The French Dispatch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The French Dispatch
orig. The French Dispatch of the Liberty, Kansas Evening Sun
Generell informasjon
GenreDramakomedie, dramafilm, romantisk film
Utgivelsesår2021
NasjonalitetUSA, Tyskland
Lengde108 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiWes Anderson Rediger dette på Wikidata
ManusWes Anderson Rediger dette på Wikidata
TemaJournalistikk,[1] expatriate,[1] utenrikskorrespondent,[1] narrativ,[1] reiseskildring[1] Rediger dette på Wikidata
Inspirert avThe New Yorker,[1] The Years with Ross,[1] The Events in May: A Paris Notebook[1] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Scott Rudin
MusikkAlexandre Desplat Rediger dette på Wikidata
FotoRobert Yeoman Rediger dette på Wikidata
KlippAndrew Weisblum Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeSaoirse Ronan,[2] Timothée Chalamet,[2] Benicio del Toro,[2] Léa Seydoux,[2] Frances McDormand,[2] Owen Wilson,[2] Bill Murray,[2] Jeffrey Wright,[2] Adrien Brody,[2] Willem Dafoe,[2] Jason Schwartzman, Henry Winkler,[2] Elisabeth Moss,[2] Rupert Friend, Bob Balaban, Fisher Stevens, Griffin Dunne, Mohamed Belhadjine,[2] Wallace Wolodarsky, Anjelica Bette Fellini, Jarvis Cocker, Tilda Swinton,[2] Tony Revolori, Lois Smith, Denis Ménochet, Lyna Khoudri, Alex Lawther, Cécile de France, Guillaume Gallienne, Christoph Waltz,[2] Mathieu Amalric, Steve Park, Liev Schreiber,[2] Edward Norton,[2] Hippolyte Girardot, Benjamin Lavernhe, Vincent Macaigne, Félix Moati Rediger dette på Wikidata
Stemme­skuespiller(e)Anjelica Huston Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSort/hvitt Rediger dette på Wikidata
FilmselskapFox Searchlight Pictures, American Empirical Pictures, Indian Paintbrush, Scott Rudin Productions Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Walt Disney Studios Motion Pictures
Fórum Hungary[3]
Fox Searchlight Pictures
Budsjett25 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning46 333 545 USD (globalt),[4] 16 124 375 USD (USA)[5] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)12. juli 2021 (Filmfestivalen i Cannes 2021)[6]
21. oktober 2021 (Tyskland, Danmark)[7][8]
28. oktober 2021 (Ungarn)[3]
22. oktober 2021 (Norge, USA, Canada, Storbritannia, Irland)[9][10]
Eksterne lenker

The French Dispatch of the Liberty, Kansas Evening Sun (gjerne forkortet til The French Dispatch) regissert av Wes Anderson er en amerikansk-tysk komediepreget episodefilm om et fiktivt tidsskrift som har gitt navn til filmen. Da The French Dispatch deltok på Filmfestivalen i Cannes i 2021 fikk den ni minutters stående applaus efter visningen.[11][12]

Handling[rediger | rediger kilde]

The French Dispatch er et innstikksmagasin i avisen Kansas Evening Sun; imidlertid befinner redaksjonen seg i den franske småbyen Ennui-sur-Blasé («Livstretthet-ved-Likegyldighet»; preposisjonen sur angir i franske stedsnavn at en by ligger ved en elv) og beretter utelukkende fra dette fiktive stedet. Bladet er grunnlagt av Arthur Howitzer junior (Bill Murray), sønnen til amerikanske Evening Suns utgiver.

Handlingen er bygget opp retrospektivt like efter Howitzers død, og skildrer tilblivelseshistoriene bak magasinets omfangsrike artikler The Cycling Reporter («Den syklende reporter»), The Concrete Masterpiece («Betongmesterverket»), Revisions to a Manifesto («Det reviderte manifestet») og The Private Dining Room of the Police Commissioner («Politisjefens private spisesal»). Filmens siste sekvens er et etterspill hvor redaksjonens medlemmer begynner å skrive nekrologen over sin redaktør, som hadde bestemt at magasinet skal nedlegges ved hans død.

