Tysk Røde Kors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tysk Røde Kors
DRK-Logo kompakt RGB.jpg
Offisielt navnDeutsches Rotes Kreuz
TypeEingetragener Verein[1]
Stiftet25. januar 1921[2] (Bamberg)
LandTyskland
HovedkontorBerlin
StyrelederGerda Hasselfeldt (1. desember 2017)[3]
VirkeområdeTyskland
Medlem av
20 oppføringer
Federal Association for the Promotion of Swimming Education, Initiative Transparente Zivilgesellschaft (2017–)[4][5], German Donation Council[6][5], Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger[7], Bundesarbeitsgemeinschaft der Freien Wohlfahrtspflege[8][9], الشبكة الاتحادية للمشاركة المدنية[10][9], Arbeitsgemeinschaft für Kinder- und Jugendhilfe[11][9], German Resuscitation Council[12], Arbeitsgemeinschaft Schuldnerberatung der Verbände[13][9], Forum Menschenrechte[14], Federal Working Group First Aid (1988–), Deutsche Krankenhausgesellschaft[15][9], Deutsches Komitee Katastrophenvorsorge[16], Gesellschaft für Recht und Politik im Gesundheitswesen[9], Vereinigung zur Förderung des Deutschen Brandschutzes[9], Centre for Humanitarian Action[9], German Association for Public and Private Welfare[9], Deutsche Hauptstelle für Suchtfragen[9], Kooperationsverbund Jugendsozialarbeit[9], Müttergenesungswerk[9]Rediger på Wikidata
FormålHjelpearbeid, Förderung des Wohlfahrtswesens[17]
Omsetning134 250 000 euro (2018)[18]
Ansatte180 309 (2019)[19]
Medlemmer2 785 112 (2019)[20]
Nettstedhttps://www.drk.de/ (tysk), https://www.drk.de/en/ (engelsk), https://www.drk.de

Tysk Røde Kors

Tysk Røde Kors (tysk: Deutsches Rotes Kreuz, DRK) er den nasjonale Røde Kors-foreningen i Tyskland i henhold til Genèvekonvensjonene, og landets største humanitære organisasjon med et bredt virkefelt innen frivillig katastrofehjelp og -beredskap, velferds- og sosialt arbeid, helse, flyktninghjelp og internasjonal humanitær hjelp. Røde Kors' oppdrag er å oppdage, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Den har 4,5 millioner medlemmer og er dermed den tredje største Røde Kors-foreningen i verden. Organisasjonen har hovedkontor i Berlin, og har røtter tilbake til 1859.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Røde Kors-sykebil
Røde Kors-pleiehjemmet Pieschen in Dresden

Katastrofehjelp[rediger | rediger kilde]

Tysk Røde Kors har en viktig rolle i humanitær innsats i forbindelse med katastrofer og i beredskapen for dette. Tysk Røde Kors har beredskap til å bidra med medisinsk og annet personale, materiale og kjøretøy i katastrofesituasjoner, både nasjonalt, i nabolandene og i internasjonale operasjoner.

Velferds- og sosialt arbeid[rediger | rediger kilde]

En viktig del av arbeidet til Tysk Røde Kors ligger innen frivillig velferdsarbeid, og organisasjonen driver en rekke tilbud innen alle sider av dette feltet.

Dette arbeidet har som mål

  • å lindre menneskers lidelse, som er forårsaket av sykdom, skader, funksjonshemming eller diskriminering
  • å fremme helse, velferd og utdanning
  • å fremme arbeid med barn og ungdom
  • å utbre kunnskap om humanitær folkerett
  • å utbre kunnskap om grunnprinsippene og idealene til Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen

Sykepleie[rediger | rediger kilde]

Den frivillige sykepleien er tradisjonelt en svært viktig del av Røde Kors' virksomhet. Tysk Røde Kors' arbeid innen sykepleie er organisert i Verband der Schwesternschaften vom DRK (forbundet av Røde Kors-sykepleiere). Røde Kors-tilknyttede organisasjoner driver en rekke tilbud innen sykepleie og utdanning av sykepleiere.

Flyktninger og søketjenesten[rediger | rediger kilde]

Arbeid for flyktninger var svært sentralt for Røde Kors særlig i forbindelse med og etter andre verdenskrig. En viktig del av dette arbeidet er søketjenesten, som bistår med å lokalisere forsvunne personer.

