Narrativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Narrativ (av det latinske verbet narrare, «å fortelle»)[1] betyr «fortellende»; det som gjelder handlingsgangen i en fortelling,[1] og er den logiske strukturen for å formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form (tekst, musikk, levende bilder, maleri, tale, og lignende).[2] Begrepet narrativ innebærer også diskurs, og er derfor ikke reduserbart til historien som blir fortalt. Diskurs ytres ikke direkte, og er ikke reduserbart til grammatiske, eller andre språklige elementer, men angår og setter premissene for hva fortellingen dreier seg om, og utløser dens forventninger. Fortelling kan sies innebære dette, og anvendes som godt norsk for begrepet narrativ, til forskjell fra historie; men blir som regel knyttet strammere til hendelsene som gjennom tekst, bilde eller tale blir formidlet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «narrativ». Bokmålsordboka. Universitetet i Bergen og Språkrådet. Besøkt 28. mars 2018. 
  2. ^ a b Almvik, Sivert (12. oktober 2010): «Begrepet: Narrativ», Montages.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: narrativ – ordbokoppføring