Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juni 2015

← Mai 2015 | Juni 2015 | Juli 2015 →

Juni 2015

Slaget ved Waterloo

Oversatt, redigert og gjennomarbeidet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag). Artikkelen dekker et viktig emne, med en solid grundighet. Detaljene er kanskje både en styrke og en svakhet for slike artikler? Ulf selv ønsker artikkelen vurdert som Anbefalt. Jeg er usikker, og holder døren åpen for at dette kan være et UA-arbeid. Hva tenker dere? Det er i alle fall en usedvanlig solid AA-artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 19:50 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 19:50 (CEST)
2. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. jun. 2015 kl. 13:36 (CEST)
3. For Ranværing (d) 7. jun. 2015 kl. 17:57 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 19:50 (CEST)
2. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. jun. 2015 kl. 13:36 (CEST)
3. For Ranværing (d) 7. jun. 2015 kl. 17:57 (CEST)

Kommentarer

Vedrørende selve oversettelsen og videre arbeide med artikkelen, så sjekk gjerne artikkelens diskusjonsside, jeg har satt opp endel punkter der.

Selv om jeg har fjernet endel jeg anser som lite essensielt stoff ved oversettelsen så er artikkelen uansett ganske lang. Generelt synes jeg lange artikler kan forsvares, så lenge de har et innhold som kan være av interesse for noen og gitt at ingress og innholdsfortegnelse gir god oversikt. Jeg har lagt endel arbeide ned i begge i forhold til samme i artikkelen på engelskspråklig Wikipedia. Bemerk at det er tilgjengelig en svært god bok om slaget, John Keegans bok om (Store slag, slik soldatene opplevde dem, Ebok fra bokhylla.no - anbefales sterkt.

Når det gjelder anbefalt eller utmerket, så synes jeg anbefalt holder, jeg er amatør i dette og det er en svært kompleks materie. Jeg håper flere leser grundig gjennom, dels fordi jeg allerede har avdekket minst en større feil (dobbelt dekning av samme hendelse) i oversettelsen og dels fordi hva jeg har rettet, forkortet og føyd til kan ha skapt nye feil. Jeg synes stadig det er saker jeg finner her som kan forbedres, og da holder det for min del med om den etter nøye vurdering kan passere som anbefalt artikkel. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 20:18 (CEST)

Svært solid og gjennomarbeidet artikkel. Norske navn på regimenter og militære avdelinger er selvsagt en utfordring så lenge vi ikke har egen artikkel om disse særemnene, men synes ikke det var plagsomt her. Litteraturlisten er svært lang, og vil kanskje se mer overkommelig ut i to spalter? Jeg tenderer selv til å skrive «etterhvert», men retteprogrammet i Word endrer til «etter hvert», så who knows. Noe annet, hvis Ulf er interessert i å bli ekspert på Tordenskjold har jeg to tunge bøker jeg har arvet i emnet. Det er en spillefilm på trappene om sjøhelten. --Finn Bjørklid (diskusjon) 6. jun. 2015 kl. 13:36 (CEST)

Når det gjelder navn på de ulike militære enhetene er det absolutt et tema åpent for diskusjon. Jeg tror jeg har lagt meg ganske nær hva Bjørnskau har gjort i sin bok, uten å oppheve han til noen guru. Absolutt åpen for to spalter for litteraturlisten, men usikker på hvordan det kan gjøres, om noen har gjort det før så legg det gjerne inn her. Sjekket «etterhvert» og det ser ut som en klar feil, finner det ikke i bokmålsordboka og nettstedet korrekturavdelingen.no har det på listen over vanlige skrivefeil. Takker for tilbudet om Tordenskjold, men første verdenskrig er øverst på listen og vil nok ta noe tid. Takker for gjennomlesing og gode kommentarer! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2015 kl. 19:11 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. jun. 2015 kl. 20:37 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mummitrollet

Siden jeg startet å jobbe med Bokklubbens Barnebibliotek i 2012, med tanke på å gjøre det til en God Liste, har fire av artiklene på den lista blitt AA: Egner, Vestly, Prøysen og Hopp. Dette blir eventuelt den femte, og jeg har planer om et par dykdykk til før liste-artikkelen er ferdig.

