Hopp til innhold

Tekstilindustri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tekstilbedrift»)
Tekstilindustrien var i etterkrigstiden helt mekanisert, og ble i større grad et kvinneyrke. I eldre tider var de faglærte produksjonsprosessene mannsbastioner, med røtter i middelalderens laugstradisjoner.
Tekstil uten industri: Hjemmespinning av lin i svensk hjem, ca. 1920.
Spinning jenny i museum i Wuppertal, Tyskland. Slike spinnemaskiner 8-doblet en arbeiders produksjon sammenliknet med håndspinning.
Eneste gjenværende modell av Samuel Cromptons Spinning Mule.
Eldre mekanisk vevmaskin ved tekstilmuseet i Lowell, Massachusetts.

Tekstilindustri er industriell produksjon av tråd, garn, tøyer eller klær i stor skala. Tekstilindustrien har århundrelange røtter som husholdningsindustri og håndverk, men oppstod som maskinell produksjon i England på slutten av 1700-tallet.

Tekstilindustrien er inndelt i nisjer etter produksjon og råvarebruk:

Produksjonsprosessen for tekstiler og bekledning gjennomgår en rekke stadier, noen gjentatt mer enn én gang: vasking, karding, kjemming, toving, bleking, farging, spinning, tvinning, veving, sying. I løpet av den industrielle revolusjon ble stadig fler av disse prosessene mekanisert. Den utviklingen startet i 1760-årene og skjøt fart med nye prosessinnovasjoner gjennom hele 1800-tallet.

Tekstilproduksjonen startet som håndverksproduksjon av tråd, garn og stoffer i familiebedrifter i Italia og Flandern1300-tallet, i et manufaktur-system hvor produksjonen i stor grad foregikk i private hjem (såkalt manufaktur, eller «håndproduksjon»). I den italienske byen Lucca vokste det fram stor silkeproduksjon allerede fra 1200-tallet. Et annet viktig behov var seilduk for den voksende skipsfarten. Produksjonen la grunnlag for rikdom hos handelens mellommenn, men det ble ikke igangsatt reell industriell masseproduksjon i senmiddelalderen. Det var tilgangen til råvarene som bestemte lokasjonen av denne proto-industrien. I Tyskland kunne de midtre høylandsområdene by på både lin- og ullproduksjon i høyereliggende områder av dagens Hessen, Baden-Württemberg og nordlige Bayern.

Fra 1400-tallet var både Spania og England fortsatt en råvareeksportør av ull, mens ferdigvarer som tekstiler og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt Holland, Flandern, Italia, og Frankrike.[1] Fargerne var en viktig håndverkstand med høy prestisje, særlig i renessansen ble klærnes farge tillagt større vekt.[2]

Henrik VII av England så velstanden som fulgte med tekstilproduksjonen i Burgund, og innledet i 1485 en industrialiseringspolitikk med toll på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet spinnerier og veverier i England. Håndverkere ble tiltrukket fra Italia og Holland. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England.[3]

Denne politikken fikk senere navnet Tudorplanen og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med merkantilistisk politikk. Den førte til at blant andre Firenze ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Man kan se grunnlaget for Englands senere industrielle revolusjon i denne politikken.[4] Rå ull fra Spania var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele 1500-tallet bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med Portugal.

Ull var forøvrig den dominerende råvaren i tekstilindustrien i tidlig moderne tid. En hjemmeindustri basert på spinning og strikking eller veving i private hjem oppstod på 1500-tallet på det sentrale Jylland, særlig rundt byene Herning og Ikast, hvor produksjonen ble mekanisert først på 1880-tallet. Også lintøy-produksjonen ved Køng fabrikSjælland fra 1781 baserte seg på spinning for hjemmeproduksjon (manufaktur) i mange tiår. I senmiddelalderen ble det også begynt innførsel av bomull til Europa – en råvare som det var vanskelig for nordeuropeere å forstå opphavet til.

