Vepsere

Det vepsiske museum i Sheltozero.

Veiskilt med stedsnavn på russisk og med latinske bokstaver på vepsisk.

Vepsere er et finsk-ugrisk urfolk som holder til på Karelen i Russland. Sammen med samer og nenetsere regnes vepserne som ett av tre urfolk i Barentsregionen.

Ottar fra Hålogaland fortalte at bjarmenes språk minnet ham om samisk, og gjennom arbeid av blant andre historikeren Håkon Stang anses det sannsynliggjort at bjarmene kan identifiseres som den østersjøfinske folkegruppen vepsere. I Norge i moderne tid ble vepsere kalt «russetsjuder».

Vepserne teller i dag 6 000 – 13 000 mennesker, litt etter hvordan man regner på det. Om man teller med såkalte «kareliserte» vepsere, teller de nærmere 100 000. De stammer fra områdene rundt Kvitsjøen. I dag holder de fleste til 70-80 km sør for Petrozavodsk, hovedstaden i den autonome russiske republikken Karelia. Flest bor det i den lille russiske byen Sheltozero, der det finnes et museum for vepsernes historie, hvor en trestatue av «skogens herre» (en sentral skikkelse i vepsisk kosmologi) tar imot de besøkende; et diorama som skildrer vepsiske steinhoggere som dro rundt i det russiske keiserdømme og senere i Sovjetunionen, områdets kjente bringebærrøde kvarts, samt vepsernes volost som bare varte i ti år (1994-2004).

Russere har kalt både vepsere, votere, estere og karelere for tsjuder, russisk чудь. Ordet har gått inn i samisk som čuđit, og ble brukt om finsk–ugriske folkeslag i øst. I norge er tsjudene kjent fra stedsnavn i Finnmark og fra filmen Ofelaš – Veiviseren.

Vepserne snakket opprinnelig vepsisk, men på grunn av hard statlig russifisering har språket gått kraftig tilbake, og i dag kan bare omkring halvparten av vepserne snakke vepsisk. I motsetning til russerne, som bruker det kyrilliske alfabetet, bruker vepserne det latinske.

De tradisjonelle leveveiene hos vepserne har i stor utstrekning gått tapt, men før de var gode murere, tømrere og snekkere. Flesteparten av vepserne er i dag russisk-ortodokse.