Tore Vagn Lid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tore Vagn Lid
Født25. april 1973 (46 år)
Bergen
Beskjeftigelse Teaterregissør, dramatiker, komponist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Pernillestatuetten (2016), Heddaprisen for beste regi (2016)

Tore Vagn Lid (født 25. april 1973 i Bergen) er en norsk regissør, forfatter og kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen. Han er professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo. Lid er kjent for teaterstykker med klart politisk innhold. Han komponerer selv musikk til teaterstykkene.[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han har doktorgrad i anvendt teatervitenskap fra Universitet i Giessen[1] og har i tillegg studert musikk, teaterestetikk, dramaturgi/musikkdramaturgi og statsvitenskap ved blant annet Universitetet i Bergen, Humboldt-universitet i Berlin, Freie Universität Berlin og Agder musikkonservatorium, og ble Cand. phil. i 2003.

Arbeid som regissør[rediger | rediger kilde]

Etter først å ha arbeidet som teaterkomponist/musiker og skrevet musikk for blant annet oppføringer av Henrik Ibsen, August Strindberg og Tennessee Williams i tiden 1994–1997, debuterte Lid som regissør med forestillingen Opus 1. Maktens Anatomi i 2001,[2] framføringen vant «Bergensprisen» for årets forestilling i Bergen samme år. Oppsetningen var et bevisst forsøk på å gjøre teateret politisk.[1] Forestillingen hentet sin dramaturgiske form fra den klassiske musikklærens variasjoner over et tema, og den ble omtalt som et av de første forsøkene på en «nypolitisk» vending i norsk teater.[3] I 2002 fulgte forestillingen Walk Cat, Walk! – sceniske variasjoner over et tema for tre skuespillere og tre musikere, en forestilling som brakte Lid og hans Transiteatret-Bergen til andre europeiske scener. I 2007 sto Tore Vagn Lid bak den skandinaviske uroppførelsen av Bertolt Brecht og Hanns Eislers Die Massnahme under Festspillene i Bergen, en forestilling som fikk god omtale.[4] For denne opprørelsen ble Lid tatt ut i programmet «Junge Regisseure» («Unge regissører») under Festspillene i Salzburg 2008. Våren 2011 stod Lid for den norske uroppførelsen av Gerhart Hauptmanns Før soloppgangDen Nationale Scene i Bergen. I Lids versjon gjort som musikkteater med omfattende bruk av barokkorkester, kor og video. Samme år utga Lid den tyske teaterteoretiske boken Gegenseitige Verfremdungen.[5]. I 2012 sto han bak en ny rekonstruksjon av Brechts Fatzer-kompleks med premiere under Festspillene i Bergen og oppfølging på Nationaltheatret i Oslo. De to siste forestillingene StraffLogen Teater i Bergen (2012) og Kill them all! på Nationaltheatret i Oslo (2013) utgjør de to første delene av Lids planlagte sørgespilltrilogi.

Lid sier selv at Brecht samt August Strindberg, Rosa Luxembourg og Walter Benjamin er en viktig inspirasjon.[1]

Sosiologiske sørgespill[rediger | rediger kilde]

Sørgespillet et scenisk og musikalsk forsøk på å søke etter enkeltmennesket i systemet og systemet i enkeltmennesket. Det første sørgespillet var Straff (2012) som undersøkte straffens vesen i det moderne samfunn. Det andre sørgespillet er Kill them all! tok utgangspunkt i selvmordsbølgen som fant sted i kjølvannet av den europeiske bankkrisen, og tok for seg krisens logikk og virkning på enkeltmennesker. Siste sørgespill i det som blir en trilogi, er Judasevangeliet som får premiere under Ultima-festivalen i september 2013.

Forestillinger[rediger | rediger kilde]

Som regissør har Lid stått for en rekke oppføringer så vel innenfor som utenfor Transiteatret-Bergen. Deriblant:

Radioteater[rediger | rediger kilde]

Høsten 2011 hadde Tore Vagn Lid manus, konsept og regi på NRK Radioteaterets Almenrausch – en radiohøring.[7] Stykket tar et oppgjør med fortielsen av norske kommunisters krigsinnsats under den andre verdenskrig. I 2012 ble Lid hedret med NRKs pris «Blå fugl»[8] pris for denne produksjonen.

