Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Språk

Ergativ og andre kasus

Jeg lurer på hvorfor artikkelen om kasuset ergativ er med i dette underprosjektet når de færreste andre kasus er med. Sagt annerledes: skal vi bare ha med ergativ og ingen andre?Simen Nyhagen 23. mai 2010 kl. 00:21 (CEST)

Hei! Det er litt tilfeldig hvilke artikler som er merka med prosjektmalen og ikke. Om du ser språkrelaterte artikler som ikke har prosjektmal må du gjerne sette den inn. Alle kasus hører inn under prosjektet, sjøl om de ikke er merka. Jon Harald Søby 23. mai 2010 kl. 00:29 (CEST)

Angående familieangivelse i infoboksen

Jeg har et spørsmål angående språkfamilien slik den står i infoboksen (se f.eks. engelsk språk). Burde vi ha det slik, eller burde man heller ha en standarseksjon på siden som lister opp dette slektskapet? Jeg tror den sistnevnte løsningen vil bli mye ryddigere, for det ser ganske uryddig ut i noen av artiklene slik det er nå. Se eksempel på [1]; under slektskapsoversikten har jeg brukt oversikten fra Ethnologue. Slik får man også vist hvilke språk det er i umiddelbar slekt med. Jon Harald Søby 26. nov 2006 kl. 17:21 (CET)

Jeg synes det er praktisk å ha oversikten i infoboksen; da ligger den alltid på samme sted. Å ha med språk på samme nivå i «slektstreet» kan være greit, men det kan også være villedende, som i ditt eksempel hvor det ser ut til at engelsk, skotsk og yinglish har samme historie – yinglish har en sterk avvikende linje. Cnyborg 26. nov 2006 kl. 17:27 (CET)

Portugisisk

Jeg vil lage en helt ny artikkel om portugisisk språk. Alexanderkg 27. nov 2006 kl. 13:01 (CET)

Det er bare å erstatte det som står der, så lenge erstatninga er bedre (og jeg tror ikke det skal så mye til for det). Jon Harald Søby 27. nov 2006 kl. 16:51 (CET)

Jeg sletter alt og skriver nytt. Alexanderkg 28. nov 2006 kl. 20:28 (CET)

Deltakelse

Nærmere nyåret skal jeg bli med på dette underprosjektet, men først må jeg fullføre et prosjekt om stockholmske tunnelbanestasjoner og bydeler. Ståle 28. nov 2006 kl. 03:05 (CET)

Bra! Jon Harald Søby 28. nov 2006 kl. 11:26 (CET)

Takk for invitasjonen til prosjektet. Jeg har ført meg opp på listen over deltakere, håper det var riktig måte å gjøre det på, jeg er ikke så klok på Wikipedia-etikette. Innenfor språk er det jeg interesserer meg mest for, og det jeg da altså kan aller mest om, sørøst-asiatiske språk. Jeg håper at jeg kan bidra med noe. keito (kontakt) 31. des 2006 kl. 00:46 (CET)

Delmål

Jeg kunne tenke meg å få inn et punkt til under delmålene: Artikler om alle offisielle språk. Disse er det lenket til fra infoboksene på landsartikler, og derfor blir mangler nokså fremtredende. Cnyborg 28. nov 2006 kl. 18:39 (CET)

Synes det er et godt delmål, og har lagt det til nå. Jon Harald Søby 29. nov 2006 kl. 14:23 (CET)

Infobokser

På en: har man valgt å fargekode infobokser, slik at hver språkfamilie har sin farge. Dette kan gjøres nokså enkelt ved å lage fargemal med navn etter språkfamilien, så det er ikke all verden å få det pent. Jeg har litt sansen for slik fargekoding, fordi det gir en instinktiv gjenkjenningseffekt. Informasjon om de engelske fargekodene ligger på vårt søsterprosjekt der; vi kan vel godt om vi bruker dette velge farger som er noe mildere for øyet. Hva synes andre om dette? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Cnyborg (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg vet ikke om slike fargekoder er så intuitive; om man veit hva de betyr er det greit, men om man ikke veit det, gir det ingen mening (og kan kanskje også virke forvirrende). Jon Harald Søby 29. nov 2006 kl. 14:23 (CET)

Det er helt greit for meg å ikke ha det; boksene fungerer utmerket uten dem. Cnyborg 29. nov 2006 kl. 22:19 (CET)

Jeg syns også det er best å ha én farge for alle språk. Ellers har jeg eksperimentert litt med infoboksene og har følgende kommentarer:

• Hva er forskjellen mellom "talt" og "region"? Kanskje at "talt i" skal være mer spesifikt, mens "region" skal nevne en region som er så stor at alle har hørt om den? Det bør kanskje forklares et sted.
• "Slektskap" er egentlig en litt villedende betegnelse. Det man forventer under en slik overskrift er jo strengt tatt andre språk som er beslektet (dvs. innen samme språkfamilie) heller enn språkfamilier. På tysk wikipedia heter det "Lingvistisk klassifikasjon". Er ikke det bedre?
• Jeg har kommet bort i noen eksempler der et språk har flere ISO-639-3-koder (siden kodene er mer finkornet enn den vanlige definisjonen på språket). Malen klarer ikke å håndtere dette (dvs. lenken til SIL og Ethnologue blir feil hvis man skriver inn flere koder). Men kanskje problemet er såpass sjeldent at det ikke er bryet verdt å ta høyde for det?