De fleste i Norden har et visst inntrykk av Mummiuniverset, men etterhvert som jeg har lest meg opp og skrevet denne artikkelen og artiklene om enkeltbøkene og -figurene, ser jeg at mange har de styrende inntrykkene fra barnetv-mummi – med jevne, muntre typer. De opprinnelige bøkene er annerledes, med innslag av katastrofefrykt og disharmonier. Det har vært hyggelig å kunne bruke relevant faglitteratur for å løfte hele artikkelsuiten.

Et moment som jeg ikke er riktig enig med meg selv om, og som gjerne kan diskuteres i løpet av kandidatprosessen: Bør denne hovedartikkelen om mummiuniverset ligge på oppslagsordet for hovedpersonen, eller burde det vært laget en egen oversiktsartikkel med tittel f.eks. Mummibøkene? Det er noen logiske fordeler ved å la artikkelen Mummitrollet faktisk handle om bare ham, og ikke om alt rundt. På den annen side er det også fordeler ved å ikke konstruere artikkeltitler, men la stoffet ligge der leseren forventer å finne det. M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2015 kl. 22:42 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2015 kl. 22:42 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 5. jun. 2015 kl. 05:58 (CEST)
3. For Kjersti L. (diskusjon) 7. jun. 2015 kl. 16:01 (CEST) ja, det er vel ikke noe å lure på, egentlig! :)
4. For Ranværing (d) 7. jun. 2015 kl. 17:57 (CEST)
5. For Til tross for livslange mummitraumer ;) Mvh 3s (diskusjon) 8. jun. 2015 kl. 21:15 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 10. jun. 2015 kl. 07:51 (CEST)
7. For H@r@ld (diskusjon) 10. jun. 2015 kl. 22:48 (CEST)

Kommentarer

Har ikke lest hele artikkelen, og må for ordens skyld nevne at dette er et område jeg ikke har store kunnskaper om. Artikkelens første setning gir meg et inntrykk av at den handler om en karakter av mumiene som heter Mumitrollet, mens artikkelen i realiteten omhandler alt annet, noe som egentlig bare gjør forvirrelsen stor. For å sammenligne: Hvis man lager en artikkel kalt Langbein, åpner ingressen med en omtale om Langbein, og fortsetter resten av artikkelen med å omtale alle figurer i Disney-universet og livet i Andeby, så er det sikkert en god artikkel om Disney-universet, men det er vel neppe å anbefale at den ligger under navnet Langbein. TorbjørnS (ʦ) 4. jun. 2015 kl. 23:04 (CEST)

Jeg skjønner hva du mener, Torbjørn. (Selv om det er nærliggende med et motstpørsmål, siden du nevner Disney: bør artikkelen Donald Duck handle om bare Donald, eller om hele familien og livet i Andeby?). Som du sikkert har sett, har jeg invitert til diskusjon om dette ovenfor her. Mener du at artikkelen/teksten bør flyttes til oppslagsordet mummibøkene, eller har du et annet forslag? Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2015 kl. 23:45 (CEST)

Hvis artikkelen om Donald Duck er ment å være en artikkel om figuren Donald Duck, så mener jeg den i hovedsak bør handle om Donald Duck. Selvsagt må alle «vennene» og slekt sikkert nevnes i en sammenheng også, men ikke dominere artikkelen (de fleste andre figurene vil også i den sammenhengen «fortjene» en egen artikkel. Hvis 20 figurer i Donald-universet har egen artikkel, og alle skulle omtale «alt rundt», blir det mye smør-på-flesk til slutt). Hvis artikkelen handler om bladet Donald Duck, må den handle om bladets historie etc, og selvsagt gi en omtale av figurene som er med i bladet. Nå er jeg mer informert om Donald-universet enn om mumi-universet (husker svært lite fra det jeg leste av bøker og så på tv fra Mumidalen), så jeg kan ikke gi noe godt svar på hvor den eventuelt burde flyttes, men hvis den flyttes bør kanskje ingressen tilpasses (for som sagt får jeg et inntrykk av at artikkelen omhandler en spesiell mumi, altså en som heter Mumitrollet). Har som sagt ikke gjort annet enn å skumme over artikkelen, og jeg mener ikke at artikkelen ikke er god, men at problematikke tittelemne og det artikkelen omtaler ikke er noe man bør anbefale, i den grad en anbefalt artikkel skal gi brukere en pekepinn på hvordan en artikkel bør se ut. TorbjørnS (ʦ) 5. jun. 2015 kl. 00:05 (CEST)

