Ferdinand Eisenstein
Ferdinand Eisenstein | |||
---|---|---|---|
Født | 16. april 1823 Berlin, Tyskland | ||
Død | 11. oktober 1852 (29 år) Berlin, Tyskland | ||
Beskjeftigelse | Matematiker | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Wrocław[1] | ||
Doktorgrads- veileder | Ernst Eduard Kummer Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet Nikolaus Wolfgang Fischer[1] | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Göttingens vitenskapsakademi | ||
Utmerkelser | Honorary doctor of the University of Wrocław | ||
Fagfelt | Matematikk | ||
Doktorgrads- veileder | Gustav Dirichlet | ||
Ferdinand Gotthold Max Eisenstein (født 16. april 1823 i Berlin, død 11. oktober 1852 i Berlin) var en tysk matematiker som hadde tallteori og matematisk analyse som spesialfelter.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Eisenstein viste tidig talent i matematik og musikk. Da han var 14 år gammel begynte han studier ved Friedrich Wilhelm-gymnaset, og straks deretter på Friedrich Werder-gymnaset i Berlin. 15 år gammel hadde han lært seg all matematikk som det ble undervist i ved skolen og begynte å studere differensialregning fra Eulers og Lagranges verk.
17 år gammel begynte Eisenstein gå på forelesninger gitt av Dirichlet og andre ved Berlins universitet. I 1842 reiste Eisenstein til England med sin mor, og i 1843 traff han Hamilton i Dublin. Hamilton ga Eisenstein en kopi av boken sin om Abels bevis for umuligheten i å løse femtegradspolynom, en bok som stimulerte Eisenstein i hans interesse for matematikken.
Matematisk gjerning
[rediger | rediger kilde]I 1843 vendte Eisenstein tilbake til Tyskland, gjennomførte eksamen for å komme inn og formelt begynte studier ved Berlins universitet. I januar 1844 presenterte han sine første resultat om kubiske former for det prøyssiske vitenskapsakademiet. Samme år møtte han for første gang Alexander von Humboldt, som ble Eisensteins beskytter; han ordnet bidrag fra kongen, den prøyssiske staten og prøyssiske vitenskapsakademiet for å kompensere for Eisensteins ekstreme fattigdom. Totalt 23 artikler publiserte Eisenstein i løpet av 1833, deriblant to bevis for kvadratiske resiprositetssatsen og tilsvarende satser for kubisk resiprositet og bikvadratisk resiprositet.
I 1844 besøkte Eisenstein Gauss i Göttingen. Kummer sørget for at Eisenstein fikk en æresdoktortittel ved Breslaus universitet. I 1847 begynte Eisenstein å undervise ved Berlins universitet, der blant annet Bernhard Riemann var til stede ved hans forelesninger om elliptiske funksjoner.
Gauss påstås ha sagt "Det har bare funnets tre epokegjørende matematikere: Arkimedes, Newton og Eisenstein". At Gauss nevner Eisenstein kan virke merkelig, men Eisenstein beviste mange satser som Gauss ikke klarte, eksempelvis satsen om bikvadratisk resiprositet.
Fengelse og død
[rediger | rediger kilde]I 1848 ble Eisenstein fengslet under en dag av den prøyssiske armeen for revolusjonære aktiviter. Eisensteins skjøre helse tok skade av den harde behandlingen og hans bidrag fra staten ble inndratt, under sterke protester fra Humboldt. Eisenstein fortsatte allikevel å publisere avhandliger om primtall og om resiprositet. I 1851 ble han valgt inn i Göttingens akademi, på oppfordring av Gauss.
Eisenstein døde i 1852, 29 år gammel, av tuberkulose. Humboldt, som var 83 år gammel, hadde da akkurat mottatt bidrag for å sende Eisenstein på ferie til Sicilia.
Se også
[rediger | rediger kilde]Det finnes en rekke matematiske satser og termer som er oppkalt etter Eisenstein, deriblant:
- Eisensteinheltall
- Eisensteinideal
- Eisensteinpolynom
- Eisensteinprimtall
- Eisensteins sats
- Eisensteinserie
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]