Grønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Grønt)
Hopp til: navigasjon, søk
Grønn
 
Fargekoder
Hex triplett #00FF00
RGB
(r, g, b)
(0, 255, 0)
CMYK
(c, m, y, k)N
(255, 0, 255, 0)
HSV
(h, s, v)
(120°, 100%, 100%)
N: Normalisert til [ 0–255 ]
Ordet «grønn» er knyttet til det som gror i naturen.

Grønn er en farge som inngår i fargespekteret. Den grønne delen av spekteret regnes omtrent fra 520 til 565 nanometer. Grønn er en svært vanlig farge i naturen fordi klorofyllet i plantene er grønt.

Grønn farge i naturen[rediger | rediger kilde]

Lys, optikk og fysikk[rediger | rediger kilde]

Grønn er en del av fargespekteret i hvitt lys og sees i midten av regnbuen.

I subtraktiv fargeblanding, det vil si blanding av malerfarger og annet som absorberer eller gjenspeiler fargene i lyset, oppstår grønt når en blander primærfargene gult og blått. Grønt er der altså en sekundærfarge.

I additiv fargeblanding, det vil si når en blander farget lys, er grønn en av de tre grunnfargene grønn, rød og blå som til sammen danner hvitt. Dette brukes blant annet i RGB-signalene som styrer lyspunktene i en fargeskjerm.

Planter[rediger | rediger kilde]

Grønn farge blir produsert i naturen av planter med klorofyll i fotosyntesen, det vil si en prosess som omdanner uorganiske stoffer til organiske med lyset som energikilde.

Fargeopplevelse og -psykologi[rediger | rediger kilde]

Grønn er en viktig markeringsfarge i naturen. Den kan gi signaler om for eksempel levende planter, umoden frukt, giftig mugg og farlige frosker. Mennesket har derfor utviklet et fargesyn med en særlig evne til å oppfatte grønne fargenyanser, ofte i motsetning til rødt. I en fargeskala med jevne trinn fra lys til mørk farge vil derfor de grønne trinnene oppleves som grovere og mer unyansert enn tilsvarende valørtrinn av for eksempel blå eller rød.

Mange fargeblinde kan ha problemer med å oppfatte grønt riktig, det vil si som de fleste andre, og kan blande grønne fargenyanser med grå, oransje, brune og rød fargetoner av samme valør.

Ifølge den tradisjonelle fargepsykologien assosieres grønt med livet selv, og virker beroligende, friskt og avslappende. Grønt brukes derfor mye på sykehus. Fordi mennesker så lett ser forskjell på ulike grønnfarger, gjelder det imidlertid å velge den riktige grønntonen, det vil si en som virker naturlig og behagelig, og ikke syke og giftig. Bruk av grønt kan derfor være vanskelig.

Grønn farge i kulturen[rediger | rediger kilde]

Selvstendige stater med grønne flagg:

██ Islamske stater bruker ofte grønt.

██ Pan-afrikanske farger er rødt, svart og grønt

██ Andre, vanligvis som symbol for rik vegetasjon eller tradisjonell heraldikk

Malerkunst og estetikk[rediger | rediger kilde]

I estetikken regnes grønt vanligvis til de kalde fargene, selv om grønn kan gjøres varmere med tilsetting av gult. Grønt blandet med rødt blir brunt. I malerkunsten er det flere grønnfarger med tradisjonelle navn, for eksempel smaragdgrønn og olivengrønn.

Ord med grønn[rediger | rediger kilde]

Ordet grønn har gitt opphav til en mengde ord og uttrykk som knyttes til fargen, for eksempel grønnsaker og grønnskolling. Etymologisk henger ordet sammen med «gro» og «gress».

Symbolikk[rediger | rediger kilde]

Mawlid, feiringa av den islamske profeten Muhammads fødselsdag, i Bhadohi i den indiske delstaten Uttar Pradesh 2007. Deltakerne vifter med grønne flagg til ære for profeten og islam.

Det grønne representerer natur, liv og vekst. Den er derfor valgt til miljøvernets farge, og ordet «grønn» brukes også som et synonym for miljøvennlig. Både de politiske partiene Venstre og Senterpartiet i Norge har valgt grønn som sin symbolfarge. Det samme gjelder De grønne, en politisk bevegelse i flere land.

Grønt brukes dessuten for å betegne at noe er greit og lovlig, som en motsetning til faresignalet og stoppfargen rødt. Grønt brukes i denne betydninga i trafikklys for å indikere «kjør» eller «gå». Grønne trafikklys er forøvrig sterkt blålige for å unngå at fargeblinde skal blande dem med røde lys.

Fra gammelt av var grønn fruktbarhetsfargen, og dermed også kjærlighetsfargen. Først i nyere tid er rødt blitt forbundet med lidenskap og kjærlighet.

Heraldikk[rediger | rediger kilde]

Grønt er en av heraldikkens begrensende antall farger («tinkturer») og finnes i våpenskjold fra middelalderen og opp til idag, i alle land med europeisk heraldikk.

Grønn farge i våpenskjold var ikke så vanlig tidligere [1] , men er mye brukt i nyere tid, bl.a. i kommunevåpen [2] . Det er grønn bunn i fylkeskommunen Hedmarks skjold fra 1987 og i Opplands fra 1989. I de fleste norske fylkene er det kommuner med grønn bunn i skjoldene, mens bl.a. kommunene Grong og Tingvoll har figurer som er grønne. Også i andre land finnes offentlige våpen med grønn farge på enten bunn eller figurer.

I norske slektsvåpen [3] er grønn bunn mer uvanlig: f.eks. 1. felt i skjoldet til Sommerfelt. Grønne figurer er det derimot flere av: f.eks. trær hos Lund og Nissen. Figuren villmann, som finnes i både offentlige og private våpen, har som oftest en krans av grønt eikeløv både rundt hoftene og rundt pannen.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938.
  2. ^ Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988.
  3. ^ Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) på de enkelte slektsnavnene.
  4. ^ Robertson, D. W. Jr. "Why the Devil Wears Green." Modern Language Notes. (Nov 1954) 69.7 pgs. 470-472

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]