bidra er fint. Wikipedia har ikke kommet dit den er idag ved å være elitistisk. Haros 14. mai 2008 kl. 00:59 (CEST)
Hvis jeg ser en artikkel som mangler referanser setter jeg selvfølgelig på {{trenger referanse}} el.l. uavhengig av når artikkelen ble opprettet eller av hvem. Det er en stor misforståelse å tro at dette er kritikk el.l. Dette er en av måtene artikler blir bedre. Det er veldig ofte mindre arbeidskrevnede å sette inn disse malene enn å jobbe med artikler selv, særlig når artiklene omhandler tema man ikke har så god kjennskap til eller der kildene ikke er åpenbare på nett. (det var en gang en artikkel om kaninhold eller lignende som burde vært hurtigslettet slik den stod i utgangspunktet. Etter mye om og men på slettesiden ble den relativt god) Men når det er sagt så er det selvfølgelig mye bedre å hjelpe folk tilrette, enn å oppføre seg destruktivt. Selv mener jeg at folk kan lære veldig mye av disse slettediskusjonene. De ser litt hvilke kriterier som gjelder, ser litt hva som skal til for å få en akseptabel artikel m.m. Ergo. så synes jeg slettingsforslag ofte kan være av det bedre. 14. mai 2008 kl. 10:36 (CEST)
Det er stor forskjell på hva som er kritikk og hva som oppfattes som kritikk. Tenkt på det at når du slenger på {{trenger referanse}}, så er det ikke sikkert brukeren i det hele tatt vet hva referanser er, hvordan de skrives inn, eller hva som menes? Dette vil da virke motsatt av intensjonen, nemlig at du står i fare for å skremme vekk nykommeren. Hva med å forklare på diskusjonssiden: «du skrev det og det, har du en referanse på det? Hvor har du lest det, i en bok eller på nettet? Hva er adressen? For å sette inn en referanse, gjør følgende»? En.wiki er ikke noe forbilde å følge. Kaninhold ble en fin artikkel, men det var ikke takket være den opprinnelige brukeren, som kun har våget seg inn på artikkelen én gang siden slettemerket kom på. --Eivind (d) 14. mai 2008 kl. 10:48 (CEST)
Nye koster i skriving av artikler er viktig, og jeg støtter Eivind og Nina på at vi bør prøve å møte de best mulig. Vi har vel alle syndet her, meg selv inkludert. Når en har holdt på her en stund så er det lett å bli «fartsblind», en ser ikke hvilket nivå en selv har kommet på og hvor lang tid det tok å nå det.
Med vår åpenhet, og ikke minst ved våre røde lenker, så oppfordrer vi jo alle og enhver til å kaste seg ut i redigering på dette nettstedet, da bør vi ikke være forundret om noen faktisk gjør det, men med varierende resultat. Det å prioritere å bruke noen minutter på en vennlig forklaring på en brukerside kan kanskje være skillet mellom å miste en bruker eller å få en ny tung bidragsyter. Og i stedet for å legge sider til sletting for å presse frem en utvikling (noe jeg selv og har gjort), så må det utvilsomt virke mer vennlig å bruke et par minutter på å google emnet, legge inn en ekstra setning og en kategori + en vennlig melding til hun/han som la inn artikkelen. mvh - Ulf Larsen 14. mai 2008 kl. 12:20 (CEST)

Terminologi for stabile versjoner[rediger kilde]

Jeg skal til å oversette MediaWiki-utvidelsen «Flagged Revisions», som er den som handler om stabile versjoner. Det er imidlertid en god del uttrykk der som er vanskelige å oversette sånn med en gang, så jeg vil gjerne ha forslag til hva de bør oversettes med. jeg lister opp orda her, med en forklaring på hva de faktisk betyr (i denne sammenhengen).

editor
Det ville være naturlig å oversette dette med «redaktør», men med tanke på de juridiske konsekvensene et redaktøransvar fører med seg så er nok ikke det det beste ordet å bruke. Editors er brukere som automatisk setter egne revisjoner til sighted (se nedenfor), og har noen ekstra rettigheter. Nesten som våre autopatrollers, pluss litt til.
reviewer
Brukere som kan sette revisjoner til sighted eller quality.
sighted
Betyr at en revisjon er fri for hærverk.
validate
Å sette en revisjon til sighted (er ikke helt sikker, men det er sånn jeg tolker det).
draft
Temmelig grei, «utkast», men andre forslag mottas med takk.
stable
En side som har revisjoner med enten sighted- eller quality-merke (tror jeg).
quality
Ganske grei. Er nivået over sighted, altså kvalitetssikrede artikler.

