Trikolor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Irland, vertikal trikolor
Nederland, horisontal trikolor
Afghanistan, trikolor med emblem

Trikolor («tre farger») betegner et flagg med tre farger plassert i horisontale eller vertikale striper. I enkelte land er det vanlig å referere til flagget som «trikoloren». Det er i en del tilfeller plassert et heraldisk merke, et emblem eller annet symbol på flagget. I disse tilfellene er det midt i flaggduken eller i øverste hjørne ved stangen, som er den foretrukne plassering for merket.

Trikolorer er særlig vanlig i kontinental-Europa (alle landene i «Kjerne-Europa» har en trikolor som flagg). Også i Afrika har mange land trikolorer, da ofte i de panafrikanske fargene rødt, gult, grønt (eventuelt svart).

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Frankrikes flagg, som er fra revolusjonstiden, var den første egentlige trikolor. Dagen etter stormen på Bastillen ble kong Ludvig 16. overtalt til å trekke tilbake troppene fra Paris og Versailles for å unngå borgerkrig. Nasjonalforsamlingen sendte en delegasjon på 88 mann til Paris for å meddele kongens beslutning, som ble mottatt med jubel. Som et bevis på båndet mellom Paris og kongehuset, skulle Nasjonalgarden fremover bære en kokarde i hvitt, blått og rødt, med fargene hentet fra kongehusets (Bourbon) hvite fanefarge plassert mellom de blå og røde fargene fra Paris' byvåpen. Slik ble Trikoloren skapt.[1]

Trikolorer, uansett farger, ble opprinnelig sett på som et revolusjonært symbol og som samlingsmerke for liberale og demokratiske ideer. Både Irlands, Italias og Tysklands trikolorer føyer seg historisk inn i dette bildet.

Flagg med tre farger plassert på annen måte, som f.eks. Norges flagg, kalles vanligvis ikke trikolorer i våre dager. Heller ikke tofargede flagg med tre striper, slik som Østerrikes eller Latvias flagg, kalles trikolorer.

Europeiske trikolorer[rediger | rediger kilde]

Afrikanske trikolorer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975, side 30, 135-139, 340-341 m.fl.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herman Lindqvist: Revolusjon!, forlaget Schibsted, Oslo 2007, ISBN 978-82-516-2445-9