Andrej Gromyko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andrej Gromyko
Andrei Gromyko at Conference on Security and Cooperation in Europe.jpg
Født 18. juli 1909
Q3918575
Død 2. juli 1989
Moskva
Begravet Novodevitsjijkirkegården
Barn Anatoly Gromyko
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Religion ateisme
Medlem av Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser Sovjetunionens statspris, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, Ærestegnets orden, Arbeidets røde fanes orden, Q534981, Q1600457

Andrej Gromyko i 1972.

Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, hviterussisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født 5. julijul./ 18. juli 1909greg., død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat. Gromyko var Sovjetunionens utenriksminister (19571985) og deretter Sovjetunionens president (19851988)

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den hviterussiske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av Gomel. Han studerte jordbruk ved Minsk Skole for Jordbruksteknologi og tok avgangseksamen i 1936.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Gromyko møter president John F. Kennedy i Det hvite hus i 1962

Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i Moskva. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter Josef Stalins utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika.

Ambassadør[rediger | rediger kilde]

Han ble snart sendt til USA, hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade.

Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under andre verdenskrig, og var en fremtredende skikkelse under hendelser som f.eks. Jaltakonferansen. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål.

I 1946 ble han Sovjetunionens representant i FNs sikkerhetsråd. Han var ambassadør i Storbritannia fra 1952 til 1953.

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Gromyko under KSSE-konferansen i Stockholm i 1984

Han var deretter Sovjetunionens utenriksminister, og forble det i 28 år. Han ble direkte involvert i Cubakrisen og møtte USAs President John F. Kennedy under krisen. Gromyko hjalp også til med flere nedrustningsavtaler, deriblant ABM-avtalen, SALT-avtalene, INF-avtalen og Start-avtalene. I regjeringstiden til Leonid Bresjnev, var han med på å konstruere avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen og var aktiv i arbeidet med å oppnå en ikke-angrepspakt med Vest-Tyskland.

Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og fremmet alltid ideen om at ingen viktige internasjonale avtaler kunne bli oppnådd utent dens deltagelse.

Senere verv[rediger | rediger kilde]

I 1985 ble Gromyko erstattet av Eduard Sjevardnadse som utenriksminister. Da var han blitt den sovjetiske utenriksminister som hadde bekledt dette embedet lengst. Gromyko ble medlem av Politbyrået i 1973, og ble formann av Det øverste sovjet - og dermed landets (rent seremonielle) statsoverhode - fra 2. juli 1985 til 1. oktober 1988. Hans konservative innstlling førte til at han da ble fortrenkt fra embedet.

Man døde i Moskva året etter, den 2. juli 1989.

Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932).


Forgjenger:
 Vasilij Kuznetsov 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 Mikhail Gorbatsjov 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]