Hopp til innhold

The Death of Stalin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Death of Stalin
Generell informasjon
GenrePolitisk satire, svart komedie, satire, dramafilm
Utgivelsesår2017
NasjonalitetFrankrike, Storbritannia
Lengde106 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiArmando Iannucci Rediger dette på Wikidata
ManusArmando Iannucci,[1] David Schneider,[1] Ian Martin,[1] Peter Fellows[1] Rediger dette på Wikidata
Basert på
La Mort de Staline Rediger dette på Wikidata
Inspirert avJosef Stalins død Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Yann Zenou,[2] Laurent Zeitoun,[2] Nicolas Duval Adassovsky,[2] Kevin Loader,[2] Sidonie Dumas[2]
MusikkChristopher Willis Rediger dette på Wikidata
FotoZac Nicholson Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeAdrian McLoughlin, Steve Buscemi, Olga Kurylenko, Jeffrey Tambor, Toby Kebbell, Michael Palin, Simon Russell Beale, Paddy Considine, Andrea Riseborough, Rupert Friend, Jason Isaacs, Paul Whitehouse, Jonathan Aris, Justin Edwards, Roger Ashton-Griffiths, Richard Brake, Dermot Crowley, Paul Chahidi, Cara Horgan, Tom Brooke,[3] James Barriscale,[4] Jonathan Phillips, Sylvestra Le Touzel, Nick Sidi, Diana Quick, Dave Wong, Gerald Lepkowski, Luke D'Silva, Daniel Fearn Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapGaumont Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)I Wonder Pictures
ADS Service[5]
Hulu
Budsjett13 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning24 646 055 USD (globalt),[6] 8 047 856 USD (USA)[6] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
8 oppføringer
8. september 2017 (Toronto International Film Festival 2017)[7]
25. januar 2018[8]
29. mars 2018 (Tyskland)
15. mars 2018 (Ungarn)[5]
9. mars 2018 (USA)[9]
4. april 2018 (Frankrike)[9]
20. oktober 2017 (Storbritannia)[9]
14. desember 2017 (Danmark)[10]
UtmerkelserBritish Independent Film Awards (2017)
Den europeiske filmprisen for beste komedie (2018) (vinner: Armando Iannucci, David Schneider, Ian Martin, Yann Zenou, Laurent Zeitoun, Nicolas Duval Adassovsky, Kevin Loader, Sidonie Dumas, tema for: 31st European Film Awards)[11]
Eksterne lenker

The Death of Stalin er en satirisk komediefilm fra 2017. Manus ble skrevet av David Schneider og Armando Iannucci som også var regissør. Hovedrollene spilles av Steve Buscemi, Simon Russell Beale, Paddy Considine, Rupert Friend, Jason Isaacs og Michael Palin. Filmen var basert på den franske romanen "La Mort de Staline" og skildrer maktkampen etter at den sovjetiske lederen Josef Stalin døde i 1953. Filmen mottok en nominasjon til Magritte Award i kategorien "Beste utenlandske film" [1] og ble utgitt i løpet av Toronto International Film Festival i 2017. Filmen ble forbudt i Russland, Kasakhstan og Kirgisistan for angivelig hån mot landenes fortid, og for å ha gjort narr av deres statsledere [2]

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]

I Sovjetunionen i 1953 lytter Josef Stalin til en konsert på radio, og han beordrer at en innspilling av musikken skal leveres til ham. Konserten må derfor gjentas og spilles inn. Men pianisten, Maria Yudina, gjemmer en beskjed til Stalin sammen med platen, hvor hun skriver at Stalin har ødelagt nasjonen deres. Stalin befinner seg i sin datsja når han hører på musikken og leser beskjeden fra Yudina, lider han av en hjerneblødning og blir lam. Medlemmene av sentralkomiteen blir varslet. Den første som ankommer var Lavrentij Berija, som oppdager beskjeden fra Yudina. Deretter kommer nestleder for Minister-rådet, Georgij Malenkov.

Parti-sjef i Moskva, Nikita Khrusjtsjov, ankommer sammen med resten av komiteen. Bortsett fra utenriksminister Vjatsjeslav Molotov, som Stalin hadde lagt til sin liste over fiender den foregående kvelden. Beria tar over kontroll over Moskva, og NKVD overtar byens sikkerhetsoppgaver fra det sovjetiske militæret. Han erstatter også Stalins liste over fiender med hans egen personlige liste. Stalin dør, og alle komité-medlemmene skynder seg tilbake til Moskva. NKVD plyndrer Stalins datsja, og de henretter en rekke vitner. Khrusjtsjov reiser hjem til Molotov, og forsøker å få hans støtte. Men Molotov, som fremdeles har full tro på stalinisme, er imot enhver fraksjon innenfor kommunist-partiet. Beria kjøper Molotovs lojalitet ved å løslate hans kone, Polina Molotova, fra fangenskap.

Georgij Malenkov blir statsminister, men han blir stort sett kontrollert av Beria. Mange politiske fanger blir løslatt, og begrensningene over Den russisk-ortodokse kirke blir løsnet - noe som gjør Beria mer populær blant folket. Marskalk Georgy Zhukov ankommer og krever å vite hvorfor det sovjetiske militæret har blitt nektet av NKVD å utføre mange av deres tidligere oppgaver. Khrusjtsjov ønsker støtte fra Zhukov, som samtykker i å gi ham hærens støtte i et kupp for å styrte Beria - men bare dersom komiteen sier seg enig. For å undergrave Berias popularitet beordrer Khrusjtsjov gjenopptakelse av tog inn til Moskva, slik at tusenvis av mennesker kan komme inn i hovedstaden. Som Khrusjtsjov regnet med, fyrer NKVD-vaktene inn i folkemengden og dreper 1 500 mennesker.

På dagen for Stalins begravelse lyver Khrusjtsjov for komiteen og general Zhukov, når han påstår at han har Malenkovs fulle støtte. Det sovjetiske militæret overvelder NKVD, og inntar stillinger utenfor konferanse-rommet. Zhukov og hans menn arresterer Beria, og Khrusjtsjov tvinger Malenkov til å signere papirene for Berias rettssak. I en domstol uttaler Khrusjtsjov og hans allierte at Beria er skyldig i forræderi og en rekke seksuelle overgrep. Beria blir henrettet og kroppen hans blir brent. Khrushchev gir Stalins datter Svetlana en tog-billett til Wien, og forsikrer henne om at Svetlana og broren hennes, Vasily Stalin, skal bli godt vare på.

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d https://www.europeanfilmacademy.org/2018.854.0.html; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20200225173812/https://www.europeanfilmacademy.org/2018.854.0.html; besøksdato: 27. februar 2020.
  2. ^ a b c d e https://www.europeanfilmacademy.org/Winners-2018.832.0.html; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20190706164023/https://www.europeanfilmacademy.org/Winners-2018.832.0.html; besøksdato: 25. februar 2020.
  3. ^ (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  4. ^ (på en) Internet Movie Database, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  5. ^ a b nmhh.hu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b https://www.boxofficemojo.com/title/tt4686844/; Box Office Mojo; besøksdato: 9. mai 2022.
  7. ^ «Death of Stalin co-written by David Schneider premieres at TIFF», utgitt 7. september 2017, besøkt 9. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ utgivelsessted Russland[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Dansk filmdatabase, DFI Filmdatabase ID 100264, besøkt 8. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 25. februar 2020[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]