Internasjonal humanitær rett[rediger | rediger kilde]

Tysk Røde Kors har i likhet med andre nasjonale Røde Kors-foreninger som mål å utbre kunnskapen om internasjonal humanitær rett og grunnlaget for Røde Kors' humanitære virksomhet. Organisasjonen driver en rekke skoleringstilbud i dette for egne medlemmer og andre.

Internasjonal humanitær hjelp[rediger | rediger kilde]

Tysk Røde Kors er en av de største bidragsyterne i Røde Kors-bevegelsen innen internasjonal humanitær hjelp, og har virkomhet rundt 50 steder i utlandet. Hjelpen gis innen forebyggende arbeid, i akuttsituasjoner og innen gjenoppbygging, og i langsiktig hjelp og utviklingsprosjekter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Louise av Baden etablerte den første Røde Kors-foreningen i Tyskland

Starten på Røde Kors i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Sykeutstyr fra Tysk Røde Kors, 1900

Røde Kors-bevegelsen ble grunnlagt av Henri Dunant i 1859. Samme år grunnla storhertuginne Louise av Baden Den badiske kvinneforeningen, som ble den eldste forløperen til Tysk Røde Kors. I andre stater i Det tyske forbund ble det grunnlagt humanitære organisasjoner under forskjellige navn. I 1863 ble Württembergs sanitetsforening grunnlagt som første nasjonale Røde Kors-forening (for Kongeriket Württemberg) innenfor det som senere ble nasjonalstaten Tyskland. Senere fulgte tilsvarende organisasjoner i en rekke andre stater. Det var særlig kvinner som stod for det frivillige arbeidet innen disse humanitære organisasjonene.

I 1869 ble det grunnlagt en felles paraplyorganisasjon for flere av disse organisasjonene, som fra 1879 fikk navnet Sentralkomitéen for tyske Røde Kors-foreninger, og som hadde hovedkontor i Berlin. De tilsluttede organisasjonene ble også kollektivt omtalt som Tysk Røde Kors.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tyske Røde Kors-sykepleiere med sårede soldater i 1915

Under første verdenskrig var Tysk Røde Kors sterkt involvert i den frivillige sykepleien. I 1914 hadde Tysk Røde Kors 6000 utdannede sykepleiere, 1000 hjelpepleiere og 7000 ufaglærte frivillige pleiere.[21]

Weimarrepublikken[rediger | rediger kilde]

I 1921 slo organisasjonene tilsluttet Sentralkomitéen for tyske Røde Kors-foreninger seg sammen til en konsolidert organisasjon, Tysk Røde Kors. Etableringen skjedde i Bamberg 25. januar 1921.

Under Weimarrepublikken ble Tysk Røde Kors bygget ut som en sosial velferdsorganisasjon, i tillegg til sin tradisjonelle rolle innen sanitetstjenesten under militære konflikter. Tysk Røde Kors ble også medlem av Den internasjonale ligaen av Røde Kors-foreninger, som hadde blitt grunnlagt i 1919.

Under nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Tysk Røde Kors-plakat med hakekors-symbol.
Hertug Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha, president for Tysk Røde Kors 1933-1945

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakten ble først hertug Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha innsatt som ny president som et ledd i Gleichschaltung. 17. desember 1936 ble Reichsarzt-SS Ernst-Robert Grawitz utnevnt av innenriksminister Wilhelm Frick, i overensstemmelse med den gjeldende lovgivningen, til stedfortredende president for Tysk Røde Kors.[22] Etter en endring i vedtektene i slutten av 1937 fikk han tittelen «Geschäftsführender Präsident», og var i denne rollen daglig leder, dvs. organisasjonens faktiske leder. Den sittende presidenten fra 1933, hertug Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha, ivaretok bare representative oppgaver.

Fra midten av 1937 omorganiserte Grawitz Røde Kors utfra førerprinsippet, hvor de tidligere selvstendige delstats- og distriktsforeningene ble underlagt sentralledelsen. 9. desember 1937 ble det utstedt en egen lov med forskrifter for DRK som ble utgangspunktet for den fullstendige innlemmelse i det nasjonale stats- og militærapparatet[23] og være underlagt Oberkommando des Heeres.[24] Grawitz uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».[25] Grawitz garanterte at DRK skulle forandres til en organisasjon med «stram soldaterånd» og gjennom «ideologisk militarisering omdannes til et nasjonalt sanitetskorps foran den forestående krig». Han advarte mot myk sentimentalitet og minnet om at Røde Kors-tanken var oppstått på slagfeltet i Solferino. Han advarte videre mot «sykelig pasifisme» i foredrag og appeller til Røde Kors personell i utdannelse.[23] Ingen av de andre Røde Kors-organisasjonene i Europa kunne måle seg med den tyske i krigsberedskap, og den var allerede i flere år spesialtrent for å støtte den tyske militærmakt i krig.[26]

