Hopp til innhold

Tomat

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tomat
Cherrytomater (på tysk Cocktailtomaten, Kirschtomaten og Cherrytomaten, på engelsk grape tomatoes)
Nomenklatur
Lycopersicon esculentum
Mill.
Synonymi
Solanum lycopersicum,
Lycopersicon lycopersicum
Populærnavn
Tomat
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSøtvierordenen
FamilieSøtvierfamilien
SlektTomatslekta
Økologi
Habitat: høyland
Utbredelse: opprinnelig Sør- og Mellom-Amerika, dyrkes over hele verden
Inndelt i

Tomat (Lycopersicon esculentum)[1][2] er et bær som i dag er spredt over hele verden,[3] og har en sentral plass i mange kulturers matlaging. Selv om tomat i husholdninger oppfattes som en grønnsak er den botanisk sett en frukt, med ett stort og saftig bær.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Tomat er en ettårig art i søtvierfamilien. Urten har en hårete, forgreinet stengel som blir en halv til halvannen meter høy, finnete blader og gule blomster. Bildet viser en tomatplante med frukt i form av tomater, store, saftige og velsmakende bær.
En tomat skåret over på tvers loddrett og vannrett.

Tomatplanten er ettårig[omstridt – diskuter][4] og blir opptil tolv meter lang i veksthus for produksjon av tomat, med en hårete grønn stengel. Tomatplanten har en karakteristisk sterk lukt, og alt unntatt bærene er giftig. Man deler den inn i to hovedtyper; Vanlig tomat har kraftig lengdevekst med mange sideskudd, og en stand med blomster for hvert tredje ledd på stengelen. Planten må bindes opp. Busktomaten har svakere lengdevekst og greier seg uten oppbinding fordi stengelen avsluttes naturlig med en blomsterklase. På denne arten sitter blomsterklasene tett, adskilt med ett eller to ledd. Tomatfrukten er et saftig grønt bær som blir rødt eller gult når det er modent. Det finnes mange forskjellige sorter av tomaten, for eksempel cherrytomater (kirsebærtomater) og bifftomater. Tomatens popularitet har medført omfattende eksperimentering med nye sorter.

Planten er varmekrevende og trenger mye næring og sterkt lys for å trives. Her til lands kan den dyrkes på friland, men dette er et sjansespill fordi planten krever stabile forhold for å utvikles maksimalt. Problemet løses best ved å la tomatene vokse beskyttet under glass eller i drivhus. I Norge foregår det en omfattende kommersiell dyrking av tomater, men fremdeles importeres det mer enn det landet produserer selv (ifølge Statistisk sentralbyrå).

Dyrkingen i Norge foregår i all hovedsak i drivhus hvor bruken av sprøytemidler er minimal. I drivhus har man hatt problemer med for dårlig bestøvning. Dette gir ujevne tomater og redusert avling. Derfor har man benyttet manuell bestøvning ved hjelp av luftblåsere og vibratorer som får pollenet til å løsne. I de senere år har man i brukt humler til å bestøve tomatplantene. Dette har gitt større og jevnt runde tomater, samt større avlinger. Man har også prøvd med honningbier, men de har en tendens til å trekke på andre planter enn tomatplantene via luftelukene.

Tomaten, som kan være utsatt for skadedyr, beskyttes her av rovmidd som ikke rører frukten, men isteden tar de parasittene som tiltrekkes av den.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tomaten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Derfra ble den importert til Mexico, hvor den ble dyrket og spist av mesoamerikanske kulturer. Tomaten kom på 1500-tallet til Europa fra de spanske koloniene sammen med mange andre «nye» planter som mais, potet og tobakk. Det er kjent at planten ble dyrket i middelhavsområdet etter 1540. Den er i dag spredd over hele verden.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet tomat er kommet til norsk fra fransk og tysk via spansk som igjen har det fra et meksikansk urspråk,[5] nahuatl, aztekernes språk. På nahuatl kalles den røde tomaten xitomatl, mens det fins en grønn variant som kalles tomatl. Det norske ordet tomat stammer altså fra navnet på den grønne tomaten. På meksikansk-spansk heter den røde tomaten jitomate, mens den grønne heter tomate.

Anvendelse og næringsinnhold

[rediger | rediger kilde]

Fruktens størrelse, saftighet og gode smak har gitt den innpass i de fleste av verdens matkulturer. Tomaten er anvendelig i en rekke retter, og er lett å tilberede. Den kan spises rå eller foredlet enten gjennom steking eller koking. Det er en utbredt oppfatning hos forbrukere at høstede tomater skal oppbevares i kjøleskap. Man bør da være klar over at ved temperaturer under 12,5 ℃ stopper modningsprosessen, hvilket betyr at umodne tomater som legges kaldt ikke utvikler optimal smak. Fordi tomaten fortsetter å modnes også etter at den er blitt rød (eller gul), bør den av kvalitetshensyn alltid oppbevares i romtemperatur.

Frukten har et høyt innhold av vitamin A og vitamin C. Den har et vanninnhold på over 90 %. Forskning har avdekket at tomater er en viktig kilde til antioksidanter, og det antas at et høyt inntak av tomatprodukter kan ha en viss hemmende effekt på utvikling av kreft [trenger referanse]. Selve tomatplanten er giftig, men er ifølge tradisjonen effektiv mot fluer som skyr lukten av planten.

Matretter og tomatdrikke

[rediger | rediger kilde]
Tomatsuppe

Friske tomater anvendes i salater og som pålegg. Stekte tomater brukes til de fleste middagsretter. Saften brukes som tomatjuice, tomatpure eller drinkene Bloody Mary eller Virgin Mary. Tomatsuppe er en suppe hvor tomater er hovedingrediensen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Slow Food® Upstate» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Renato Vicario. n.d. s. 12
  2. ^ «Solanum lycopersicum- Tomato», Encyclopedia of Life
  3. ^ «Is a tomato a fruit or a vegetable?» Arkivert 6. januar 2017 hos Wayback Machine., Oxford Dictionaries
  4. ^ «tomat – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  5. ^ «tomat», Bokmålsordboka

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tomat&oldid=24447629»