Svensk, finsk, engelsk og seks andre språkversjoner har separate artikler om figuren Mummitrollet og universet Mummiene / Mummitrollene (jfr. svensk tittel). Jeg synes det er en god ide, ikke minst med tanke på at vi har 28 artikler i Kategori:Mummitrollet, deriblant en rekke artikler om andre av figurene. Ev. kan man benytte parentesform(er), f.eks Mummitrollet (figur). - 4ing (diskusjon) 5. jun. 2015 kl. 10:38 (CEST)

Godt innspill fra 4ing. Hvis vi sammenligner med Harry Potter og Harry Potter (figur), så ser vi at oversiktsartikkelen ligger på hovedpersonens navn. Det er antagelig den artikkelen de fleste forventer å finne der. Så skal jeg prøve å lage artikkelen Mummitrollet (figur), og legge på en topphenvisning som ved Harry Potter, og ordne iw. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jun. 2015 kl. 10:59 (CEST)

Flott å få en Mummi-artikkel. Ang. tittel: At folk venter å finne en artikkel om Mummiuniverset under "Mummitrollet" kan vel løses med omdirigering til en EVENTUELT annen tittel? Ellers: Litt spesielt å kalle det tykke trollet en hovedPERSON. I Ole Brumm-artikkelen har du valgt hovedFIGUR. Det synes ihvertfall jeg er bedre, selv om M. har en tydelig personlighet! Jeg synes det bør stå - tidlig - hva M. heter på det opprinnelige språket, svensk - og AT det opprinnelige språket var svensk. Jeg mener å ha lest at det var endel uenighet når det gjaldt det norske navnet, men det har jeg ingen kilder til. Leser grundig senere. Kjersti L. (diskusjon) 5. jun. 2015 kl. 11:09 (CEST)

Da har jeg lest - og kanskje lært (hvis jeg husker), og jeg har noen kommentarer. Jeg endret de tingene jeg turde, men disse tingene må hovedforfatter vurdere selv:

• Ettersom Janssons eks-forlovede har fått med to titler, synes jeg Pietilä også kan få minst én, men jeg vet ikke om det skal stå grafiker, kunstner eller noe helt tredje.
• Det er en litt merkelig kobling av to sitater innenfor ett sett klammer, såvidt jeg kan se. "Med den boken ..." der er det henvist både til ref nr 18 (Hagemann) og nr 6 (Ørjasæter)
• Er Mummihuset et egennavn?
• Første gang Finlands (for jeg antar det er den) nasjonalopera nevnes, står det bare "nasjonaloperaen". Fullt navn og lenke kommer først litt senere.
• Angående de 2000 tegningene og skissene: Janssons? Ikke helt innlysende, ettersom flere har tegnet gjengen.
• Det står hvor mange språk tegneseriene er oversatt til, men bøkene? Kjersti L. (diskusjon) 7. jun. 2015 kl. 16:06 (CEST)

Da er alle seks kulepunktene fulgt opp, Kjersti. Takk for sedvanlig grundig lesning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jun. 2015 kl. 20:26 (CEST)

Jeg veit ikke om jeg liker at det første bildet i artikkelen bare er av forfatteren og ikke av selve trolla. Er ikke kanskje dette bedre? Haakon K (diskusjon) 10. jun. 2015 kl. 07:51 (CEST)

Dette var forresten en veldig interessant artikkel å lese. Den verdenen inneholder visst mye mer enn det vi som kun har sett barne-tv-serien, har fått inntrykk av! Haakon K (diskusjon) 10. jun. 2015 kl. 07:55 (CEST)

Jeg byttet tilbake til bildet du foreslo, Haakon. Avveiingen mellom de to bildene er at det ene viser mummifigurene, mens det andre er 8-10 år nyere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2015 kl. 10:15 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 17:49 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Egg

