Andrej Gromyko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrej Gromyko
Andrei Gromyko at Conference on Security and Cooperation in Europe.jpg
Født5. juli 1909 (juliansk)
Q3918575
Død2. juli 1989 (79 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Barn Anatolij Gromyko, Emilia Andreevna Gromyko
Utdannet ved Hviterusslands økonomiske statsuniversitet
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, samfunnsøkonom, selvbiograf
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1931–)
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem av Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
31 oppføringer
Sovjetunionens statspris (1984), Leninordenen (1944), Helt av det sosialistiske arbeidet (1969), Ærestegnets orden (1954), Arbeidets røde fanes orden (1948), Arbeidets veteran, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Leninprisen (1982), 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Q4335896, José Marti-ordenen, Klement Gottwald-ordenen (1979), Folkerepublikken Ungarns flaggs orden, Georgi Dimitrov-ordenen, Leninordenen (1945), Leninordenen (1959), Leninordenen (1966), Leninordenen (1969), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1969), Leninordenen (1979), Helt av det sosialistiske arbeidet (1979), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1979), Leninordenen (1984), storkors av Ordenen Polonia Restituta, storkors av Solordenen (1970), Q16700277
Sovjetunionens utenriksminister
15. februar 19572. juli 1985
StatsministerNikolaj Bulganin
Nikita Khrusjtsjov
Aleksej Kosygin
Nikolaj Tikhonov
ForgjengerDmitrij Sjepilov
EtterfølgerEduard Sjevardnadse
Sovjetunionens president
27. juli 19851. oktober 1988
GeneralsekretærMikhail Gorbatsjov
ForgjengerKonstantin Tsjernenko
EtterfølgerMikhail Gorbatsjov
VisepresidentVasilij Kuznetsov
Pjotr Demitsjov

Andrej Gromyko i 1972.

Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, hviterussisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født 5. julijul./ 18. juli 1909greg., død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat. Gromyko var Sovjetunionens utenriksminister (19571985) og deretter Sovjetunionens president (19851988)

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den hviterussiske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av Gomel. Han studerte jordbruk ved Minsk Skole for Jordbruksteknologi og tok avgangseksamen i 1936.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Gromyko møter president John F. Kennedy i Det hvite hus i 1962

Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i Moskva. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter Josef Stalins utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika.

Ambassadør[rediger | rediger kilde]

Han ble snart sendt til USA, hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade.

Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under andre verdenskrig, og var en fremtredende skikkelse under hendelser som f.eks. Jaltakonferansen. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål.

I 1946 ble han Sovjetunionens representant i FNs sikkerhetsråd. Han var ambassadør i Storbritannia fra 1952 til 1953.

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Gromyko under KSSE-konferansen i Stockholm i 1984

Han var deretter Sovjetunionens utenriksminister, og forble det i 28 år. Han ble direkte involvert i Cubakrisen og møtte USAs President John F. Kennedy under krisen. Gromyko hjalp også til med flere nedrustningsavtaler, deriblant ABM-avtalen, SALT-avtalene, INF-avtalen og Start-avtalene. I regjeringstiden til Leonid Bresjnev, var han med på å konstruere avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen og var aktiv i arbeidet med å oppnå en ikke-angrepspakt med Vest-Tyskland.

Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og fremmet alltid ideen om at ingen viktige internasjonale avtaler kunne bli oppnådd utent dens deltagelse.

Senere verv[rediger | rediger kilde]

I 1985 ble Gromyko erstattet av Eduard Sjevardnadse som utenriksminister. Da var han blitt den sovjetiske utenriksminister som hadde bekledt dette embedet lengst. Gromyko ble medlem av Politbyrået i 1973, og ble formann av Det øverste sovjet - og dermed landets (rent seremonielle) statsoverhode - fra 2. juli 1985 til 1. oktober 1988. Hans konservative innstlling førte til at han da ble fortrengt fra embedet.

Han døde i Moskva året etter, den 2. juli 1989.

Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Vasilij Kuznetsov 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 Mikhail Gorbatsjov