Stilistisk er filmen preget av Andersons typiske symmetriske tablåer og glidende sidelengs panoreringer.[13]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

The Cycling Reporter[rediger | rediger kilde]

  • Owen Wilson – Herbsaint Sazerac, reiseskribent og redaksjonsmedlem i French Dispatch, basert på forfatteren Joseph Mitchell, som var skribent for The New Yorker[14]

The Concrete Masterpiece[rediger | rediger kilde]

  • Benicio del Toro – Moses Rosenthaler, en fengslet drapsmann og abstrakt kunstner
    • Tony Revolori – den yngre Rosenthaler
  • Adrien Brody – Julien Cadazio, en kunsthandler, basert på Lord Duveen[14]
  • Tilda Swinton – J.K.L. Berensen, skribent og redaksjonsmedlem i French Dispatch
  • Léa Seydoux – Simone, fengselsvokter og Rosenthalers muse
  • Bob Balaban – onkel Nick,[14] Cadazios ene onkel og forretningspartner
  • Henry Winkler – onkel Joe,[14] Cadazios andre onkel og forretningspartner
  • Lois Smith – Upshur «Maw» Clampette, en kunstsamler[14]
  • Denis Menochet – fengselsvokter
  • Larry Pine – dommer
  • Morgane Polanski – venninne
  • Félix Moati – matleverandør

Revisions to a Manifesto[rediger | rediger kilde]

  • Frances McDormand – Lucinda Krementz, en journalist som portretterer de opprørske studentene
  • Lyna Khoudri – Juliette, en opprørsk student og Zeffirellis kjæreste
  • Timothée Chalamet – Zeffirelli, en opprørsk student og Juliettes kjæreste
  • Mohamed Belhadjine – Mitch-Mitch, en opprørsk student som blir innkalt til militærtjeneste
    • Tom Hudson – en skuespiller som fremstiller Mitch-Mitch på scenen
  • Nicolas Avinée – Vittel, en opprørsk student
  • Christoph Waltz – Paul Duval, en venn av B-familien
  • Cécile de France – fru B, Zeffirellis mor
  • Guillaume Gallienne – herr B, Zeffirellis far
  • Lily Taleb – Juliettes venninne, en opprørsk student
  • Stéphane Bak – kommunikasjonsspesialist

The Private Dining Room of the Police Commissioner[rediger | rediger kilde]

  • Jeffrey Wright – Roebuck Wright, en matskribent basert på James Baldwin og A. J. Liebling.[14]
  • Mathieu Amalric – politisjefen
  • Steve Park – Nescaffier, en kokk ansatt i politiet
  • Hippolyte Girardot – Chou-fleur
  • Liev Schreiber – tv-vert
  • Willem Dafoe – Albert «Kulerammen», en fengslet regnskapsfører for underverdenen
  • Edward Norton – Sjåføren, en kidnapper
  • Saoirse Ronan – narkoman / sparkepike nr. 1
  • Winston Ait Hellal – Gigi, politisjefens bortførte sønn
  • Mauricette Coudivat – Maman
  • Damien Bonnard – politibetjent
  • Rodolphe Pauly – konstabel Marpassant
  • Antonia Desplat – narkoman / sparkepike nr. 2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h "How Wes Anderson Turned The New Yorker Into “The French Dispatch”"; The New Yorker; forfatternavn: Susan Morrison; utgivelsesdato: 5. september 2021; besøksdato: 29. oktober 2021.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q «The French Dispatch». Filmweb (norsk). Besøkt 19. desember 2021. 
  3. ^ a b Terjesztésre kerülő filmalkotások és artfilmek nyilvántartása[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt8847712/; Box Office Mojo; besøksdato: 26. februar 2023.
  5. ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt8847712/; Internet Movie Database; besøksdato: 26. februar 2023.
  6. ^ Internet Movie Database, «Release info», verkets språk flere språk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Dansk filmdatabase, «The French Dispatch», verkets språk dansk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Filmdienst, «The French Dispatch», verkets språk tysk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Filmweb, «The French Dispatch», verkets språk norsk, besøkt 19. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 26. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Buchanan, Kyle (13. juli 2021). «Cannes: Anatomy of a Standing Ovation for ‘The French Dispatch’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. januar 2022. 
  12. ^ Li, Xin (24. oktober 2021). «Derfor er Wes Anderson elsket av en hel filmverden». NRK. Besøkt 4. januar 2022. «Fredag var det premiere på regissør Wes Andersons tiende film «The French Dispatch». Filmen fikk ni minutters stående applaus fra publikum på den prestisjefulle filmfestivalen i Cannes, og blir omtalt som en av årets beste filmer av filmkritikere.» 
  13. ^ Murphy, Mekado (13. september 2021). «When Wes Anderson Comes to Town, Buildings Get Symmetrical». The New York Times. Besøkt 27. november 2021. 
  14. ^ a b c d e f «A Look at Wes Anderson's New, New Yorker-inspired Film». The New Yorker. 11. februar 2020. Arkivert fra originalen 2. januar 2021. Besøkt 11. februar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]