Vi er mange kompetente amatører her på Wikipedia, men det er ekstra stas når kyndige folk som Petter Bøckman (diskusjon · bidrag) bidrar på nøkkelartikler innenfor sitt eget fagfelk, biologi. Jeg kjenner ikke fagfeltet godt nok til å se hvor det eventuelt burde vært supplert eller nyansert, men tenker at dette er en UA. M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 16:50 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 16:50 (CEST)
2. For --Trurl (diskusjon) 15. jun. 2015 kl. 22:28 (CEST)
3. For. Haakon K (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 06:58 (CEST)
4. For Ctande (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 14:01 (CEST)
5. For - Med god margin. --- Aldebaran (diskusjon) 19. jun. 2015 kl. 23:37 (CEST)
6. For - Ranværing (d) 20. jun. 2015 kl. 20:09 (CEST)
7. For - Bjoertvedt (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 19:14 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 16:50 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun. 2015 kl. 18:46 (CEST)
3. For Ctande (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 14:01 (CEST)
4. For - Kanskje en "Se også"-lenke eller en setning i avsnittet "Egg i kulturen" om påskeegg? Mvh. --- Aldebaran (diskusjon) 19. jun. 2015 kl. 23:37 (CEST)
5. For - Ranværing (d) 20. jun. 2015 kl. 20:09 (CEST)
6. For - Bjoertvedt (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 19:14 (CEST)

1. Nøytral Imot. Se kommentar nedafor. Haakon K (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 06:58 (CEST)

Kommentarer

Jeg er naturligvis ikke helt uhildet når det gjelder denne artikkelen, men det eneste jeg eventuelt ser mangler er noen ord om kostnadene ved å produsere egg versus spermier, og skjevhetene i seksuell seleksjon dette medfører. Hvorvidt dette er relevant for denne artikkelen synes jeg folk utenfra fagfeltet bør vurdere. For meg er det litt for lett å la emnet skli ut til å dekke hele biologien. Petter Bøckman (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 16:56 (CEST)

Jeg la inn et par setninger, kan strykes om det faller utenfor temaet. Petter Bøckman (diskusjon) 15. jun. 2015 kl. 13:12 (CEST)

Godt å se en biologiartikkel med skikkelig innhold. Den er kanskje litt kort for utmerket? Jeg er bare amatør, men prøver med et par kommentarer:

• Ikke alle partenogenetiske arter er diploide. Noen øgler i slekten Cnemidophorus [1] og pinnedyret Bacillus lynceorum [2] er for eksempel triploide.
• Alle befruktede eggceller, hos både planter og dyr, kalles zygoter. Teksten kan misforstås så leseren tror at zygoter bare finnes hos placentale pattedyr. --Trurl (diskusjon) 15. jun. 2015 kl. 22:28 (CEST)

Takk for tilbakemelding, lagt inn nå!

Hva gjelder lengde har jeg med vilje laget den ikke alt for lang. En god artikkel er ikke nødvendigvis lang, jo lenger en artikkel er jo mindre er sannsynligheten for at noen gidder å lese den (hvor mange har for eks giddet å lese hele en:Winston Churchill på engelsk Wikipedia?). En god artikkel må jo være leselig. Jeg har forsøkt å holde artikkelen konsis, og har flyttet en del av materialet over i andre underartikler, for eksempel fosterutvikling og cellekløyving. Petter Bøckman (diskusjon) 16. jun. 2015 kl. 12:15 (CEST)

Artikkelen er en klar AA etter språkvask. Hvert avsnitt er imidlertid veldig overfladisk; et godt eksempel er seksjonen «Eggleggende og levendefødende», hvor hver type som nevnes, kun beskrives av noen få setninger uten at det fins noen utdypende artikkel. Det er også bare å ta en titt på den engelske artikkelen, så ser man flere ting som burde vært med, blant annet noe om farge, skalltype, form og bruk av egg i ulike kulturer. Jeg mener derfor artikkelen fremdeles er ganske langt fra UA. Haakon K (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 06:58 (CEST)

Jeg er ikke så lysten på å lage artikkelen for lang, men jeg kan godt lage en utfyllende artikkel om ovovivipari og vivipari. Eggleggende er jo dekket opp i denne artikkelen. Bruk av egg i ulike kulturer går alle alle nesten utelukkende på hønseegg. Bør det være med her, eller er det stoff for andre artikler? Farge på egg handler bare om fugleegg. Jeg er litt usikker på om jeg skal vie et helt kapittel til fugleegg. Jeg har forsøkt å holde artikkelen generell for hele dyreriket uten å grave meg ned i enkeltgrupper.

