Vitenskapsåret 1755
| Vitenskapsåret 1755 |
| 1753 | 1754 | 1755 | 1756 | 1757 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1755 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1755.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Immanuel Kant utvikler nebularhypotesen i avhandlingen «Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels» (Allmen naturhistorie og himmelteori).[1][2] Königsberg/Leipzig.
Geografi
[rediger | rediger kilde]- Ruđer Josip Bošković får publisert avhandlingen «De Litteraria expeditione per pontificiam ditionem ad dimetiendos duos meridiani gradus a PP», en beskrivelse av meridianbuen utført innenfor Kirkestaten 1750–1752. Roma.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Leonhard Euler får utgitt verket «Institutiones calculi differentialis» (Grunnlaget for differensialregning).[3] St. Petersburg.
Kjemi
[rediger | rediger kilde]- Joseph Black bskriver oppdagelsen av karbondioksid («fixed air») og magnesium. Edinburgh.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- Som sjef for postombæringen i de nordamerikanske koloniene, finner Benjamin Franklin opp et enkelt odometer, festet til hestekjerren hans, til hjelp for å beregne beste rute.
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: John Huxham, britisk lege, for sitt bidrag til utvikling av medisin som vitenskap.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April | 10. | Samuel Hahnemann | tysk | lege, oppfinner av homøopatien | 88 | 1843 | [4] |
| 11. | James Parkinson | engelsk | kirurg | 69 | 1824 | [5] | |
| Mai | 16. | Honoré Flaugergues | fransk | amatørastronom | 75 | 1830 | [6] |
| November | 6. | Stanisław Staszic | polsk | prest, filosof, statsmann, geolog, vitenskapsmann, poet, forfatter og leder for den polske opplysningen |
70 | 1826 | [7] |
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 20. | Johann Georg Gmelin | tysk | oppdagelsesreisende, naturvitenskapsmann, botaniker og geograf |
45 | 1709 | [8] |
-
Johann Georg Gmelin
(1709–1755) -
Stanisław Staszic
(1755–1826) -
Samuel Hahnemann
(1755–1943)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Woolfson, Michael Mark (1993). «Solar System – its origin and evolution». Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society. 34: 1–20. Bibcode:1993QJRAS..34....1W.
- ^ Palmquist, Stephen (1987). «Kant's Cosmogony Re-Evaluated». Studies in History and Philosophy of Science. 18: 255–269. doi:10.1016/0039-3681(87)90021-5.
- ^ Ball, W. W. Rouse (1888). A Short Account of the History of Mathematics. London: Macmillan. s. 368.
- ^ (no) «Samuel Hahnemann» i Store norske leksikon
- ^ (en) James Parkinson i Encyclopædia Britannica Online
- ^ Honoré Flaugergues - biografi hos cometography.com
- ^ (en) Stanislaw Staszic i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (no) «Johann Georg Gmelin» i Store norske leksikon