Volost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Volost (russisk: волость) er en type administrativ region i Russland. Definisjonen har variert gjennom tid og sted i Russland.

I den tidligste østslaviske historie var en volost navnet på det område som ble styrt av en fyrste. Fra slutten av 1500-tallet var volost et administrativt område i Storfyrstedømmet Moskva men ble senere brukt også om distriker, område eller fylker i Russland, (уезд).

Etter avskaffelsen av livegenskapen i Russland i 1861 fikk bøndene en viss grad av selvstyre. Da ble volost en enhet som tilvarte flere landsbyer. En mir var sammensatt av ledere for forskjellige familier i en landsby. Flere mirer dannet en volost, til hvilken hver mir valge representanter. Volosten valgte et overhode (старшина, starsjina) og en domstol (volostnoj sud). Selvstyret gjennom mirer og volster var under høyere myndighets oppsyn, blant annet ved politikommissarier (stanovoj) og særlige komitéer.

Volostene ble avskaffet av Sovjetunionen under administrative reformer mellom 1923 og 1929. En rajon ble den nye inndeling som tilsvarte både voloster og ujezder.

I dagens Russland benyttes begrepet volost i Den karelske republikk der den har samme status som en rajon. I Leningrad oblast, Pskov oblast, Samara oblast og i Tula oblast er volost en underavdeling til rajon, der den har samme status som selsovjet (сельсовет) i det øvrige Russland.