EDIT: Jeg har lagt inn litt om farge på egg. Petter Bøckman (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 09:58 (CEST)

Forøvrig en stor takk til Ranværing og Haakon K for grundig språkvask! Petter Bøckman (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 08:42 (CEST)

Det med utfyllende artiklers mest tjenlige lengde og grundighet er noe man vel i praksis ikke vil ende opp med fullkommen konsensus om. Encyklopaedia Britannicas 'Macropaedia-del (trykket utgave) og i grunnen de fleste eldre leksikonflaggskip kan ha svært lange artikler. Litt slik er det også på engelsk wikipedia. Men det er ikke slik på tysk.

Jeg heller vel personlig mer og mer i tysk retning - skjønt avhengig hva tematikken er. (Vi er jo også godt kjent at noen som ikke helt liker det som måtte stå, gjerne vil sparke det over og inn litt inn i usynliggjøringen i en "utdypende" artikkel nærmest av ideologiske grunner. I en artikkel om egg - som vel i liten brad berører Midt-Østen eller global oppvarming - skulle ikke dette værte en problemstilling...)

Jeg vil derfor foreslå at dersom det er sterke meninger om at ting ikke er utdypende nok i denne artikkelen, åpnes en utdypende artikkel (og at den som gjør det sørger for at det ikke bare blir en ren repetisjon men i det minste i faktum og volum virkelig en utdypelse -- den trenger ikke å være en "anbbefalt" eller "utmerket" artikkel, kan til og med være en stubb).Ctande (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 14:16 (CEST)

Jeg har ingen dypere ideologiske forhold til egg. Mine anfektelser er mer av praktisk art. Alt i biologien henger sammen. Det burde være fullt mulig å skrive en 300 siders lærebok om biologi med egg som strukturerende ramme (litt upraktisk, men mulig), men da ville jeg forfattet et Wikibok, ikke en artikkel. Denne artikkelen er i sin nåværende form mest lik en "summary-artikkel" (et ganske kjent fenomen innenfor mitt fagfelt), der kunnskap fra flere felter eller mye forskning fra et felt er oppsummert. Det er bakgrunnen for at denne kanskje føles litt overflatisk.

Jeg har tenkt litt mer på Haakon Ks kritikk, og han har naturligvis helt rett i at denne artikkelen har noen mangler. Som sagt, biologien kan utvides i uendelige, men jeg er biolog og har neglisjert kultur fullstendig. Artikkelen trenger noen ord om egg som symbol. Petter Bøckman (diskusjon) 18. jun. 2015 kl. 21:14 (CEST)

Litt mer finspikking. Både hovedartikkel vivipari og ovovivipari er opprettet (den siste vil trenge litt kjærlighet, men den for duge for nå), og jeg har utvidet artikkelen med litt kultur. Bedre? Petter Bøckman (diskusjon) 19. jun. 2015 kl. 23:15 (CEST)

Jepp! Jeg har strøket motstemmen. Haakon K (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 01:41 (CEST)

Tillegg

Artiklene ovipari, ovovivipari og vivipari er opprettet. Disse burde nå fylle de den funksjonen Haakon K helt korrekt etterlyste. Sammen med cellekløyving, fosterutvikling og larve mener jeg nå at denne artikkelen utgjør en ganske utfyllende hele som en introduksjon til forplantningsbiologien. Petter Bøckman (diskusjon) 24. jun. 2015 kl. 21:28 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. Haakon K (diskusjon) 30. jun. 2015 kl. 05:30 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ulm-felttoget

Et slag under Napoleonskrigene som ga stor uttelling for den franske siden; for ettertiden er det vel like viktig at manøvrene som ble brukt her regnes som strategisk banebrytende. Hovedbidragsyter Ulflarsen (diskusjon · bidrag) har oversatt fra engelsk. M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 16:40 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 16:40 (CEST)
2. For --Trygve N (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 19:18 (CEST)
3. For 3s (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 22:18 (CEST)
4. For Ctande (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 16:45 (CEST)
5. For Erik F. 22. jun. 2015 kl. 23:55 (CEST)
6. For Ranværing 23. jun. 2015 kl. 04:06 (CEST)
7. For Haakon K (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 20:31 (CEST)

