Todor Zjivkov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Todor Zjivkov
Todor Zhivkov.jpg
Født7. september 1911
Pravets
Død5. august 1998 (86 år)
Sofia
Gravlagt Central Sofia Cemetery
Ektefelle Q11767290
Barn Ljudmila Zjivkova
Beskjeftigelse Politiker
Parti Bulgarias kommunistiske parti
Nasjonalitet Bulgaria
Utmerkelser
15 oppføringer
José Marti-ordenen, Leninordenen, Helt av Sovjetunionen, Oktoberrevolusjonsordenen, Klement Gottwald-ordenen, Helt av Folkerepublikken Bulgaria, Helt av det sosialistiske arbeid (Bulgaria), Georgi Dimitrov-ordenen, Sükhbaatars orden, Gold Olympic Order, Jugoslavias store stjernes orden, storkjede av Infante Dom Henriks orden, Ordenen Playa Girón, Republikkens orden, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Todor Hristov Zjivkov (bulgarsk: Toдор Xpиcтoв Живков; født 7. september 1911 i Pravets, død 5. august 1998 i Sofia, Bulgaria, av lungebetennelse) var en bulgarsk politiker. Han var førstesekretær i Bulgarias kommunistiske parti i 35 år mellom 1954 og 1989, noe som gjorde ham til en av de lengst sittende statslederne i Østblokken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Zhivkov ble født i den bulgarske landsbyen Pravets, inn i en fattig bondefamilie. I 1928 ble han med i den bulgarske Nasjonale ungdomsunion (BSNM), en organisasjon som var nært knyttet til den bulgarske arbeiderparti (BRP) – senere det bulgarske kommunistpartiet (BKP).

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1932 sluttet han seg til BRP og tjenestegjorde senere som sekretær for diverse politiske komiteer og for fylkesnemnda i Sofia. Selv om kommunistpartiet BRP ble forbudt ved lov sammen med alle andre politiske partier etter opprøret 19. mai 1934, fortsatte flere av vararepresentantene og deres støttespillere, deriblant Zhivkov å holde taler og kommunistiske møter.

Under den andre verdenskrig deltok Todor Zhivkov i motstandskampen for Bulgaria mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1943 var han involvert i organiseringen av en partisan-avdeling i og rundt hans fødested, og han ble utnevnt til nestkommanderende i partisanenes operasjoner i Sofia og området rundt iløpet av sommeren 1944. Etter 9. september 1944 ble Zhivkov leder for politiet i Sofia, og han var medlem av Narodna Militsiya (People's milits).

Han ble valgt inn i sentralkomiteen til det bulgarske kommunistpartiet som kandidat-medlem i 1945 og som fullt medlem i 1948.

Han ble landets president fra 1971 til 1989. Zhivkov ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen i 1977. En heroisk statue av ham ble reist på hans fødested, men Zjuivkov fikk den behørig tatt ned igjen for å hindre at en personlig kult ble voksende rundt ham. Statuen ble gjenreist igjen etter hans død.

I 1992 ble han dømt for underslag av statlige midler og dømt til syv års fengsel. På grunn av alderdom og skrøpelig helse, fikk han lov til å sitte hans periode i husarrest. Han ble til slutt frikjent av den bulgarske høyesterett i 1996.

Zhivkov beholdt sin interesse i politikk og offentlige anliggender frem til sin død i august 1998, i en alder av 86 år. Etter hans død ble alle tiltalepunkter mot ham henlagt.