Jon Harald Søby 13. mai 2008 kl. 19:46 (CEST)

Autosjekket, sjekker, sjekket, sjekke, skisse, stabil, sikret.  :-S Okay, «utkast» og «kvalitetssikret» duger også.  :) — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 19:54 (CEST)
Nå fikk jeg bare lyst til å kalle det S-utvidelsen.... Fordel å ha litt ord som ikke kan forveksles med hverandre ;) Laaknor 13. mai 2008 kl. 20:01 (CEST)
Alternativ K: Autokontrollert, kontrollør, kontrollert, kontrollere, kladd, klarert, kvalitetssikret.  :) (Skjønt jeg holder fortsatt en knapp på «utkast» og «stabil», eller kanskje «stø».)
(I håp om at lettsindig bruker også kan finne korn.) — the Sidhekin (d) 14. mai 2008 kl. 00:14 (CEST)
Reviewer = anmelder
Sighted = sjekket
Validate = godkjenne
Draft = utkast/skisse
Tja, --Eivind (d) 14. mai 2008 kl. 10:13 (CEST)
I en del fagwikieer omtales rollen «editor» som skribent og rollen «reviewer» som veileder. Muligens fungerer anmelder like godt på Wikipedia for veileder indikerer noen som har ansvar for en annen bruker. Det kan også være vel verd å huske på at denne utvidelsen kan settes opp på et uttall forskjellige måter, og at det kan lages flere eller færre tilstander for artiklene. Modellen for engelsk og tysk Wp er for eksempel ikke sammenfallende. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 13:45 (CEST)

Søkefeltet[rediger kilde]

En kort periode fikk man opp forslag til hva man søkte på etter hvert som man skreiv inn ordet i søkefeltet. Nå ser det ut til at denne muligheten har forsvunnet igjen. Dette var en veldig praktisk ordning. Hvorfor forsvant den igjen? --Odd Eivind 13. mai 2008 kl. 20:06 (CEST)

Virker fint her, så den er ikke slått av. Zaarin 13. mai 2008 kl. 20:14 (CEST)

Noe er galt med et script? — Jeblad 14. mai 2008 kl. 13:08 (CEST)

Noe er seriøst galt med den brukersiden! — Jeblad 14. mai 2008 kl. 13:57 (CEST)
Spesialsiden Special:Newpages som tidligere kunne transkluderes inn slik at en kunne lage spesielle oversikter lager nå problemer når den brukes på denne måten. Sider som tidligere hadde en veldefinert boks med nye sider vil nå bli blanke. For å fikse problemet så kan en gå inn på diskusjonssiden til siden som blir hvit, åpne denne for redigering, endre navnerommet (typisk Brukerdiskusjon til Bruker) i url'en, trykke retur så en skifter til riktig side, deretter fjerne referanser til {{Special:Newpages}}. Siden kan også omtales som {{Spesial:Nye_sider}}. Etter lagring så vil siden normalt komme opp hvis det ikke er andre problemer i tillegg til dette. — Jeblad 14. mai 2008 kl. 14:33 (CEST)
Tror jeg har fulgt bruksanvisningen din til punkt og prikke, men får bare opp en blank side når jeg trykker return/enter etter å ha endret fra Brukerdiskusjon:Reinhardheydt til Bruker:Reinhardheydt. Altså små muligheter til å redigere egen brukerside. Reinhard Heydt 14. mai 2008 kl. 15:16 (CEST)
Det ser ut som om problemet er borte nå, så da er det nok en bug som er fikset! — Jeblad 14. mai 2008 kl. 16:02 (CEST)

Lenke til en.wikisource.org[rediger kilde]

Går det an å lage lenker til denne uten å bruke vanlig html-lenke? Altså en sånn wikisource-lenke. Litt sent nå, tror jeg går og legger meg HEH 13. mai 2008 kl. 23:42 (CEST)

Som en:WP:IW forteller oss: «[[s:På låven sitter nissen]]» gir «s:På låven sitter nissen». (WP:IW er dessverre noe helt annet.)
Ellers har du malene {{Wikisource}}, {{Wikisource1}}, {{Wikisource2}}, {{Wikikilden}}, {{Wikisource-de}} og {{Wikisource forfatter}}, for spesialiserte oppgaver. — the Sidhekin (d) 14. mai 2008 kl. 00:03 (CEST)
Og for å være enda litt mer spesifikk, siden det er en.wikisource.org du vil til: [[:en:s:Great Expectations|Great Expectations]] vil gi deg: Great Expectations. --Eivind (d) 14. mai 2008 kl. 10:07 (CEST)
... med et hopp innom enwiki. Test feks q:s:b:en:w:nn:sv:q:da:w:no:WP:T#Lenke_til_en.wikisource.org. ZorroIII 14. mai 2008 kl. 10:47 (CEST)
Er det det som er forskjellen på s:en:Great Expectations og en:s:Great Expectations? Visst er det det!  :) Småtullete, men morsomt! — the Sidhekin (d) 14. mai 2008 kl. 17:39 (CEST)
Den ene hopper til den norske wikikilden for derfra å hoppe til den engelske wikisource mens den andre hopper til enwiki for derfra å hoppe til wikisource. ZorroIII 14. mai 2008 kl. 19:40 (CEST)

Lars Saabye Christensen[rediger kilde]

Flyttet til Diskusjon:Lars Saabye Christensen#Nasjonalitet. - Soulkeeper 14. mai 2008 kl. 09:53 (CEST)

Lokalhistorie[rediger kilde]

Wikipedia nevnenes i forbindelse med Lokalhistorie-wikien her: http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=783&Itemid=1. nsaa 14. mai 2008 kl. 15:52 (CEST)