Andre hjortedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andre hjortedyr
Andre hjortedyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Capreolinae
Gray, 1821
Telemetacarpalia,
Odocoileinae
Norsk(e) navn: andre hjortedyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Familie: Hjortedyr
Antall arter: 23
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Amerika og Eurasia
Delgrupper:

Andre hjortedyr (Capreolinae) er en underfamilie av hjortedyr (Cervidae) som består av 23 arter fordelt i ni slekter.

Gruppen med andre hjortedyr består i hovedsak av arter som lever på det amerikanske kontinentet. Av de nålevende artene finnes kun fire i Eurasia[1], hvorav tre også i Norge, Sverige og Finland. De fire artene er europeisk rådyr (Capreolus capreolus), sibirsk rådyr (Capreolus pygargus), rein (Rangifer tarandus) og europeisk elg (Alces alces).

Det fysisk største hjortedyret i denne gruppe er alaskaelgen, en underart av amerikansk elg (Alces americanus), som kan bli mer enn 800 kg tung. De minste hjortedyrene i denne gruppen er puduene (Pudu), som aldri veier over 15 kg (typisk 6–13 kg).

Opprinnelsen til denne gruppen er fortsatt omdiskutert, men man regner hvithalehjorten (Odocoileus virginianus) som den eldste nålevende arten. Den oppsto trolig for omkring 3,5 millioner år siden. Videre regner man med at Capreolinae og Cervinae trolig splittet lag under miocen. Det eldste fossile beviset man har for denne gruppa er omkring 5 millioner år gammelt og stammer fra Nord-Amerika.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av andre hjortedyr er i henhold til Hernandez-Fernandez og Vrba (2005)[3], som forutsetter tre underfamilier. Det er ikke full enighet om verken inndelingen eller antallet arter.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilson, D. E., and D. M. Reeder [editors]. 2005. Mammal Species of the World (3rd Edition). Johns Hopkins University Press, 2,142 pp.
  2. ^ Geist, V. 1998. Deer of the World: Their Evolution, Behaviour, and Ecology. Mechanicsburg, PA: Stackpole Books.
  3. ^ Hernandez-Fernandez, M., and E. S. Vrba. 2005. A complete estimate of the phylogenetic relationships in Ruminantia: a dated species-level supertree of the extant ruminants. Biological Review; 80: 269-302.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.