Tupí (folk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tupiungdom danser ved en protestleir mot Aracruz Celulose.
Foto: Valter Campanato/ABr

Tupier er et at de største urfolkene i Brasil. De snakket opprinnelig tupi-guarani-språk.

Tupier spredte seg til store deler av Brasil for over 2 000 år siden. Da europeere først kom til området på 1500-tallet, bodde det tupier langs hele kysten fra Amazonasmunningen til sør i delstaten São Paulo. De levde i ulike stammegrupper som kunne bestå av fra noen hundre til flere tusen mennesker, for eksempel tupiniquim, tupinambá, potiguara, tabajara, caetés, temiminó og tamoios. Tupiene drev jordbruk og dyrket blant annet mais, maniok, søtpotet, graskar, bønner, jordnøtter, bomull og tobakk. De ulike stammene lå ofte i krig med hverandre eller med andre folkegrupper i området.

Etter at kolonitiden begynte ble tupier drept, tatt som slaver eller gikk opp i de nye brasilianske folkegruppene. Flere brasilianere har dermed delvis tupiopprinnelse. Det finnes også noen få grupper tilbake som har en egen tupi-identitet og følger gamle tradisjoner.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silverman, Helaine; Isbell, William:Handbook of South American Archaeology. Publisher: Springer. 2008