Teater som visuelt hørespill[rediger | rediger kilde]

Siden 2002 har Lid arbeidet med og utviklet et audiovisuelt konsept for teater som han kaller «visuelle hørespill». Siden Lid innførte begrepet i 2003 siden forestillingen Trio for to skuespillere og spansk gitar – et visuelt hørespill for barn,[9] foreligger det til tilsammen fem slike visuelle hørespill; Maybe it’s too nice? (2004),[10] Esse est percipi (2005),[11] Verken offer eller bøddel (2005)[12] Polyfonia (2006).

Dramaturgisk forsøker Lid gjennom visuelt hørespillet å gjøre lyden til dreiescene ved å skape sceniske settinger og situasjoner som kan transporteres og transformeres gjennom presise, auditive montasjeteknikker. Her inngå å åpne opp teaterrommet som et sosialt og flerstemt rom for kritisk erfaring.

Priser[rediger | rediger kilde]

Lid har mottatt priser for sitt arbeid deriblant to Heddapriser i 2016, for oppsettningen "Vår Ære/Vår Makt" på Den Nationale Scene i Bergen (2016) Hvor han fikk pris for beste regi samt for beste manus (siste i sammen med Cecilie Løveid).[13] Bergen kommunes kunstnerpris (2012), Heddaprisen for Mann = Mann (2008) og for Operasjon Almenrausch (2009), NRKs «Blå fugl-pris» for Almenrausch – en radiohøring (2012),[14] Nordisk hørespillpris (for samme stykke), Det norske danse- og teatersentrums jubileumspris for Polyfonia (2007) samt Bergensprisen for Opus 1. Maktens Anatomi, Utsnittet – Esse est peripi (2006) og Polyfonia (2007). Han har også mottatt Statens arbeidsstipend for sceneinstruktører (2004, 2007-2008), og Sparebank1s kunstnerstipend 2006.

Lid fikk i 2013 teaterkritikerprisen av Norsk Kritikerlag for forestillingen Kill them all!.

I 2017 mottok Lid Ibsenprisen for sitt stykke Vår Ære/Vår Makt sammen med Cecilie Løveid.[15]

Undervisning[rediger | rediger kilde]

I tillegg til virket som regissør, autor og kunstnerisk leder, har Lid undervist i dramaturgi, regi og teori ved blant annet Universitetet i Giessen, Universitetet i Bergen, Griegakademiet i Bergen og Akademi for scenekunst i Fredrikstad. Fra 2012 er Lid ansatt som professor i dramaturgi og scenetekst ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Mennesket og makten». Klassekampen. 7. januar 2017. s. 32. 
  2. ^ Politikk, takk! (anmeldelse BT
  3. ^ «Politikk takk», Bergens Tidende 24. februar 2002. Se ellers Lids programmatiske artikkel/foredrag: «Politisk teater på kunstens premisser» i Localmotives.com, 2002
  4. ^ Forandre teateret, det trenger det! (Nachtkritik.de, overs.)
  5. ^ Lid, Tore Vagn (2011): Gegenseitige Verfremdungen - Theater als kritischer Erfahrungsraum im Stoffwechsel zwischen Bühne und Musik, Peter Lang Verlag, Frankfurt am Main
  6. ^ Kill them all! Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine.
  7. ^ Almenrausch – en radiohøring
  8. ^ «Blå fugl», NRK
  9. ^ Trio for to skuespillere og spansk gitar
  10. ^ Maybe it’s too nice?
  11. ^ Esse est percipi
  12. ^ Verken offer eller bøddel[død lenke]
  13. ^ Heddaprisen 2016
  14. ^ Almenrausch – en radiohøring
  15. ^ https://www.nrk.no/telemark/vant-ibsenprisen-1.13440543