Andrej Gromyko
| Andrej Gromyko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juli 1909 Staryja Hramykі, Det russiske keiserdømmet[1] | ||
| Død | 2. juli 1989[2][3][4][5] (79 år) Moskva[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker[7], diplomat[7], samfunnsøkonom, selvbiograf |
||
| Akademisk grad | Doktor nauk i økonomi |
||
| Utdannet ved | Belarus økonomiske statsuniversitet |
||
| Ektefelle | Lydia Gromyko |
||
| Barn | Anatolij Gromyko, Emilia Andreevna Gromyko |
||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1931–1989) |
||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen |
||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården |
||
| Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen |
||
| Utmerkelser | 29 oppføringer
Sovjetunionens statspris (1984), Leninordenen (1944), Ærestegnets orden (1954), Arbeidets røde fanes orden (1948), Arbeidets veteran, Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Leninprisen (1982), 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Frihetssolens orden, José Marti-ordenen, Klement Gottwald-ordenen (1979), Folkerepublikken Ungarns flaggs orden, Georgi Dimitrov-ordenen, Leninordenen (1945), Leninordenen (1959), Leninordenen (1966), Leninordenen (1969), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1969), Leninordenen (1979), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1979), Leninordenen (1984), storkors av Solordenen (1970), Znak "50 let prebyvaniya v KPSS", Solordenen
|
||
| Sovjetunionens utenriksminister | |||
| 15. februar 1957 – 2. juli 1985 | |||
| Statsminister | Nikolaj Bulganin Nikita Khrusjtsjov Aleksej Kosygin Nikolaj Tikhonov | ||
| Forgjenger | Dmitrij Sjepilov | ||
| Etterfølger | Eduard Sjevardnadse | ||
| Sovjetunionens president | |||
| 27. juli 1985 – 1. oktober 1988 | |||
| Generalsekretær | Mikhail Gorbatsjov | ||
| Forgjenger | Konstantin Tsjernenko | ||
| Etterfølger | Mikhail Gorbatsjov | ||
| Visepresident | Vasilij Kuznetsov Pjotr Demitsjov | ||
Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, hviterussisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født 5. julijul./ 18. juli 1909greg., død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat. Gromyko var Sovjetunionens utenriksminister 1957−1985 og deretter Sovjetunionens president 1985−1988.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den hviterussiske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av Gomel. Han studerte jordbruk ved Minsk skole for jordbruksteknikk og tok avgangseksamen i 1936.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i Moskva. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter Josef Stalins utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika.
Ambassadør[rediger | rediger kilde]
Han ble snart sendt til USA, hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade.
Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under andre verdenskrig, og var en fremtredende skikkelse under hendelser som Jaltakonferansen. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål.
I 1946 ble han Sovjetunionens representant i FNs sikkerhetsråd. Han var ambassadør i Storbritannia fra 1952 til 1953.
Utenriksminister[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Han var deretter Sovjetunionens utenriksminister, og forble det i 28 år. Han ble direkte involvert i Cubakrisen og møtte USAs president John F. Kennedy under krisen. Gromyko hjalp også til med nedrustningsavtaler som ABM-avtalen, SALT-avtalene, INF-avtalen og Start-avtalene. I Bresjnevs regjeringstid deltok han i avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, og var aktiv i arbeidet med ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og stod fast på at ingen viktige internasjonale avtaler kunne oppnås uten dens deltagelse.
Senere verv[rediger | rediger kilde]
I 1985 ble Gromyko erstattet av Eduard Sjevardnadse som utenriksminister. Da var han blitt den sovjetiske utenriksminister som hadde bekledt dette embedet lengst. Gromyko ble medlem av Politbyrået i 1973, og ble formann av Det øverste sovjet - og dermed landets (rent seremonielle) statsoverhode - fra 2. juli 1985 til 1. oktober 1988. Hans konservative innstlling førte til at han da ble fortrengt fra embedet.
Han døde i Moskva året etter, den 2. juli 1989.
Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), bse.sci-lib.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118857886, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Andrei Andreyevich Gromyko, Find a Grave 1509, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, oppført som Andrej Andrejewitsch Gromyko, Filmportal-ID 88258c360e0a48e1831341458346ada1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Andrei Gromyko, SNAC Ark-ID w6515bvz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Andrei Gromyko – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Andrej Gromyko på Internet Movie Database
- (fr) Andrej Gromyko på Allociné
- (en) Andrej Gromyko hos The Movie Database
| Forgjenger: Vasilij Kuznetsov |
Sovjetunionens president |
Etterfølger: Mikhail Gorbatsjov |