Mekaniseringen

[rediger | rediger kilde]

Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vanntilførsel til skylling, og energi til maskiner. I begynnelsen ble vannkraft brukt direkte via vannhjul. Tekstilindustrien var sammen med gruvene den første industrien i England som ble mekanisert med dampkraft. Viktige nyvinninger som James Hargreaves' spinnemaskin, Spinning Jenny (1764), Samuel Cromptons modell Spinning Mule (1779) og Edmund Cartwrights mekaniske vevstoler (1785) skapte en effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. Nå ble det vanlig å produsere stoffer i stor skala til erstatning for vevingen i private hjem, selv om mange fabrikker fortsatt drev ren trådproduksjon til hjemmesøm. I tekstilindustrien oppstod for første gang i historien en maskinell produksjon i en skala som skapte stordriftsfordeler og derigjennom reell økonomisk vekst. I England ble det på 1700-tallet anlagt kanaler som trengtes for å frakte ull til fabrikkene, og ferdige tøyer for nasjonalt salg og eksport. Napoleons blokade av engelsk eksport under Kontinentalsperren 1806-14 ble avløst av en sterk vekstperiode for britisk tekstileksport.

Viktige sentra for engelsk tekstilindustri ble byer som Manchester og Leeds. I løpet av 1800-tallet ble stadig nye trinn i produksjonsprosessen mekanisert, hvorav den kanskje fremste oppfinnelsen ble den hullkort-styrte vevmaskin, som Joseph Marie Jacquard oppfant i 1805 – såkalte «jacquardmaskiner». Lenge ble fossekraft brukt direkte, som ved Kreenholmi Valduse ved Narvaelven i det østlige Estland, en bomullsvarefabrikk etablert 1857 og som innen århundreskiftet hadde 10 000 ansatte – og var blant verdens største. Senere på 1800-tallet overtok elektrisitet for kull og mekanisk vannkraft som energi. Det ble også importert bomull fra koloniene i Egypt og India, og dette utkonkurrerte mange europeiske bedrifter som hadde basert seg på lin eller ull, bl.a i Tyskland hvor det ble stor sosial uro og hungersnød. I Schlesien førte dette til en «veveroppstand» i 1844, hvor lin-veverne i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendene.

Rad med rundstrikkemaskiner på Salhus Tricotagefabrik utenfor Bergen.

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]

Storstilet etablering av tekstilindustri i India, Russland og en rekke andre land sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet maktet sjelden å konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var ledende innen arbeidsproduktivitet.[5]

Følgende tabell viser hvordan tekstilindustrien utviklet seg under den industrielle revolusjon i noen utvalgte land:[6] Kolonne 1 viser året da det første bomullsspinneri ble etablert. Kolonne 2-3 viser antaller bestillinger av ring-spinnemaskiner fra engelske Platt & Co i tjueårsperioder før og etter første verdenskrig. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukter i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivået for produksjon i bomullsindustrien, justert for antall arbeidstimer medgått til en lik produksjonsmengde.[7] Tabellen viser tydelig den britiske dominansen i tekstilhandelen, og hvordan industriland som Frankrike og Tyskland knapt var selvforsynte. Selv land med lave produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England.

Tekstilindustrien 1910 (utvalgte land)
Land Første
mekaniske
bomulls-
spinneri
Bestilte sett,
ringspinne-
maskiner fra
Platt & Co.
1890-1914
Bestilte sett,
ringspinne-
maskiner fra
Platt & Co.
1915-1936
Kostnad i £,
frakt 40 fot³
bomullstøy
fra England
1907
Handels-
balanse mill. $
Bomullstråd

1910
Handels-
balanse mill. $
Grått bom.tøy

1910
Handels-
balanse mill. $
Farget bom.tøy

1910
Kostnader i
bomulls-
industrien
England=100
1910
England 1771 110 74 .. 83 100 270 100
Frankrike 1778 41 31 .. -3 4 22 95
Tyskland 1784 47 6 .. -11 -3 29 100
USA (øst) 1791 2 0 .. .. .. .. 159
Russland 1793 131 23 .. .. .. .. 91
Sveits 1794 3 0 .. .. .. .. 115
Belgia 1799 24 17 .. .. .. .. ..
Østerrike 1801 4 4 .. .. .. .. 85
Italia ? 69 29 .. .. .. .. 81
Polen ? 41 8 .. .. .. .. ..
India 1817 66 132 0,93 18 -53 -65 61
Tyrkia ? 0 6 .. -1 -7 -11 ..
Sentral-Amerika ? 3 1 2,38 .. .. .. ..
Mexico 1835 75 7 .. .. .. .. 94
Brasil 1846 95 43 3,25 -2 0 -9 ..
Argentina ? .. .. 1,75 -3 -1 -25 ..
Japan ? 66 117 1,66 22 5 -1 73
Kina ? 5 64 1,66 -41 -11 -30 53
Australia ? .. .. 1,78 -2 -1 -22 ..
Egypt ? 0 5 -1 -17 .. ..

