Andrej Gromyko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andrej Gromyko i 1972.

Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, hviterussisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født 5. julijul./ 18. juli 1909greg., død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat. Gromyko var Sovjetunionens utenriksminister (19571985) og deretter Sovjetunionens president (19851988)

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den hviterussiske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av Gomel. Han studerte jordbruk ved Minsk Skole for Jordbruksteknologi og tok avgangseksamen i 1936.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Gromyko bøter president John F. Kennedy i Det Hvite Hus i 1962

Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i Moskva. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter Josef Stalins utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika.

Ambassadør[rediger | rediger kilde]

Han ble snart sendt til USA, hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade.

Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under andre verdenskrig, og var en fremtredende skikkelse under hendelser som f.eks. Jaltakonferansen. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål.

I 1946 ble han Sovjetunionens representant i FNs sikkerhetsråd. Han var ambassadør i Storbritannia fra 1952 til 1953.

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Gromyko under KSSE-konferansen i Stockholm i 1984

Han var deretter Sovjetunionens utenriksminister, og forble det i 28 år. Han ble direkte involvert i Cubakrisen og møtte USAs President John F. Kennedy under krisen. Gromyko hjalp også til med flere nedrustningsavtaler, deriblant ABM-avtalen, SALT-avtalene, INF-avtalen og Start-avtalene. I regjeringstiden til Leonid Brezjnev, var han med på å konstruere avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen og var aktiv i arbeidet med å oppnå en ikke-angrepspakt med Vest-Tyskland.

Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og fremmet alltid ideen om at ingen viktige internasjonale avtaler kunne bli oppnådd utent dens deltagelse.

Senere verv[rediger | rediger kilde]

I 1985 ble Gromyko erstattet av Eduard Sjevardnadse som utenriksminister. Da var han blitt den sovjetiske utenriksminister som hadde bekledt dette embedet lengst. Gromyko ble medlem av Politbyrået i 1973, og ble formann av Det øverste sovjet - og dermed landets (rent seremonielle) statsoverhode - fra 2. juli 1985 til 1. oktober 1988. Hans konservative innstlling førte til at han da ble fortrenkt fra embedet.

Man døde i Moskva året etter, den 2. juli 1989.

Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932).


Forgjenger:
 Vasilij Kuznetsov 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 Mikhail Gorbatsjov 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Andrej Gromyko – bilder, video eller lyd