Vannrådyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vannrådyr
Vannrådyr mangler gevir
Vannrådyr mangler gevir
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hydropotes inermis
Swinhoe, 1870
Norsk(e) navn: vannrådyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Familie: Hjortedyr
Underfamilie: Hydropotinae
Slekt: Hydropotes
IUCNs rødliste:
sårbar
Habitat: terrestrisk, sumper, gressletter
Utbredelse: Kina og Korea

Vannrådyr (Hydropotes inermis) er det eneste medlemmet i hjortefamilien (Cervidae) der ingen av kjønnene bærer gevir, men hannene har derimot hoggtenner som tjener en tilsvarende funksjon. Den naturlige arten finnes kun i Kina og Korea, der den trives i våtmarksområder.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Hos vannrådyrene har hannene lange hoggtenner, men mangler gevir

Hernandez-Fernandez og Vrba (2005) regner vannrådyret som eneste nålevende art i slekten vannhjorter (Hydropotes), og plasserer slekten i den selvstendige underfamilien Hydropotinae.[1] Dette er imidlertid omdiskutert og trolig ikke riktig. Gilbert et al. (2006) plasserer nemlig Hydropotes som søstergruppen til eurasiske rådyr (Capreolus), under tribuset Capreolini i underfamilien andre hjortedyr (Capreolinae).[2] Denne plasseringen støttes blant annet av Groves (2016).[3] Det hersker imidlertid fortsatt stor usikkerhet omkring inndelingen av hjortedyrene, så endringer må påregnes.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Vannrådyr er små hjortedyr. Kroppen blir omkring 75–100 cm lang og skulderhøyden er cirka 45–55 cm. Halen måler cirka 6–7,5 cm. Arten veier rundt 9–14 kg, avhengig av kjønn. Hunnene er noe mindre en hannene. Arten er således et av de minste hjortedyrene i verden. Øynene og ørene er store i forhold til hodet, og dyret har en smidig kropp med rødbrun pels som blir gråbrun om vinteren. Kalven har hvite flekker på ryggen.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Arten har sin naturlige utbredelse i Korea og i Kina, der den regnes som utrydningstruet. Den er spesielt knyttet til våtmarksområder. I Kina spesielt til de nedre områdene av Chang Jiang (Yangtzeelven) og våtmarksområdene i kystsonen av Jiangsu og øyene utenfor Zhejiang. I Korea har spesielt den demilitariserte sonen og øyene utenfor vist seg som et godt habitat for arten.

Arten er også innført til land som Storbritannia, Frankrike, Argentina og USA. På grunn av den begrensende størrelsen og de uvanlige støttennene er arten populær i flere dyreparker verden over. I Storbritannia ble arten først introdusert til London Zoo i 1873 og siden til Whipsnade Zoo i 1929, men fra sistnevnte lyktes den i å rømme. Arten klarte å etablere seg og lever nå vilt i Bedfordshire, Cambridgeshire og Norfolk, om enn i begrenset omfang.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Vannrådyret holder sammen i små grupper, og er for det meste aktive om dagen. Gruppene består av både hanndyr og hunndyr, og også unger. Dyrene er svært sky, og gjemmer seg i høyt siv og gress. Siden de er kun litt større enn harer, forsvinner de lett i landskapet. Vannrådyret har utmerkede sanser, og kan oppdage farer på lang avstand.

I visse deler av verden, spesielt Kina og India, blir vannrådyret sett på som et hellig dyr fordi man tror det har hellige evner. Siden det er så lite og har evnen til å gjemme seg så det nesten blir umulig å finne den, påstås det at vannrådyret tryller seg bort når den oppdager farer.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Paringstiden varer fra høst til tidlig vinter, og i denne perioden blir vannrådyrgruppene brutt opp på grunn av aggressive hanner. Hanndyrene flyr på hverandre og konkurrerer om å få pare seg med hunnene, og kampene er ofte både lange og blodige. Vannrådyrets støttenner – som egentlig er forlengede hjørnetenner – kan rive opp dype sår. Det er allikevel sjeldent at et hanndyr dør som følge av kamp over et hunndyr.

Vannrådyret har mye større kull enn andre medlemmer av hjortedyrene, og får fra to til syv kalver hvert år. Hunndyret er drektig i litt over fire måneder, og ungdyrene følger flokken i flere år. Det er derimot vanlig at kalver dør før de når voksen alder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hernandez-Fernandez, M., and E. S. Vrba. 2005. A complete estimate of the phylogenetic relationships in Ruminantia: a dated species-level supertree of the extant ruminants. Biological Review; 80: 269-302.
  2. ^ Gilbert, C.; Ropiquet, A.; Hassanin, A. (2006). Mitochondrial and nuclear phylogenies of Cervidae (Mammalia, Ruminantia): Systematics, morphology, and biogeography (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 40 (1): 101–17. doi:10.1016/j.ympev.2006.02.017. PMID 16584894.
  3. ^ Colin Groves (2016). Systematics of the Artiodactyla of China in the 21st century. Zoological Research 37(3): 119-125, 2016. DOI:10.13918/j.issn.2095-8137.2016.3.119

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]