Ernst-Robert Grawitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ernst-Robert Grawitz
Bundesarchiv Bild 183-E02586, Gross-Schulzendorf, Reichsführerschule des DRK.jpg
Født8. juni 1899
Charlottenburg
Død24. april 1945 (45 år)
Babelsberg
selvmord
Beskjeftigelse Militærlege, indremedisiner, torturist, concentration camp overseer
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel
TroskapTyskland Det tyske keiserrike
Tyskland Tyskland
VåpenartSchutzstaffel
Tjenestetid1931-1945
Militær gradSS-Obergruppenführer Collar Rank.svg SS-Obergruppenführer
EnhetRøde Kors Tysk Røde Kors
KommandoerReichsarzt-SS
Dømt forkrigsforbrytelse
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig


Ernst-Robert Grawitz (født 8. juni 1899 i Berlin-Charlottenburg, død 24. april 1945 i Potsdam-Babelsberg) var i det nasjonalsosialistiske Tyskland øverste leder for Tysk Røde Kors, SS-Obergruppenführer og Reichsarzt-SS.

Sm Reichsarzt-SS (fra 1935) var han direkte underlagt Heinrich Himmler og var medansvarlig for massedrapene gjennom eutanasiprogrammet Aktion T4 og de medisinske programmene på innsatte i fangeleire.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ernst-Robert Grawitz kom fra en familie med mange medisinere. Han var sønn av militærlege og senere sjefslege ved Røde Kors-sykehuset i Berlin-Westend, Ernst Grawitz (1860–1911) og hans ektefelle Helene (født Liebau, 14. oktober 1869 i Magdeburg). Hans onkel var den kjente patologen Paul Grawitz.[1]

Under første verdenskrig gikk han i 1917 inn i den frivillige enheten Jäger-Ersatz-Bataillon 1 og ble 18. september 1918, to måneder før krigen sluttet satt i britisk krigsfangenskapvestfronten. Han var da løytnant. Etter at han ble løslatt i november 1919 påbegynte Grawitz sitt medisinstudium ved Friedrich-Wilhelms-Universität i Berlin. Etter den medisinske embetseksamen og mottak av legelisensen, var han til 1929 lege i indremedisin ved sykehuset i Berlin-Westend og utdannet seg til spesialist i indremedisin. I årene 1933 til 1936 arbeidet Grawitz arbeidet Grawitz på indremedisinsk avdeling på sykehuset i Berlin-Westend.

Imidlertid var Grawitz samtidig svært politisk aktiv, noe som førte til at han faglig ikke nådde habilitasjon. Helt siden skoledagene hadde han vært med i høyreekstreme organisasjoner. I november 1919 ble han med i Einwohnerwehr Berlin var i 1920 involvert i Kappkuppet. Deretter var Grawitz med i frikorpset Olympia og uttalte senere at han hadde vært en tilhenger av Adolf Hitler helt siden 1920. I november 1931 gikk Grawitz inn i SS og ble i 1932 medlem av NSDAP. I 1935 ble han av Reichsführer-SS Heinrich Himmler utnevnt til leder for SS-Sanitätsamtes og Reichsarzt der SS. Som Reichsarzt-SS sorterte Grawitz direkte under Himmler var den høyeste faglige myndighet i alle medisinske og medisinske saker innenfor SS. Han var også ansvarlig for leger og medisinske forhold i konsentrasjonsleirene. Hans direkte underordnede i SS var Karl Genzken og senere Karl Gebhardt.

Røde Kors[rediger | rediger kilde]

17. desember 1936 ble Grawitz utnevnt av innenriksminister Wilhelm Frick, i overensstemmelse med den gjeldende lovgivningen og til Gleichschaltung, til stedfortredende president for Tysk Røde Kors.[2] Etter en endring i vedtektene i slutten av 1937 ble han en form for «arbeidende styreformann» («Geschäftsführender Präsident»), noe som i realiteten gav ham all makt over organisasjonen, og den sittende presidenten fra 1933, hertug Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha, ivaretok bare representative oppgaver.

Fra midten av 1937 omorganiserte Grawitz Røde Kors utfra førerprinsippet, hvor de tidligere selvstendige delstats- og distriktsforeningene ble underlagt sentralledelsen. Han uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats» («Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit»[3]

Medisinske eksperimenter[rediger | rediger kilde]

Død[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som Den røde armé nærmet seg Berlin og rykket fram under slaget om Berlin, evakuerte store deler av SS' organisasjon vestover. Også andre høytstående medarbeidere av Hitler fikk tillatelse til å evakuere, men Grawitz' forespørsel til Adolf Hitler om å kunne evakuere med sin familie ble imidlertid avslått, og 24. april gikk det av en håndgranat i Grawitz' villa i Babelsberg som drepte han, hans ektefelle og barn.[4] Det er antatt at granaten ble aktivert av Grawitz selv. Hendelsen er gjengitt i spillefilmen Der Untergang fra 2004, hvor Christian Hoening spiller Grawitz.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wolfram Fischer (Hrsg.): Exodus von Wissenschaften aus Berlin. de Gruyter, Berlin 1994, ISBN 3-11-013945-6, s. 555 (digitalisert).
  2. ^ Birgitt Morgenbrod, Stephanie Merkenich: Das Deutsche Rote Kreuz unter der NS-Diktatur 1933–1945. Paderborn 2008, s. 130.
  3. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945, side 198, andre oppdaterte utganve, Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-16048-0
  4. ^ Moorhouse, Roger (3. april 2012). Berlin at War. Basic Books. s. 371. ISBN 978-0-465-02855-9.