Mahatma Gandhis selvstendighetskamp i India fikk næring fra arbeiderkampene som oppstod da billige, britiske tekstiler stadig utkonkurrerte indiske produkter prismessig. Etter andre verdenskrig har derimot tekstilindustrien i overveiende grad blitt flyttet fra Europa til Asia, hvor det har vært god tilgang på billig arbeidskraft. Blant meget store produsenter regnes Kina, India og Pakistan.

Tekstilindustri i Norge

[rediger | rediger kilde]
Hjulafossen var det andre stedet langs Akerselva hvor tekstilindustrien oppstod. Her lå Hjula Veveri (bildet) og Nedre Vøiens Bomuldsspinderi, fra 1855. Ti år tidligere var to fabrikker startet i Nydalen, lengre oppe i elva.
Det var stor etablering av tekstilfabrikker i hele Europa og deler av Asia sent på 1800-tallet. Bildet viser Sjølingstad Uldvarefabrikk i Lindesnes, anlagt 1894.
Salhus Tricotagefabrik nord for Bergen, 1935. Den ble nedlagt i 1989, som en av Norges siste, større tekstilfabrikker.

Norsk tekstilindustri oppstod i industriell skala ved fossene i øvre løp av Akerselva i Oslo midt på 1800-tallet, og i resten av landet fra 1870-tallet, med basis i norsk ull og vannkraft. Det ble nyttet mekanisk vannkraft (vannhjul) fra begynnelsen, men sent på 1800-tallet overtok elektrisiteten. Det har også vært nisjeproduksjon basert på kokos (Mandal Kokosveveri), jute og lin.

Fabrikasjonen trenger også rikelig rent ferskvann til vasking og skylling, og derfor ble produksjonen gjerne lagt på steder ved små elver hvor det var god krafttilgang. Det ble først brukt vannmøllekraft, deretter elektrisitet som energikilde i fabrikkene. I Norge lå ullvarefabrikkene spredt i landet med et oppland av lokale bønder som leverte ull direkte til fabrikkens oppkjøpere – tidvis i direkte bytte mot ullstoffer og pledd.

Norske tekstilfabrikker

I tabellen nedenfor angis fabrikker som fortsatt er i drift, i fete fyper: [8]

Navn Kommune Fylke Anlagt Nedlagt Produkter
Haldens Bomuldspinderi & Væveri Halden Østfold 1815 Tråd, stoffer
Drammens Bomuldspinneri,

senere Solberg Spinderi

Drammen,

Eker (Nedre Eiker)