Kommentarer

Et flott arbeid, som kan anbefales! Artikkelen bygger velskrevet og naturlig opp mot slaget ved Ulm. På tysk finnes det ikke noen parallellartikkel, men det finnes artikler som Schlacht bei Ulm og Schlacht bei Elchingen, som altså er deler av felttoget. I sistnevnte artikkel fremgår at dette var den største trefningen under felttoget, og det kunne kanskje kommet enda bedre frem i kandidatartikkelen - til overveielse. Artikkelen roper på en artikkel om Karl Mack von Leiberich, så kanskje..? Ulm er uomtvistelig en by i landskapet Schwaben, men jeg lurer på om vi i denne sammenhengen skal kalle den en schwabisk by. Det finnes schwabiske landskaper (meget vakre), schwabiske alper (ikke altfor høye), schwabisk alder (40 +), men Schwaben er ikke noe politisk-geografisk begrep, så jeg ville strøket det her. Eventuelt erstattet det med Baden-Württemberg. Det er viktig og korrekt å opplyse at Ulm lå i Bayern den gangen, ettersom den i dag altså ligger i Baden-Württemberg, men fortsatt på samme sted langs Donau. Anbefales kan også den!--Trygve N (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 19:18 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Haakon K (diskusjon) 30. jun. 2015 kl. 05:30 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over Tysklands finansministre

Dette er et nytt solid bidrag om tysk politikk fra Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), som tidligere har vært hovedbidragsyter til bl.a. Tysklands politiske system og Liste over Tysklands forsvarsministre. Det er mer enn ei liste forsåvidt som det også inneholder elementer av forvaltningshistorie og tysk statsform. Ryddig gjort, og lett å anbefale. M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:22 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:22 (CEST)
2. For 3s (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 22:38 (CEST)
3. For Erik F. 23. jun. 2015 kl. 00:01 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 00:15 (CEST)
5. For Ranværing 23. jun. 2015 kl. 04:06 (CEST)

Kommentarer

Er det ikke noe som ikke er helt rett med dette: «Under Wienerkongressen, etter Napoleonskrigene, oppsto det tyske forbund. Preussen deretter gikk først for seg selv, men vokste snart inn i det tyske fellesskap og tok etterhvert en ledende rolle.» Kom Preussen etter inn i forbundet, gikk de ut av det for å gå for seg selv, og så komme inn eller er det noe annet jeg burde se som jeg ikke ser? Mvh 3s (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 22:34 (CEST)

Veldig imponerende! Siden mye vil ha mer, fikk jeg lyst på en oversikt over finansansvarlige i Det allierte kontrollrådet, om de hadde noe slik. Det er ikke finansministre i Tyskland, men fråtseren i meg får uansett lyst på det. Dette er selvsagt ikke noe som må dekkes for å få en For fra meg, og det er ikke en gang sikkert at slike fantes eller bør inn i listen om de fantes. Jeg blir bare «blendet» av glansen. ;) Mvh 3s (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 22:38 (CEST)

Ad spm. 1 fra bruker:3s: Takk for godt spørsmål! Mitt forsøk på svar ligger i den endringen jeg akkurat postet.--Trygve N (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 09:11 (CEST)

Supert! Nå ble det klokkeklart, slik at til og med jeg forstod det. Mvh 3s (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 09:24 (CEST)

Har begynt å se gjennom artikkelen og ser bra ut så langt. Jeg synes dog at ingressen er i korteste laget, foreslår at den utvides med et par-tre setninger så den gir en reell oversikt over emnet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 20:54 (CEST)

En detalj i ingress, finansdepartementets hus er lenket til Detlev Rohwedder-huset, direkte til en seksjon der. Mener å huske at vi ikke lenker til seksjoner (fant det ikke i hjelpetekstene og ikke sikker på at jeg husker rett). Noen andre som vet? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 21:03 (CEST)

Nok en detalj i ingressen, den har en referanse og ideelt sett så bør vi vel unngå det, dvs. ingressen bør kun sammenfatte det som står ellers i artikkelen og referanser bør følgelig plasseres i hoveddelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 21:26 (CEST)

