Storjo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Storjo
Storjo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Stercorarius skua
Brunnich, 1764
Catharacta skua
Norsk(e) navn: storjo,
sku
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Jofamilien
Slekt: Stercorarius
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: marint, hekker primært på øyer langs kysten
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for storjo

Storjo (Stercorarius skua) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Arten tilhører gruppen som kalles «skuer» og er monotypisk, og den regnes som en langdistansetrekkfugl.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Storjo i flukt
Egg etter storjo

Storjoen har en kroppslengde på cirka 53–58 cm og veier cirka 1 100–1 700 g.[1] Vingespennet utgjør typisk 132–140 cm.[1]

Fjærdrakten er i hovedsak brun, men ispedd både hvitt, blekbrune og sorte flekker, som individuelt varierer ganske mye. I flukt har vingene karakteristiske hvite vingeflekker på over- og undersiden av vingene. Fuglene har en tendens til å blir blekere med alderen, hovedsakelig fordi det sorte blir mindre dominant.[1]

Vårtrekket tar til i mars–april. Storjoen hekker på Island, Færøyene, Nord-Skottland, Jan Mayen, Svalbard, Bjørnøya, Norge og Nordvest-Russland (Kolahalvøya, Novaja Semlja og Vajgatsj). Høsttrekker begynner i august–september. Arten overvintrer i hovedsak langs kysten av Den iberiske halvøy og kyststrekningen mellom Nordvest-Afrika og Senegal. Noen fugler overvintrer også langs Newfoundlandsbankene.[1]

Storjoen er opportunistisk og eter det meste. Noen individer kan spesialisere seg på å stjele fisk og egg fra andre fugler, mens andre kan drive predasjon på andre sjøfugler. Fuglene eter også åtsler, spesielt etter andre døde fugler.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler et al. (2020).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Furness, R.W., P. F. D. Boesman, and E.F.J. Garcia (2020). Great Skua (Stercorarius skua), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.gresku1.01
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Skuas and Jaegers (Stercorariidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sterco1.01
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.