Hanno 1. des 2006 kl. 23:34 (CET)

Slik jeg forstår det er skillet mellom talt og region et skille mellom områder språket snakkes og områder hvor det er et offisielt språk. --Einar Faanes 2. des 2006 kl. 11:16 (CET)

Nei, rubrikken brukt i (jfr. Mal:Infoboks språk/ny er til hvilke land språket er brukt i, mens region er mer for å spesifiserere hvor innen et land dette gjelder. For eksempel vil en infoboks for tsjetsjensk vise at det blir talt i Russland, i regionen Tsjetsjenia. Det er tatt hensyn til språk som har flere ISO 639-3-koder i den nye infoboksen. Angående lingvistisk klassifikasjon er det en ok betegnelse, selv om jeg synes slektskap er greit, men jeg skjønner hvordan det kan være forvirrende. Jon Harald Søby 2. des 2006 kl. 12:02 (CET)

Det finnes noen eksempler på annen bruk av dette, en feil som ble importert fra enwiki på noen språk. Dette blir rettet opp i forbindelse med at den nye infoboksen blir tatt i bruk, ettersom alle da må gjennomgås. Cnyborg 3. des 2006 kl. 20:42 (CET)

Språkfamilier og urspråk

Jeg ser fra infoboksen i engelsk språk at det blandes språkfamilier med urspråk. Det er to forskjellige ting som bør holdes strengt fra hverandre. Engelsk hører til vestgermansk, men det hører ikke til, det stammer fra gammelengelsk. Hver språkfamilie har for så vidt et urspråk (overlevert, rekonstruert eller rent hypotetisk), som språkfamiliens språk stammer fra. Men å blande disse sammen fører fort til forvirring. Infoboksens rubrikk «slektskap» bør forbeholdes språkfamiliene.
Ellers syns jeg infoboksen ser bra ut. Hanno 29. nov 2006 kl. 23:03 (CET)

Ja, jeg er enig, det blir feil. Vi bør ta en overhaling av det og jamføre (kan man bruke det ordet på den måten?) med Ethnologues språkfamilieangivelser, som så vidt jeg ser er meget gode. Jon Harald Søby 30. nov 2006 kl. 10:30 (CET)

Bruker/Språkprosjektet

Jeg har laget en egen side om mine bidrag til Språkprosjektet. Første etappe vil bli 17 nye språkartikler og revidering av 12 andre, hvorav 8 er i en slik standard at de i realiteten vil bli nye artikler. Etter etappe 1 er målet å ha minst 30 gode, i hvertfall holdige språkartikler. Alexanderkg 2. des 2006 kl. 01:11 (CET)

Bra, du går virkelig foran med et godt eksempel. Cnyborg 2. des 2006 kl. 01:21 (CET)

Infoboks om språk

Jeg skjønner det slik at målet for desember 2006 er å få opp en god infoboks om språk. Hvordan ligger det an her? Har sett forslaget på Mal: Infoboks_språk/ny. Hva synes dere om den? Selv synes jeg kanskje den var litt kjedelig... Alexanderkg 3. des 2006 kl. 20:14 (CET)

Om dne er kjedelig eller ikke er vel ikke hovedpoenget her; den følger malen for infobokser som vi har kommet frem til tidligere. Skal vi begynne å gå utenfor den malen blir det en diskusjon som bør tas et annet sted. Cnyborg 3. des 2006 kl. 20:43 (CET)

Den er nå ryddigere enn den forrige. Jeg har følgende innspill:

• Er det bevisst at wiki-lenken falt ut? («Wikipedia på språk x») Jeg syns den absolutt bør være med, helst som nederste opplysning (og med wikipedia-globusen heller enn wikimedia-logoen, som tidligere).
• Jeg mener bestemt at ISO 639-3 bør lenke til Ethnologue, ikke til SIL. For det første er det mye mer relevant informasjon på førstnevnte, for det andre kommer man seg enkelt til SIL også fra Ethnologue.
• Kanskje språkfamiliene kan få mer innrykk (f.eks. 2 « » per nivå)?
• Boksen blir veldig bred når man setter inn et kart (mye bredere enn kartet). Det er sikkert ikke meningen?