Grawitz var direkte underlagt Heinrich Himmler og var medansvarlig for massedrapene gjennom eutanasiprogrammet Aktion T4 og de medisinske programmene på innsatte i fangeleire. Han drepte sin kone, sine barn og seg selv like før krigens slutt.

Den kalde krigen og tiden etter Tysklands gjenforening[rediger | rediger kilde]

Frivillig fra Tysk Røde Kors ved grenseovergangen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin i 1972

Etter 1945 fortsatte Tysk Røde Kors sitt arbeid i den amerikanske okkupasjonssonen, og humanitær hjelp til flyktninger og søketjenesten for flyktninger stod sentralt i de første årene. I de britiske og franske sonene ble Røde Kors-foreninger etterhvert grunnlagt på nytt, og i 1951 ble disse organisasjonene igjen samlet i Tysk Røde Kors. I det tyske samfunnet har Røde Kors i dag vidtfavnende oppgaver og er landets største frivillige og humanitære organisasjon.

I DDR ble det i 1952 grunnlagt en egen Røde Kors-organisasjon, Deutsches Rotes Kreuz der DDR, etter at Røde Kors hadde måttet innstille sin virksomhet i den sovjetiske sonen i 1945. I 1990 ble denne organisasjonen oppløst, og de nygrunnlagte delstatsforeningene i det tidligere DDR ble tatt opp som medlemmer i Tysk Røde Kors fra 1. januar 1991.

Presidenter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.drk.de/das-drk/drk-verbandsstruktur/satzung/.
  2. ^ roter-kreis.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://roter-kreis.de/1._Dezember.
  4. ^ www.transparency.de, besøkt 19. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.drk.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.spendenrat.de, besøkt 14. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ifrc.org, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bagfw.de, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h i j k l Bundestag Lobby Register[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.b-b-e.de, besøkt 12. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.agj.de, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.grc-org.de, besøkt 20. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.agsbv.de, besøkt 26. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.forum-menschenrechte.de, besøkt 29. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.dkgev.de, besøkt 15. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.dkkv.org, besøkt 17. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ https://www.drk.de/fileadmin/user_upload/PDFs/Spenden/Spendentransparenz/Freistellungsbescheid_15042020_VZ2018.pdf; besøksdato: 20. januar 2021.
  18. ^ «Jahrbuch 2018» (PDF). s. 62. 
  19. ^ «Jahrbuch 2019» (PDF). 
  20. ^ https://www.drk.de/fileadmin/user_upload/PDFs/Jahrbuecher/2019_Jahrbuch/200430_DRK_Jahrbuch_2019_RGB_RZ-Einzelseiten_LQ.pdf; besøksdato: 8. januar 2021.
  21. ^ http://150jahre.drk.de/event/Unermessliches_Leid_im_Ersten_Weltkrieg/
  22. ^ Birgitt Morgenbrod, Stephanie Merkenich: Das Deutsche Rote Kreuz unter der NS-Diktatur 1933–1945. Paderborn 2008, s. 130.
  23. ^ a b Gogstad, Anders Chr. (2008). «Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig». Michael, Det norske medicinske samfund (4): 333. Besøkt 26. juli 2015. 
  24. ^ Lower, Wendy: Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields, s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.
  25. ^ Ernst Klee (2005). Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945 (andre oppdaterte utg.). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. s. 198. ISBN 3-596-16048-0. «Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit» 
  26. ^ Ulateig, Egil: Fordømte engler. Norske kvinner på Østfronten, ss.183-187, Forlaget Reportasje, Lesja 2005 ISBN 82-995299-6-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stefan Schomann: Im Zeichen der Menschlichkeit : Geschichte und Gegenwart des Deutschen Roten Kreuzes. Deutsche Verlags-Anstalt, München 2013, ISBN 978-3-421-04609-3.
  • Dieter Riesenberger: Das Deutsche Rote Kreuz. Eine Geschichte 1864–1990. Verlag Ferdinand Schöningh, Paderborn 2002, ISBN 3-506-77260-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]