Denne setningen: «Den franckensteinske klausul ble opphevet i 1904 under finansminister Hermann von Stengel (lex Stengel).» For en jurist er det vel innlysende hva «lex Stengel» impliserer, men det hadde kanskje vært greit å ha en forklaring? Ser at vi allerede har artikler om Lex superior og Lex posterior, kanskje det er mulig å legge inn noen ord om det i en artikkel og lenke til den? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 23:02 (CEST)

Lex Stengel er en lov som har fått sitt navn etter initiativtakeren von Stengel (i tråd med vanlig navneskikk; sammenlign med f.eks. Lex Nygaardsvold og De Castbergske barnelover). Realinnholdet i loven er antagelig det som allerede står i denne setningen, og litt mer utdypende i biografien Hermann von Stengel. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 08:44 (CEST)

Litt kjedelig at vi ikke har bilde av samtlige finansministre. Det er jo ikke noe som stopper artikkelen fra å bli god liste, men jeg har uansett lagt en kort melding om det på diskusjonssiden for tilsvarende artikkel på tysk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 23:26 (CEST)

Om opprinnelige tyske navn i parentes: Virker som det ikke er helt systematisk, noen ganger står de i kursiv, andre ganger ikke. Jeg synes ikke kursiv er nødvendig, derimot pleier jeg å angi at det er tysk, slik jeg la inn i ingressen - Tysklands finansminister (tysk: Bundesfinanzminister/in) - men det er kanskje unødvendig i en liste over ministere fra språkområdet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 23:39 (CEST)

Ser at Eugen Schiffer er oppført både i første og andre liste, noe som avviker fra tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia, der oppgis det også at han kun hadde vervet i en kort periode i 1919, mens det her står fra 1918 til 1919. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 23:51 (CEST)

Ser at Heinrich Brüning er nevnt i tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia. Han hadde vervet ekstremt kort, kun seks dager, men er altså nevnt der. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 23:55 (CEST)

Ser at Werner Müller er nevnt i tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia. Han hadde vervet kort og i parentes står angitt kommissarisch, men er altså nevnt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 00:05 (CEST)

Jeg vil fraråde at vi fører opp alle konstitueringer på lista. Dette er en type diskusjon vi har vært innom tidligere for slike lister (se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over USAs utenriksministre), og konkludert med at konstituerte skaper støy, unødvendig volum og skygger for de som reellt preget embetet. Når det gjelder Heinrich Brüning var han rikskansler i 1930, og bestyrte altså departementet i seks dager i en overgang mellom to statsråder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 08:44 (CEST)

Greie tilbakemeldinger. Det eneste jeg vil anføre er at jeg synes vi bør ha noe generelt om lex+navn. Det bør ikke være en egen artikkel, men nevnes og ha en omdirigering til artikkelen det nevnes i. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 11:11 (CEST)

Takk for kritisk lesning! De redigeringsmessige innvendingene fra Ulf Larsen, har jeg prøvd å ta til følge. Når det gjelder Brüning og Werner Müller har jeg også sett at disse er oppført på den tyske listen, men uten noen referanser. Müller er ikke oppført som minister på finansdepartementets hjemmeside. På nettstedet til hans nåværende arbeidsgiver nevnes hans tid som næringsminister, men ikke som finansminister, se referansen i artikkelen om ham. Müller sto lenge på den norske listen, men jeg tok ham ned. Med hensyn til Brüning så fremgår det av Datenbank der deutschen Parlamentsabgeordneten, basert på parlamentsalmanakker og håndbøker fra 1867 til 1938 at han var rikskansler og at han i en periode ivaretok utenriksministerens oppgaver, se lenken på den tyske artikkelen om Brüning. Det står intet der om at han har vært finansminister. Når det gjelder bilder har jeg «tømt» de tyske artiklene og overført til commons bilder som ikke sto der fra før, men jeg er enig i at det burde vært bilder av samtlige. Schiffer er uteglemt som statssekretær på den tyske listen. Jeg viser til den referansen jeg har lagt inn ved hans navn i denne perioden. Dette var etter keiserens abdikasjon under Ebert, som ledet Rat der Volksbeauftragten. Schiffer var forsåvidt ingen keiserlig statssekretær, men jeg har ikke sett for meg opprette enda en rubrikk, men kanskje burde vi det? Så langt foreløpig.--Trygve N (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 15:58 (CEST)