Hanno 7. des 2006 kl. 21:56 (CET)

• Er enig i at wikilenken er bra, savner den.
• Jeg mente også at lenke til Ethnologue er bedre enn SIL. Jon Harald sier at Ethnologue ikke har oppslag på makrospråk eller generiske koder; jeg har ikke sett etter om dette er konsekvent, men det stemmer f.eks. at de ikke har oppslag på nor, mens SIL har det.
• Mer innrykk vil sikkert se pent ut i de fleste tilfeller, men jeg er litt redd for de som har mange nivåer.
• Størrelsen når det er bilde skyldes muligens et eller annet med hvor mye plass det skal være mellom bilde og ramme. Det ser ikke så ille ut hos meg, men det er mulig at andre lesere og andre skjermoppløsninger slår ut mer. Jon Harald kan sikkert noen triks. Cnyborg 7. des 2006 kl. 23:07 (CET)

(a) Jeg gjorde 2 forsøk på å legge inn wiki-lenken i den nye infoboksen, men jeg er for trett til å få kildekoden til å virke. Jeg overlater dette til noen som er litt mer rutinerte. (b) Argumentet mot Ethnologue høres overbevisende ut. (c) Større innrykk tror jeg ikke skal bli noe problem (mange flere grupperingen enn f.eks. i zimbrisk blir det nok sjelden), men det er tross alt bare en liten layout-detalj. (d) Størrelsen skjønte jeg nå at hadde ingenting med kart å gjøre, men med størrelsen på mitt nettleservindu. Siden boksen er skalert som 30% av skjermbredden, blir den utrolig bred når jeg bruker fullskjermsvisning. Det syns jeg ikke blir spesielt pent. Hanno 10. des 2006 kl. 00:26 (CET)

(a) Fiksa nå. Parameteret er wiki. (c) Fiksa. (d) Da tror jeg du har en enorm oppløsning; på vanlige skjermer (1024x768) er 30 % så vidt nok. Standarden for infobokser er 25 %, noe som ble for lite her. Fiksert størrelse er heller ikke et godt alternativ. Jon Harald Søby 10. des 2006 kl. 00:36 (CET)

Da får jeg leve med pkt (d). Hanno 10. des 2006 kl. 00:45 (CET)

Å, angående SIL fant jeg også nettopp ut enda en grunn til å bruke den; den lenker også til Linguist List, f.eks. ved qya – quenya og sjn – sindarin. En tommelfingerregel er at Ethnologue inneholder levende og nylig (ca siste 50–100 år) utdødde språk, mens Linguist List inneholder konstruerte og utdødde språk, og er mer fyldig der. Mens SIL funker som en slags paraplyside for begge deler. Jon Harald Søby 10. des 2006 kl. 17:39 (CET)

Prioritetsmerking

Jeg har merka en del artikler med kvalitets- og prioritetsmerker i samband med Wikipedia:Artikkelvurdering. Kvalitetsmerkinga er ganske rett fram, mens prioritetsmerkinga er noe vanskeligere. Det er minst tre forskjellige kriterier som bør tas hensyn til, som kan være helt uavhengige av hverandre.

(i) Antall brukere

Språk som engelsk, spansk og arabisk har utrolig mange brukere, og bør ha topp prioritet. Det er ingen faste krav, men jeg setter vanligvis grensa for middels nivå (i motsetning til lavt) ved rundt 100 000 morsmålsbrukere. Grensa mellom middels og høy går et sted mellom 3 og 4 millioner brukere. Topp prioritet bør være forbeholdt artikler med nevnt på Wikipedia:Artikler vi bør ha.

(ii) Offisiell status

Et annet kriterium for en artikkels prioritet er språkets offisielle status. De aller fleste språk som finnes har ikke offisiell status i et land, men de som har det bør ha høyere prioritet. Språk kan også ha offisiell status i regioner, som f.eks. tsjetsjensk i Tsjetsjenia og nordasmisk og kvensk i Porsanger. Språk som er offisielle i et helt land bør som en hovedregel ha høy prioritet, men for enkelte små land/språk bør det ikke være mer enn middels. Kombiner med andre ord med kriterie (i).

(iii) Historisk/vitenskapelig viktighet

Klassiske språk, som latin, gammelgresk og sanskrit, er viktige å ha med selv om de verken er offisielle (med unntak av latin, som er offisielt i Vatikanstaten) eller har mange brukere. Andre språk, som for eksempel baskisk, har relativt få brukere, og kun lokal offisiell status, men er viktig på grunn av all oppmerksomheten det har fått av vitenskapsfolk som har prøvd å løse mysteriet med det isolerte språket baskisk. Det er også andre slike tilfeller; stort sett bør det tas sak for sak.

Høres dette greit ut? Noen innspill? Jon Harald Søby 1. jan 2007 kl. 22:53 (CET)

Jeg synes dette virker som gode vurderinger. Det vil alltid være skjønn inne i bildet, men hvis man husker å ta hensyn til disse tre elementene bør det være mulig å en nokså enhetlig behandling. Cnyborg 1. jan 2007 kl. 23:16 (CET)

Jeg synes det ser virkelig bra ut.

På historisk bakgrunn i norsk Wikipedia synes jeg man burde prioritere Samiske Språk. Her trengs det en god del opprydning. Spesielt viktig er det kanskje å sette sidene om de samiske språkene i Norge; Sørsamisk, Lulesamisk, Nordsamisk og Skoltesamisk i stand. Kvensk er også viktig, men det er en del vanskeligheter tilknytta dette språket som vi får komme tilbake til om det blir gjort noe med den artikkelen.--Tordenskrall 22. des 2007 kl. 16:18 (CET)

Vil bare legge til at mer eller mindre samme grunn burde nabospråk som Finsk prioriteres. --Tordenskrall 22. des 2007 kl. 16:45 (CET)

Men for eksempel med planspråk, som esperanto, hvordan vil den bli plassert? Det er jo vanskelig å si hvor mange brukere esperanto har, men jeg synes den passerpå middels. Esperanto er jo ikke det viktigtse språket, men det er likevel et ganske kjent tema. Alexanderkg 9. jan 2007 kl. 14:39 (CET)

Planspråk, kunstspråk og utdødde språk bør få en egen vurdering basert på andre kriterier (hva disse bør være har jeg ingen klar formening om). Esperanto bør for eksempel – som tidenes viktigste og desidert mest kjente og brukte planspråk – ha topp prioritet. Jon Harald Søby 13. jan 2007 kl. 22:11 (CET)

Ei anna prioritert gruppe: Språk som blir snakka av innvandrargrupper i Noreg bør, av opplagte grunnar, ha høg prioritet: Dette er språk som det er vanskeleg å få informasjon om for norskspråklege via ordinære kanalar, men som det er viktig å vite noko om. Trondtr 27. mar 2007 kl. 20:30 (CEST)

Norsk er vurdert til middels på prioritetsskalaen. Ettersom dette er norsk Wikipedia mener jeg at den artikkelen burde hatt topp prioritet, selv om språket ikke har så mange brukere. Noen som er uenige? Haakon K 7. aug 2008 kl. 00:15 (CEST)

Infoboks om språkgrupper

Jeg har laget et utkast til infoboks om språkgrupper (Infoboks språkgruppe). Som eksempler har jeg satt den inn i artiklene om retoromanske språk og romanske språk. Hvis noen har kommentarer (eller mener at en slik mal er unødvendig), hadde det vært fint med tilbakemelding. Hanno 21. jan 2007 kl. 18:58 (CET)

Virker som en god mal. Cnyborg 21. jan 2007 kl. 19:09 (CET)

Samarbeidsprosjekt

Kan det være en ide for prosjektet å ha en samarbeidsartikkel som man har som mål å utvikle til den er klar til å få anbefalt- eller utmerket-status? Slik at vi på den måten får et samarbeidsprosjekt som alle er med på i stedet for at alle bare jobber separat for hverandre. Jon Harald Søby 31. jan 2007 kl. 21:10 (CET)

Det kunne jo være interessant. En slags månedens dugnad for de som er med på prosjektet. I begynnelsen har det kanskje vært litt greit å jobbe hver for oss, fordi det har vært så mye småtteri, men for å få en del artikler til å bli skikkelig gode er det greit å jobbe flere sammen. Cnyborg 31. jan 2007 kl. 21:11 (CET)

Det er jeg gjerne med på. Vi trenger nesten ikke sette opp noe månedlig, men begynne med én artikkel og se hvor det bærer. Ehjort 1. feb 2007 kl. 00:29 (CET)

Ja, det tenker jeg også. Vi kunne for eksempel begynt med en ganske lang og god artikkel som kun trenger noe finpuss for å bli anbefalt, som tysk språk eller nepali, og så se åssen det funker, og så heller ta større prosjekter etter hvert. Jon Harald Søby 1. feb 2007 kl. 07:10 (CET)

Det er jeg også gjerne med på Alexanderkg 7. feb 2007 kl. 12:21 (CET)

Skal vi da gjøre det konkret, for å prøve ut dette? Når det gjelder tidsramme foreslår jeg at vi rett og slett sier at målet er å gjøre den til anbefalt artikkel (eventuelt til utmerket, men jeg synes ikke vi skal binde oss å nå frem dit før vi går over på en ny artikkel). Tysk språk er nevnt, og jeg tror det er et godt sted å starte både fordi den er nominert som anbefalt men ikke holder mål, og fordi det er blant de språkene hvor flest har forutsetninger for å delta (om man ikke kan tysk er det uansett lett tilgjengelig litteratur på norsk, og det er i samme språkfamilie som norsk slik at ting ikke er altfor fremmede). Da kan vi ogs bli litt mer kjent med det å samarbeide med hverandre, før vi gyver løs på mer utfordrende språk. Hvis det er ønskelig at vi fordeler oss litt ut fra våre styrker, kunne jeg tenke meg å begynne med grammatikk ettersom det er der jeg har en faglig bakgrunn. Cnyborg 9. feb 2007 kl. 18:40 (CET)

Tysk språk- oppdeling?

Bør artikkelen tysk språk oppdeles i flere underartikler? Alexanderkg 24. mar 2007 kl. 20:57 (CET)

Eg skriv meir på nynorskwikipediaen enn her, og vi deler opp språkartiklane, sjølv når dei er relativt korte (i håp om at dei skal bli lange, og for å gjere det mogleg for dei som er interessert i sosiolingvistikk og i grammatikk til å lese same korte artikkel, med fordjupingar hit og dit. Jf. artikkelen vår om sørsamisk for eit relativt ekstremt døme. Trondtr 27. mar 2007 kl. 20:32 (CEST).

Fraseeksempler

Jeg ser at flere andre wikipedier har standardfraser i språkartiklene for å kunne vise forskjellige aspekter ved forskjellige språk. Hadde det vært aktuelt å lagd noe tilsvarende her? Trenger ikke å være akkurat likt på alle språk, men hadde vært fint å hatt et par dagligdagse fraser som eksempler. --Einar Faanes 13. aug 2007 kl. 14:33 (CEST)

Jeg er usikker. De mest brukte setningene på et språk følger ofte ikke helt de grammatiske reglene til språket, og dermed illustrerer slike eksempler lite. Derfor pleier jeg å unnlate å ta med dette i artikler. Det er bedre å ta med et utdrag av en større tekst. Haakon K 7. aug 2008 kl. 00:22 (CEST)

Omdefinering av prosjektet

Prosjektet dekker slik det er nå alle språkrelaterte artikler på Wikipedia. Altså ikke bare artikler om enkelte språk og språkfamilier, men også artikler om relaterte konsepter, som fonologi, grammatikk og lignende. Jeg tror slike emner hadde passa bedre i et annet prosjekt, lingvistikk, og så kunne dette prosjektet være om språk og språkfamilier. Med andre ord ønsker jeg å fokusere dette prosjektet litt mer enn slik det er nå. Er det noen som har noen meninger rundt dette? Jon Harald Søby 19. mai 2008 kl. 16:42 (CEST)

Høres rimelig ut. Jeg tør ikke starte et slikt prosjekt selv (selv om jeg har gode designidéer ;) ), jeg klarer ikke binde meg til noe. :S — H92 (d · b · @) 25. mai 2008 kl. 22:48 (CEST)

Høres ut som en god idé, dersom man har tydelige skillelinjer for hva som skal gå under hvilket prosjekt. Alexanderkg 25. mai 2008 kl. 23:09 (CEST)

Hvilket prosjekt vil da dekker alfabeter etc.? --Eivind (d) 25. mai 2008 kl. 23:11 (CEST)

Underprosjekt skrift vil da dekke alfabeter og skriftsystemer. Også et område jeg har interesse innen. — H92 (d · b · @) 25. mai 2008 kl. 23:12 (CEST)

Eivind: Du driver og skriver om det latinske alfabetet. Skal vi opprette underprosjekt skrift, og samarbeide derfra? Er flere alfabeter jeg har lyst å skrive om selv. — H92 (d · b · @) 25. mai 2008 kl. 23:15 (CEST)

Ja, jeg kan være interessert i slikt, men har ikke så mye tid akkurat nå (tre eksamener denne uka) ;) --Eivind (d) 26. mai 2008 kl. 01:15 (CEST)

Men vi har ikke dårlig tid! Jeg setter i gang nå, skulle det gå veien hønen sparker er det bare å slette og glemme! ;) — H92 (d · b · @) 26. mai 2008 kl. 01:16 (CEST)

Når jeg tenker over det, vi burde kanskje gå bredere, for eksempel det store temaet Lingvistikk? Jeg har også muntlig eksamen til uken, vi tar det etter det, ok? — H92 (d · b · @) 26. mai 2008 kl. 01:36 (CEST)

Flott :) --Eivind (d) 26. mai 2008 kl. 10:15 (CEST)

Et prosjekt for lingvistikk vil kunne fungere som et paraplyprosjekt for prosjekter om språk, prosjekter om skrift, og lignende. «Språk» er selvsagt en undergren av «Lingvistikk», så ting om spesifikke språk vil høre under språkprosjektet, men på den måten også en del av lingvistikkprosjektet (det fungerer akkurat som kategoritreet vårt). Om noe er i grenseland (f.eks. vil jeg si at en artikkel om svensk grammatikk er litt i grenseområdet) så gjør ikke det noe, synes jeg. Jon Harald Søby 26. mai 2008 kl. 11:34 (CEST)

Jeg er enig i forslaget. Jeg gikk faktisk inn på denne diskusjonssida nå for å spørre om malen med artikkelvurdering skal brukes kun på enkeltspråk og språkfamilier eller på alt som har med lingvistikk å gjøre. Men da regner jeg med at svaret er det førstnevnte alternativet :) Haakon K 7. aug 2008 kl. 00:27 (CEST)

Det kan være en god idé. Har ikke altfor sterke meninger her, men ser klare fordeler med å avgrense prosjektet. Cogitans 5. sep 2008 kl. 13:29 (CEST)

Kinesisk

Artikkelen vår om verdens største språk står det dårlig til med. Her har vi en jobb å gjøre. Haakon K 4. sep 2008 kl. 23:48 (CEST)

Artikkelen bør definitivt forbedres (det gjelder vel strengt tatt for alle artikler på Wikipedia), men jeg er desto mer bekymret for artiklene tilknyttet andre asiatiske språk, tenker da særlig på japansk (som jeg er spesielt interessert i) og koreansk. Vil i første rekke være opptatt med å gjøre noe med artiklene for klassiske språk (gammelgresk og latin), men tar gjerne i et lite skippertak for kinesisk etterhvert med det lille jeg har av kunnskap der. Cogitans 5. sep 2008 kl. 13:19 (CEST)

Språk av interesse

Jeg vet ikke hvor aktivt dette prosjektet er for tiden, men antar at det er hensiktsmessig å si noe om hvilke språk/artikler man har spesiell interesse av å se nærmere på. I første rekke kunne jeg godt tenke meg å gjøre noe med artiklene for gammelgresk og latin, som "gammel" latinist. Blant moderne språk kjenner jeg (foruten engelsk) best fransk, men kan også bidra med god kunnskap om blant annet japansk og russisk, så vel som grunnleggende kunnskap om for eksempel arabisk eller kinesisk. Cogitans 5. sep 2008 kl. 10:47 (CEST)

Det høres flott ut, dette er viktige språk som alle fortjener bedre artikler. Haakon K 5. sep 2008 kl. 15:15 (CEST)

Artikkelmal/Must-haves

Jeg tror det hadde vært lurt om vi kunne enes om et sett med ting alle artikler om språk burde ha med. Vi har en del gode artikler, med en del ikke så gode også. I første omgang foreslår jeg at alle artikler om språk burde ha seksjoner om følgende:

• Historie og klassifisering. Hvor stammer språket fra, og hvordan klassifiseres det? Kanskje litt om språk som stammer fra språket også, for språk hvor det er relevant.
• Fonetikk og fonologi. En skikkelig oversikt over fonemer, med IPA-symboler for de vanligste allofonene. Portugisisk#Fonologi og Svensk#Lydlære er gode eksempler i min mening.
• Grammatikk. Ikke en full oversikt over hele syntaksen, men ting som grunnleggende leddstilling, og de grunnleggende trekkene ved grammatikken.

Noen andre som har tanker eller ideer rundt dette? Arnsholt 7. des 2008 kl. 12:51 (CET)

Jepp, jeg er enig. Jeg laga forslag til «standardartikkel» en gang – da for mer utdypende artikler, men med hvilke seksjoner som bør være med osv. Den ligger på Wikipedia:Underprosjekter/Språk/Standardartikkel, men jeg tror ikke det er så mange andre enn meg som veit at den sida finnes. Den er også litt for «storslått» til å egne seg for alle artikler… Jon Harald Søby 7. des 2008 kl. 15:34 (CET)

Nuvel. Jeg synes i grunnen ikke den var som dum, den malen din. Du har nok rett i at å få med alt på en gang er en litt overmodig oppgave, men jeg tror ikke det er så langt unna et slags minimumskrav for hva som skal til for at en språkartikkel er skikkelig god. Arnsholt 7. des 2008 kl. 15:54 (CET)

Gå over til vitenskapelig transkribering av kyrillisk?

Når jeg har oversatt artikler om diverse språk først og fremst i Russland, har jeg kommet over det problemet at ord på språka ikke kan transkriberes i forhold til den gjeldende standarden på Wikipedia, Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk fra Språkrådet. Denne er egentlig ment for russisk, og er ikke dekkende for språk som østmarisk, tsjetsjensk og lignende. Derfor foreslår jeg at vi for språkartikler går over til den internasjonale ISO 9-standarden, som også dekker bokstaver som ikke finnes i det russiske alfabetet. Er det noen som har motforestillinger mot det? Jon Harald Søby 5. jan 2009 kl. 15:31 (CET)

Nå er ikke jeg veldig kjent med slavisk filologi, men for meg virker det naturlig å forholde seg til vitenskapelige standarder i den grad det er mulig. Hvis det er flere alternativer for transkripsjon kan man jo også skrive ned flere og annotere dem med hvilken standard som er brukt. Arnsholt 5. jan 2009 kl. 18:24 (CET)

Jeg er ikke helt begeistret for ISO 9 ettersom den transkriberer tegn for tegn og ikke lyd for lyd. Du nevner tsjetsjensk, som benytter seg av tegnet páločka, f.eks. som inngår i bokstaven гӏ, som er forskjellig fra г. Den første uttales /ɡ/, den andre /ɣ/. I ISO 9 vil disse transkriberes som g og g‡, som ikke er særlig behjelpelig for en som ikke kan ISO 9 og vet hvordan dette skal uttales. For all del, bare inkluder ISO 9, men jeg synes at IPA er et godt system fordi det gjengir et ord akkurat slik det skal uttales, og for leserne er dette mer interessant. V85 6. jan 2009 kl. 04:52 (CET)

PS: I henhold til vår artikkel om ISO 9 representerer tegnet ç både bokstaven ҷ og ҫ; ettersom ISO 9 skal kunne gjøre det mulig å transkribere frem og tilbake mellom de to skriftsystemene virker det underlig at en latinsk bokstav har fått to kyrilliske verdier.

Greia er at IPA og transliterasjon har to forskjellige formål: IPA gjelder talespråket og åssen ting uttales, mens transliterasjon gjelder åssen de skrives. Og alle som kan litt engelsk eller fransk veit at de to absolutt ikke trenger å være relatert. Jon Harald Søby 7. jan 2009 kl. 18:33 (CET)

Tror det er en feil og at kyrillisk ҫ skal vaere latinsk ş, mens kyrillisk ҷ skal vaere latinsk ç. Wikijens 7. jan 2009 kl. 18:58 (CET)

Det går da an å vha uttalen av ordet skrive så godt det går med normale bokstaver, i kombinasjon med IPA (som jeg kan gjette meg til lyden på bare ved utseendet på tegnet)? Jeg mener også det er essensielt at det er mulig for vanlig dødelige å kunne lese bokstavene. I tillegg er det mye misvisende som kan lede til feilaktig uttale og skrivemåte, for eksempel Х er her H: heter det Hruŝëv nå, og ikke Khrustsjov (jeg vet at dette ikke er noe som passer i en språkartikkel, men det er verstingeksemplet – jeg har alltid trodd at vi har tilstrebet å gjøre språkartikler forståelige for alle)?! Bare det eksempelet fremstiller – med respekt å melde – ISO 9 som fullstendig idiotisk mildt sagt lite hensiktsmessig. Når det gjelder serbiske љ og њ: disse hører sammen med de kroatiske digrafene lj og nj. Bokstavene l̂ og n̂ sier ingenting. Dette er ikke noe jeg støtter. Finnes det eksempler på bruk av dette på andre Wikipedier? — H92 (d · b · @) 7. jan 2009 kl. 19:45 (CET)

Slaviske språk er ikke der problemet ligger, og der kan vi egentlig bruke Språkrådets transkripsjon. Problemet er med disse andre små språka som bruker det kyrilliske alfabetet. For eksempel i basjkirsk, der en har tilleggsbokstavene Әә, Өө, Үү, Ғғ, Ҡҡ, Ңң, Ҙҙ, Ҫҫ og Һһ. Det er uakseptabelt å bare «finne på» transkripsjoner på spranget. Transliterasjoner bør følges av IPA-transkripsjoner der det er mulig. Jon Harald Søby 7. jan 2009 kl. 20:11 (CET)

Skjønner problemstillingen, men er det en løsning å gå over til noe som ingen forstår? — H92 (d · b · @) 7. jan 2009 kl. 21:14 (CET)

Går forslaget ut på å bruke ISO 9 bare for de språka Språkrådet ikke har noen transkripsjon for? For språk som f.eks. russisk mener jeg absolutt vi bør bruke Språkrådets system, ellers blir det mange ugjenkjennelige ord. Haakon K 7. jan 2009 kl. 23:42 (CET)

Jeg er forsåvidt enig i at vi ikke skal finne på egne transkripsjoner, men ISO 9 er håpløst, som H92 sier ovenfor. Dersom man ikke kan de aktuelle språkene og reglene for lesing og uttale, ikke bare i kyrillisk ortografi, men også i ISO 9, er ikke ISO 9 noen hjelp i det hele tatt. Det er selvsagt greit å inkludere det, men for en leser som ikke kan det, er det nokså intetsigende. ISO 9 er ikke et oppsett for å transkribere, men for å transliterere et språk, dvs at ordet oppført i ISO 9, rett og slett er det samme som ordet på originalspråket, men skrevet med et annet alfabet, bokstav for bokstav.

Jeg tror heller at vi skal lete litt til, så finner vi kanskje transkripsjonssoppsett også for ikke-slaviske språk som bruker det kyrilliske alfabetet. Det gir kanskje ikke bokstav-rett transliterasjon, men en noe bedre fonetisk transkripsjon. (Så kan vi «fornorske litt»: sh->sj, ch->tsj etc.

Avstikker: En del artikler om ting som relaterer til Thailand, har på en:WP transliterasjon i henhold til en:ISO 11940, f.eks. en:Thai language. Dette er et enda værre transliterasjonsoppsett, ettersom det fungerer som indisk skrift med diakritiske tegn, forskrevne vokaler, men alt sammen skrevet med det latinske alfabetet. Ingen som ser ordet «echīyngıh̄m̀», vet at det skal uttales «Chiang Mai». V85 8. jan 2009 kl. 01:00 (CET)

Sitat: Finnes det eksempler på bruk av dette på andre Wikipedier? — Ja. I den italienske WP bruker vi IS0 9, men i versjonen av 1968. Versjonen av 1968 gjengir den "klassiske" vitenskapelige transliterasjonen av de slaviske språkene. IS0 9 (1968) er derfor mindre "skremmende" i utseendet. Eksempel: Хрущёв blir Chruščëv (zie it:ISO 9). --MaEr 8. jan 2009 kl. 18:39 (CET)

ISO 9:1968, slik det er beskrevet på it, har bare mulighet til å transkribere slaviske språk. Ingen av de spesial-bokstavene Jon Harald nevner (Әә, Өө, Үү, Ғғ, Ҡҡ, Ңң, Ҙҙ, Ҫҫ og Һһ) kan transkriberes i henhold til ISO 9:1968. For slavisk transkripsjon, har vi allerede språkrådets konvensjon, så å skulle endre til er annet format det, ser jeg ikke helt poenget med. Ellers er jeg enig i at ISO 9:1968 er langt mer «vennlig» og «gjenkjennelig» i formen enn det den nyeste revisjonen er. V85 8. jan 2009 kl. 19:09 (CET)

Wiktionary

Jeg stilte et spørsmål på diskusjonssiden til {{infoboks språk}}: Jeg lurer på om det kunne være hensiktsmessig å, i tillegg til å lenke til Wikipedia på det aktuelle språket, også å lenke til den delen av norsk Wiktionary som omhandler det språket. F.eks. kunne vi fra artikkelen om engelsk lenke til wikt:Kategori:Engelsk, slik at flere får vite om denne ressursen som nå er under oppbygging, og at den ikke bare er en norsk-norsk ordbok, men en «alle språk i hele verden»-norsk ordbok. V85 9. jan 2009 kl. 16:41 (CET)

Bruk av ulike infobokser

Hei. Jeg ser at prosjektet har ulike infobokser som brukes. Hvordan er politikken i forhold til bruken av de ulike boksene. Ser at Ido, Quenya og Lojban bruker Mal:Infoboks planspråk, mens Esperanto som også er et planspråk bruker Mal:Infoboks språk. Finnes det noe rasjonale for dette? Hvilke bokser er gjeldende i dag? --Einar Faanes 10. mai 2009 kl. 12:50 (CEST)

Jeg ville vel sagt at Esperanto burde bytte infoboks, slik at skaper ol. informasjon kunne settes inn i den. V85 10. mai 2009 kl. 15:08 (CEST)

Samarbeidsartikkel

Som jeg skreiv i nyhetsbrevet så fjerna jeg for noen uker sida samarbeidsartikkelen fordi det ikke hadde skjedd noe spesielt med den siden vi begynte prosjektet. Det blei imidlertid nevnt et annet sted at framgangsmåten med å ha én samarbeidsartikkel fram til den er «ferdig» ikke vil fungere, fordi man etter hvert vil gå lei av temaet. Så da er forslaget å i stedet ha én samarbeidsartikkel i måneden, og så gå videre til en ny en neste måned uavhengig av hva som har skjedd (eller ikke skjedd) med den som har vært. Er det noe folk kunne tenke seg å være med på? Jon Harald Søby 18. nov 2009 kl. 02:54 (CET)

Thai

I underprosjekt malen som legges inn på diskusjonssidene til relaterte artikler, er thai oppført som en artikkel som trenger opprydning. Jeg utvidet artikkelen en del, for en god del tid siden (med det håpet at den kunne bli UA). Jeg lurer derfor på: Er artikkelen fremdeles så dårlig at den trenger opprydning? Hvor mye mer trengs før den kan bli AA/UA? V85 15. jul 2010 kl. 21:37 (CEST)

Opprydningsmerket syns jeg kan fjernes, artikkelen har blitt ganske bra. For AA/UA savner jeg avsnitt om historie, slektskap og utbredelse, samt en utvidelse av grammatikk-seksjonen. Så begynner det å bli virkelig bra :) Haakon K 17. jul 2010 kl. 01:16 (CEST)

En del igjen, altså... Jeg har fjernet opprydningsmerket, som en foreløbig start. V85 17. jul 2010 kl. 14:26 (CEST)

en:Languages in censuses

I invite you to help write this article.--Kaiyr (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 17:06 (CEST)

Kart over språk

Jeg ville sette til din disposisjon denne kategori som inkluderer språklige kart. I denne kategorien kan du finne kart over språk fra alle kontinenter, oppfylle alle kriterier for fargeensartethet.

commons:Category:Linguistic maps of single language

Takk.