Lavrentij Berija

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lavrentij Berija
Лаврентий Берия, 1920-е годы.jpg
Født17. mars 1899
Merkheuli
Død23. desember 1953 (54 år)
Moskva
Gravlagt Donskoi-gravlunden
Barn Sergo Beria
Utdannet ved Det statlige aserbajdsjanske oljeakademi
Beskjeftigelse Politiker, revolusjonær
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1917–), Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene)
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Den demokratiske republikken Aserbajdsjan, Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Politbyrået i Sovjetunionen, Sovjetunionens sentrale eksekutivkomite
Utmerkelser
21 oppføringer
Helt av det sosialistiske arbeidet, Leninordenen, Leninordenen, Leninordenen, Leninordenen, Leninordenen, Røde fane-ordenen, Røde fane-ordenen, 1. klasse av Suvorovordenen, Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær, Medaljen for forsvaret av Moskva, Medaljen for forsvaret av Stalingrad, Medaljen for forsvaret av Kaukasus, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten, Sükhbaatars orden, Order of the Red Banner, Æresmedlem i KGB, Stalinprisen, Stalinprisen
Signatur
Lavrentij Berijas signatur

Lavrentij Pavlovitsj Berija (georgisk: ლავრენტი ბერია – Lavrenti Pavlesdze Beria), født 17. marsjul./ 29. mars 1899greg. i Merkheuli nær Sukhumi, Georgia, død 23. desember 1953 i Moskva, var en sovjetisk politiker og leder av NKVD fra 1938 til 1945 samt i 1953.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Berija var sønn av en fattig mingrelsk bondefamilie ved Sukhumi i Abkhasia i Georgia. Han gikk på en polyteknisk skole i Baku og var aktiv i en illegal marxistisk studiekrets som kasserer.

Revolusjonær, politiker[rediger | rediger kilde]

Berija sluttet seg til kommunistene i 1917, og fra 1921 til 1931 var han leder av sikkerhetspolitiet i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og i årene 1931 til 1938 var han partisekretær. Han nedkjempet de kaukasiske republikkers frihetsbevegelser på en brutal måte og var brutal i implementeringen av den omfattende tvangskollektivisering i Sovjetunionen, som kostet millioner av mennesker livet.[trenger referanse]

Brev fra Lavrentij Berija til Josef Stalin og Politbyrået i januar 1940, der han ber om tillatelse til å henrette 346 «fiender av kommunistpartiet og Sovjetmakten»

Berija var en skruppelløs og ambisiøs mann og steg raskt i gradene i partiet.[trenger referanse] I 1934 ble han utpekt til kommunistpartiets sentralkomité. I 1938 utnevnte Stalin ham til øverste leder av NKVD, Sovjetunionens sikkerhetspoliti. Dermed ble Berija en del av Josef Stalins innerste krets og fikk ansvaret for utøvelsen av den politiske terroren. Han var en av Stalins nærmeste medarbeidere inntil Stalins død i 1953.

I perioden 1941 til 1945 deltok han i Statskomitéen for Forsvaret, som ledet den samlede krigføringen mot Tyskland og Japan, fra 1942 var han også innenriksminister.

I 1945 trådte han tilbake som innenriksminister og ble i stedet fullverdig medlem av Politbyrået. I perioden etter andre verdenskrig ble han gjort hovedansvarlig for utviklingen av Sovjetunionens første atombombe,[trenger referanse] som var et svært viktig prosjekt for Sovjetunionen idet den kalde krigen var begynt.

På starten av 1950-tallet begynte Berija å miste Stalins tillit. Mye tyder på at Stalin kort før sin død i mars 1953 planla hvordan han kunne bli kvitt Berija,[trenger referanse] siden Berija hadde samlet mye makt. Stalins død reddet ham fra å bli utrensket, og han klarte midlertidig å opprettholde maktposisjonen sin.

Etter Stalins død i 1953 ble Berija igjen innenriksminister og var en kort periode en av Sovjetunionens mektigste menn, kun overgått av Georgij Malenkov.[trenger referanse] I juli måned ble han plutselig arrestert og anklaget for forræderi. Han ble dermed en av de mest kjente ofrene for den maktkampen som oppsto i Sovjetunionen etter Stalins død.

Berija ble henrettet 23. desember 1953.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Historical dictionary of Georgia (eng). Lanham, Md.: Scarecrow Press. 2007. ISBN 978-0-8108-5580-9. 
  • Montefiore, Simon Sebag, Stalin: den röde tsaren och hans hov. 3 uppl. Stockholm: Pan 2005. ISBN 91-7263-686-6
  • Beria, Sergo, Beria, my father: inside Stalin's Kremlin. London: Duckworth 2001. ISBN 0-7156-3205-1
  • Rhodes, Richard, Dark Sun: The Making of the Hydrogen Bomb. New York: Touchstone 1953. ISBN 0-684-80400-X.