Todor Zjivkov
| Todor Zjivkov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. september 1911[1][2][3][4] Pravets | ||
| Død | 5. august 1998[1][2][3][4] (86 år) Sofia[5][6] | ||
| Gravlagt | Central Sofia Cemetery | ||
| Ektefelle | Mara Maleeva-Zhivkova | ||
| Barn | Ljudmila Zjivkova, Vladimir Zhivkov | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, statsmann, motstandskjemper | ||
| Parti | Bulgarias kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Bulgaria, Folkerepublikken Bulgaria, kongeriket Bulgaria | ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
José Marti-ordenen, Leninordenen, Helt av Sovjetunionen, Oktoberrevolusjonsordenen, Klement Gottwald-ordenen, Helt av Folkerepublikken Bulgaria, Helt av det sosialistiske arbeid (Bulgaria), Georgi Dimitrov-ordenen, Sükhbaatars orden, Den olympiske orden i gull, Jugoslavias store stjernes orden, storkjede av Infante Dom Henriks orden[7], Ordenen Playa Girón, Republikkens orden, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
|
||
| Signatur | |||
 | |||
Todor Hristov Zjivkov (bulgarsk: Toдор Xpиcтoв Живков; født 7. september 1911 i Pravets, død 5. august 1998 i Sofia, Bulgaria, av lungebetennelse) var en bulgarsk politiker. Han var førstesekretær i Bulgarias kommunistiske parti i 35 år mellom 1954 og 1989, noe som gjorde ham til en av de lengst sittende statslederne i Østblokken.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Zhivkov ble født i den bulgarske landsbyen Pravets, inn i en fattig bondefamilie. I 1928 ble han med i den bulgarske Nasjonale ungdomsunion (BSNM), en organisasjon som var nært knyttet til den bulgarske arbeiderparti (BRP) – senere det bulgarske kommunistpartiet (BKP).
Politiker[rediger | rediger kilde]
I 1932 sluttet han seg til BRP og tjenestegjorde senere som sekretær for diverse politiske komiteer og for fylkesnemnda i Sofia. Selv om kommunistpartiet BRP ble forbudt ved lov sammen med alle andre politiske partier etter opprøret 19. mai 1934, fortsatte flere av vararepresentantene og deres støttespillere, deriblant Zhivkov å holde taler og kommunistiske møter.
Under den andre verdenskrig deltok Todor Zhivkov i motstandskampen for Bulgaria mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1943 var han involvert i organiseringen av en partisan-avdeling i og rundt hans fødested, og han ble utnevnt til nestkommanderende i partisanenes operasjoner i Sofia og området rundt iløpet av sommeren 1944. Etter 9. september 1944 ble Zhivkov leder for politiet i Sofia, og han var medlem av Narodna Militsiya (People's milits).
Han ble valgt inn i sentralkomiteen til det bulgarske kommunistpartiet som kandidat-medlem i 1945 og som fullt medlem i 1948.
Han ble landets president fra 1971 til 1989. Zhivkov ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen i 1977. En heroisk statue av ham ble reist på hans fødested, men Zjuivkov fikk den behørig tatt ned igjen for å hindre at en personlig kult ble voksende rundt ham. Statuen ble gjenreist igjen etter hans død.
I 1992 ble han dømt for underslag av statlige midler og dømt til syv års fengsel. På grunn av alderdom og skrøpelig helse, fikk han lov til å sitte hans periode i husarrest. Han ble til slutt frikjent av den bulgarske høyesterett i 1996.
Zhivkov beholdt sin interesse i politikk og offentlige anliggender frem til sin død i august 1998, i en alder av 86 år. Etter hans død ble alle tiltalepunkter mot ham henlagt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 12. aug. 2015, 118637134
- ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119088527
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Todor Schiwkow, 00000008243
- ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Тодор Живков, 3563033
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
- ^ http://www.greatdreams.com/blog-2014/dee-blog656.html
- ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
|