Ad spm. 2 fra bruker:3s: Jeg har forsøksvis omtalt oppbygningen i Kontrollrådet, og det fantes det ingen særskilt finansminister. --Trygve N (diskusjon) 24. jun. 2015 kl. 21:11 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. Haakon K (diskusjon) 30. jun. 2015 kl. 05:31 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sigourney Weavers filmografi

Ny filmografi-liste fra unge & lovende Torfilm (diskusjon · bidrag). Den er laget i tråd med den best practice som Torfilm selv har vært med på å utvikle gjennom Natalie Portmans filmografi, som ble GL i februar. Sånn sett bør dette være en enkel og ukontroversiell GL-kandidat. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:34 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:34 (CEST)
2. For 3s (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 22:22 (CEST)
3. For Ranværing 23. jun. 2015 kl. 04:06 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 16:21 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 20:33 (CEST)

Kommentarer

Ser ut som en grei artikkel, men jeg stusser litt på tittelen. Med det som er listet så blir det vel noe misvisende å kalle det filmografi? I tillegg til film er det fjernsyn, videospill og teater. Hva med å kalle det Verksliste for Sigourney Weaver, eller noe slikt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 16:21 (CEST)

Filmografi er en innarbeidet term for «verklister» for skuespillere, regissører og produsenter. Fjernsyn er en naturlig del av dette. De øvrige opplysningene kan vel kalles bonus, uten at vi trenger å forandre tittelen. «Verkliste» er ellers en term som stort sett brukes i musikkfeltet. --M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2015 kl. 18:08 (CEST)

Et generelt spørsmål for filmrelaterte oversikter er om titler skal gjengis på originalspråket eller på norsk. Jeg trur rådende praksis er norsk tittel der denne finnes fra kino/video/dvd-distribusjon eller tv-visning, ellers original. I en del tilfeller er begge deler oppgitt, og det synes jeg ofte er en fordel. Det ser ut som denne lista bruker hovedregelen, og det er greitt, men vi kunne kanskje diskutere om vi bør legge oss på en praksis med begge.

Jeg er litt mer usikker på teaterseksjonen. Der er det brukt norske titler på en del kjente skuespill, og det viser på en god måte at hun har spilt i kjente stykker. (Jeg skulle gjerne sett at dramatikernes navn var tatt med i lista.) På den andre sida har jo disse oppsetningen aldri vært vist i Norge, og de har derfor aldri hatt en norsk tittel. Uansett hva en faller ned på, bør det vel være mest mulig konsekvent. Det er flere av stykkene som har vært oppført i Norge med norsk tittel, i alle fall «The Resistible Rise of Arturo Ui» = «Arturo Ui», «A Flea in Her Ear» = «Loppen i øret» og «Old Times» = «Den gang». Muligens er «The Constant Wife» det som på norsk har vært oppført som «Den ideale hustru», men det skal jeg ikke garantere. Aristofanes' «The Frogs» har blitt gjendikta som «Froskene», men det Weaver har opptrådt i, ser ut til å være en musikalversjon, så da blir det vel en vurderingssak. Hilsen GAD (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 13:50 (CEST)

Jeg har alltid hatt norsk tittel om det finnes, originaltittel om ikke. Det er jo alltid mulighet å ha noe sånt som «Brennpunkt Djakarta (orig. The Year of Living Dangerously)» eller eventuelt et eget felt med originaltitlene, men i så fall vil mange felt stå tomme. Kan jo være folk som leter etter informasjon med den engelske tittelen, så da kan jo det kanskje være nyttig?

For å matche filmlista blir det vel riktigst her å ha de tilsvarende norske titlene (om det finnes). Altså de du nevner. Resten kan holde seg på engelsk, altså originaltittelen, forslår jeg. Når det gjelder «The Frogs» er jeg ikke sikker på hva vi kan gjøre... eventuelt legge ved en fotnote? // Mvh Torfilm (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 14:07 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den . Haakon K (diskusjon) 30. jun. 2015 kl. 05:31 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside