Jacques Cartier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacques Cartier
Jacques Cartier
Født 31. desember 1491
Saint-Malo, Bretagne
Død 1. september 1557 (65 år)
Saint-Malo, Bretagne
Statsborger i Frankrike Frankrike
Stilling Oppdager
Kjent for Oppdaget Canada på vegne av den franske tronen.

Jacques Cartier (født 31. desember 1491 i Saint-Malo i Bretagne, død 1. september 1557 samme sted) var den franske oppdageren som oppdaget Canada på vegne av den franske kronen. Cartier var fra Saint-Malo, som på den tiden var en av Frankrikes største sjøfartsbyer, drevet av kaprervirksomhet rettet mot britiske skip.

Cartier la ut på en ny reise 19. mai 1535 med tre skip, 110 menn og de bortførte guttene (som ble returnert til faren). På denne reisen seilte han oppover St. Lawrence-elva til Huron-landsbyene Stadacona (omtrent der det nåværende Quebec ligger) og Hochelaga (Montreal). Her fikk han høre om et land lenger nord, kalt Sagyenay som skulle være fullt av gull. 23. mai 1541 la Cartier ut fra Saint-Malo på sin tredje reise. Denne gangen lette han etter Saguenay; riktignok kom han aldri lenger enn til Hochelaga, der han måtte overvintre. Han returnerte til Frankrike året etter og tilbragte resten av livet sitt i Saint-Malo, der han døde i 1557.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre Jamet Cartier og Geseline Jansart ble gift i 1428. Jacques var nummer to av de fem søsken. Jacques ble i 1519 som 29-årig gift med Marie Katherine des Granches, datter av Chevalier Honoré de Granches, som var øverstkommanderende i St. Malo. På vielsesattesten stod det at Jacques hadde rang av overstyrmann i St. Malo. Hans ekteskab med Katherine var barnløst.

Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]

Cartier må ha gjennomført reisen over Atlanten innen han trer inn i historien som kongelig utsendt. I hans notater vedrørende maismarker i området omkring Quebec kan man se at han har vært i Brasil idet han sammenligner maismarkene med et lignende sted i Brasil. Dessuten har han muligvis medbrakt en brasiliansk pike med seg til hjemmet idet det ble døbt en pike i 1528 ved navn Catherine av Brezil for hvem Cartiers kone stod gudmor. [1]

Det første kongelige reiseoppdrag[rediger | rediger kilde]

Første reise 1534.

I 1534, to år etter at hertugdømmet Bretagne var kommet i personalunion med Frankrike, ble han utsendt av den franske konge, Frans I for å lete etter guld og en vestlig sjøvei til India. På den tid trodde man det var mulig å finne en brkgbar sjøvei til Orienten som man kalte Nordvestpassasjen. Ti år tidligere sendte Frans I Giovanni da Verrazzano på en lignende tur og man mener at Cartier kan ha deltatt på.

Cartier gikk først i land på halvøya la Gaspésie. Her reiste han et trekors som i 1934 blev utskiftet med et kors av granitt til minne om hans ankomst og oppdagelse av Canada. [2] På la Gaspésie møtte Cartier og hans folk en vennligsinnet indianerstamme ledet av en høvding ved navn Donnaconas. Indianerstammen der (irokesere) og var på fisketur der, kalte deres landsdel for «Kanata», som også brukes om en by. Dette ord var muligvis inspirasjonen til at Cartier begynte å kalle landet for Canada. At det skulle gi navn til et så stort område som det nåværende Canada har han nok ikke tenkt på. [3]

Han utforsket deler av det nåværende Newfoundland og østkysten av Canada, hvor han hørte rykter om en flod (St. Lawrence-elven), som han trodde var Nordvestpassasjen. På denne reise bortførte han høvding Donnaconas sønner, Domagaya og Taignoagny, og tok dem med seg tilbake til Frankrike.

Annen reise[rediger | rediger kilde]

Annen reise 1535-36

Cartier la ut på en ny reise den 19. mai 1535 med tre skip, 110 menn og de bortførte guttene (som ble avlevert til foreldrene). På denne rejse seilte han opp langs St. Lawrencefloden til huronlandsbyene Stadacona (omtrent der hvor det nåværende Quebéc ligger) og Hochelaga (Montreal). Her hørte han om et land lengre mod nord, Sagyenay, som skulle være fylt med gull.

Tredje reise[rediger | rediger kilde]

Den 23. mai 1541 stevnet Cartier ut fra Saint-Malo på sin tredje rejse, denne gang i søken etter Saguenay. Han nådde imidlertid aldri lengre enn til Hochelaga, der han måtte overvintre. Besetningen ble så hardt rammet av skjørbuk, at det til sist bare var 10 mann til å pleie de øvrige. Fra den opprinnelige befolkning hørte Cartier at et uttrekk fra tuja var en effektiv kur mot sykdommen. Dette reddet folkene.

Han vendte tilbake til Frankrike året etter og tilbragte resten av livet i Saint-Malo, hvor han døde i 1557.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Henri V. Michelant (utg.): Jacques Carties, Voyage de J. Cartier au Canada. Éditions Tross, Paris 1865.
  • Léon Riotor: Jacques Cartier et le voyage au Canada. Chronique de la Nouvelle-France (La vie des grands découvreurs). Édition Roger, Paris 1937.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephen Leacock (1914): "The mariner of st. Malo" David T. Jones & the Online Distributed Proofreading TeamThe Mariner of St Malo, by Stephen Leacock
  2. ^ Fristrup, Dorte og Poulin, Jacques (2005): "Volkswagen Blues, Introduktion" , Gyldendal
  3. ^ Historica Minutes, (2011)"Exploration, Jacques Cartier"

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Jacques Cartier – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Wikisource: Jacques Cartier – originaltekst