Gaumont
| Gaumont | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Société anonyme à conseil d'administration s.a.i. | ||
| Bransje | Filmindustri | ||
| Etablert | 1895 | ||
| Eier(e) | Sidonie Dumas |
||
| Datterselskap | Gaumont Animation, Gaumont GmbH, Gaumont-British Picture Corporation |
||
| Hovedkontor | Neuilly-sur-Seine, Paris |
||
| Land | Frankrike | ||
| Produkt(er) | Film |
||
| Grunnlegger(e) | Léon Gaumont | ||
| Daglig leder | Sidonie Dumas |
||
| Nettsted | Offisielt nettsted · Offisielt nettsted | ||
Gaumont er et fransk filmselskap grunnlagt i 1895; det er verdens eldste filmselskap. Gaumont er både produksjons- og distribusjonsselskap.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Selskapet ble grunnlagt i 1895 av Leon Gaumont under navnet L. Gaumont et compagnie, og produserte og solgte foto-, film- og projeksjonsutstyr. Et par år senere, i 1897, byttet selskapet navn til Gaumont og begynte å produsere film. De viktigste personer i selskapet i denne perioden var stumfilmspionerene Léonce Perret, Louis Feuillade og Alice Guy-Blaché.
På Verdensutstillingen i Paris 1900 presenterte Gaumont en prosjektor som var koblet til en fonograf; dette var et tidlig forsøk på lydfilm. Den kjente logoen – med en prestekrage (fransk: marguerite) – ble skapt i 1903.[1] I 1906 ble Gaumont omdannet til et aksjeselskap og samlet sin produksjon i studioene som fikk navnet Elgé (L.G., Leon Gaumonts initialer) i Buttes-Chaumont i nordøstre Paris. I 1911 åpnet selskapet sin første kino, Gaumont Palace, i Paris' 18. arrondissement.
Under og etter første verdenskrig stagnerte Gaumonts virksomhet på grunn av konkurransen fra den amerikanske filmindustrien, som hadde stjerner som D.W. Griffith, Cecil B. DeMille, Mack Sennett og Charlie Chaplin.
På midten av 1920-tallet inngikk Gaumont en distribusjonsavtale med Metro-Goldwyn-Mayer, og kinoene ble overtatt av det nye selskapet Gaumont Metro Goldwyn. Da lydfilmen kom på 1930-tallet, ble produksjonsselskapet omdannet til Gaumont Franco-Film Aubert (GFFA), som hovedsakelig produserte filmkomedier. I 1938 ble GFFA kjøpt opp av den franske mediagruppen Havas og fikk navnet Société nouvelle des établissements Gaumont. Navnet Gaumont i sin enkle form kom tilbake i 1975.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
Annonse fra 1912 for The Gaumont Chrono, som blant andre regissøren Alice Guy-Blaché eksperimenterte med i sine filmer.
Léon Gaumonts signatur på et dokument fra 1928; dokumentet inngår i samlingen til Archives nationales i Paris.
Firmaets grunnlegger har fått en gate oppkalt etter seg i Paris; bildet viser gateskilt med teksten Avenue Léon Gaumont.
.jpg)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marie-Sophie CORCY, Jacques MALTHÊTE, Laurent MANNONI, Jean-Jacques MEUSY. Les Premières Années de la société L. Gaumont et Cie, Afrhc, Bibliothèque du Film, Gaumont, Paris, 1999.
- François GARÇON, Gaumont. Un siècle de cinéma, Gallimard, Paris, 1992.
- Philippe d'HUGUES et Dominique MULLER, Gaumont, 90 ans de cinéma, Editions Ramsay, Cinémathèque Française, Paris, 1986.
- Nicolas SEYDOUX, Cent ans de réflexions, Cent ans de cinéma, s. 6-15, Gaumont, Neuilly-sur-Seine, 1995.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- Offisielt nettsted
- (en) Gaumont – kategori av bilder, video eller lyd på Commons