Borgerbrev

Borgerbrev fra 1817. Utskrevet til Iver Larsen Egenæs, höker. Side 1.

Borgerbrev var et dokument utstedt av byens myndigheter som beviste at brevets eier hadde løst borgerskap i byen. Det ble vanligvis stilt en rekke spesifikke krav for å få dette innvilget, og bare et fåtall av innbyggerne hadde borgerskap. Personer som løste borgerbrev (fikk borgerskap), fikk dermed del i byens privilegier med rett til å utøve «borgerlig» næring i byen, og plikt til å betale skatter og å fungere i byens mange offentlige verv.

Med kjøpstadsprivilegiene i 1662 - eneveldets byprivilegier med særretter for utvalgte innbyggere - kom ordningen med borgerskap, bestående av handelsborgere, håndverkere og skippere («borgerlige næringer»). Ordningen med borgerskap vedvarte for håndverkere og kjøpmenn helt til tidlig 1900-tall, mens «skipperborgerskap» vedvarte til 1958.

Ett eksempel er borgerbrev utstedt i Kristiansand til Rasmus Nielson Hellesund datert 21. april 1697, der han fikk rett til drive skipsfart, «bruge sin Trafique og Nering med at fare ved Søen, samt anden Smaa Handel».

I akademiske sammenhenger betegnet et (akademisk) borgerbrev det dokument som viste at en student var blitt immatrikulert ved et universitet.

Norge

I Norge ble borgerskap tildelt etter at den nye borgeren hadde avlagt ed til kongen og byens myndigheter, dvs. byrådet – senere magistraten – og betalt en avgift til bykassen. Vedkommende ble samtidig registrert i byens protokoll (for Bergen i borgerboken).

For Bergen sin del finner en borgerbrev i arkivet etter Bergen Magistrat som er oppbevart ved Bergen Byarkiv. Her finner en opplysninger om navn og fødested til den som søkte borgerskap, faget det ble gitt borgerskap i, lovhenvisning, skatteplikt, samt dato og årstall for gitt borgerskap. Regnestykket for betaling av borgerbrev er også oppført.

Eksterne lenker

• Borgerbrev - oppslagsverket oVe, artikkel av Åsta Vadset, Bergen Byarkiv.

Litteratur

• Bergens borgerbog. Kristiania, 1878-1923. 2 bind: 1550-1751 og 1752-1865.

Autoritetsdata