Buskerud 1818 Bomull- og linvarer
Nydalens Compagnie, senere Tefas Nydalen Oslo 1845 1954 Stoffer
Ellendalens Spinderi Nydalen Oslo 1846
Arne Fabrikker Arna Hordaland 1846 1998 Ullvarer, bomullsvarer
Nedre Vøiens Bomuldsspinderi Sagene Oslo 1846
Høie Fabrikker Kristiansand Vest-Agder 1850 Sengetøy
Joh. Petersen Aktieselskab Bergen Hordaland 1852 Dekketøy
Christiania Seildugsfabrik Grünerløkka Oslo 1855 Seilduk
Hjula Veveri Sagene Oslo 1855 1957 Stoffer
Fuglesangs Sønner AS / Ajungilak Sagene Oslo 1855 Vatt, soveposer
Salhus Tricotagefabrik Bergen Hordaland 1859 1989 Trikotasje
DFU Grorud Tekstilfabrik Grorud Oslo 1867 1962
DFU Aalgaards Uldvarefabrikker Gjesdal, Figgjo, Aasen Rogaland 1870 Ullvarer
Helly Hansen Moss, Oslo Østfold 1877 Trikotasje
C. N. Lauritsens trikotfabrik Oslo Oslo 1878 Fritidsklær
Dale Fabrikker Vaksdal Hordaland 1879 2014 Trikotasje
Berger og Fossekleven fabrikker Svelvik Vestfold 1880 2003 Stoffer, Ullvarer
N. Sørensens trikotfabrik Oslo Oslo 1883 Trikotasje
Brænne, Bernhard AS Trondheim Sør-Trøndelag 1883 Ullvarer
Gudbrandsdalens Uldspinderi Lillehammer Oppland 1887 Tråd
  Gudbrandsdalens Uldvarefabrik 1887 Stoffer
Sognefjorden Uldvarefabrik Sogndal Sogn & Fj 1887 1972
Sandnes Uldvarefabrik Sandnes Rogaland 1888 Ullvarer
H. Meyers Trikotasjefabrikk Oslo Oslo 1888 Sportsklær
Holm Hansen & Co konfeksjonsfabrikk Oslo Oslo 1889 Herreklær
Indvik Uldvarefabrik Innvik Sogn & Fj 1890
Christiania Corsetfabrik / Okko Oslo Oslo 1892 Dameklær
Oslo Baand & Lidsefabrik Oslo Oslo 1893 1970 Bånd
Sjølingstad Uldvarefabrik Lindesnes Vest-Agder 1894 1984 Stoffer, pledd
Salhus Væverier Bergen Hordaland 1894 1977 Stoffer
Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik / Janus Arna Hordaland 1895 Undertøy
Troldefos Uldvarefabrikk Holmedal Sogn & Fj 1895 Ullvarer
DFU Fredfoss Uldvarefabrik Vestfossen Buskerud 1895 Ullvarer
Stenersens Konfeksjonsfabrik Oslo Oslo 1897 Herreklær
Herkules Confektionsfabrikker Oslo Oslo 1898 Herreklær
Tingvoll Ullvarefabrikk Tingvoll Møre og Romsdal 1898 1967 Ullvarer
DFU Frysja Uldvarefabrik Nydalen Oslo 1955 Ullvarer
Oslo Flaggfabrikk Oslo, Høland Oslo 1902 Flagg
Oslo Plissé-Fabrik Oslo Oslo 1902 Bånd, faner, knapper
Bergens Tekstilfabrikk Bergen Bergen 1903 1959 Herreklær, vattolin
Blystad Fabrikker Sagene Oslo 1906 Bånd, belter
Viking Gummivarefabrikk Asker Akershus 1906 1913 Kalosjer
  Viking Gummivarefabrikk Askim Østfold 1921 Kalosjer m.m.
Sandnes Kamgarn Spinneri Sandnes Rogaland 1906 1986 Garn
Evebøfoss Fabrikker Sandane Sogn & Fj 1910 Ullvarer
Gustav Skogsfjord AS Oslo Oslo 1910 Fritidsklær
Sygna Uldvarefabrik Leikanger Sogn & Fj 1910 1982 Ullvarer
Bergans Meis & Ryggsekk AS Oslo Oslo 1911 Sportsutstyr
Joh. Aass & Co. Oslo Oslo 1913 Trikotasje
Pelly's Konfeksjonsfabrikk Oslo Oslo 1914 Arbeidsklær
De Forenede Ullvarefabrikker Ålgård-Aasen-Fredfos-Frysja-Grorud 1916 1990
Mandal Veveri Mandal Vest-Agder 1918 Bunadstoff
Bredesen & Jørgensen AS Oslo Oslo 1918 Sportsutstyr
Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion AS Oslo Oslo 1918 Herreklær
  Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion AS Lillehammer Oppland 1946 Herreklær
Kristiania Leggings- & Gamachefabrik Oslo Oslo 1919 Sportsklær
Førde Ullvarefabrikk Førde Sogn & Fj 1919 Ullvarer
Birkelund Trikotasjefabrikk Salhus Hordaland 1920 1959 Trikotasje
Øistein Stokkeland & Co Oslo Oslo 1921 Dameklær
DFU Heggedal Ullvarefabrikk Asker Akershus 1921 1958 Stoffer
Trondhjems Konfektionsfabrik Trondheim Sør-Trøndelag 1923 1980 Herreklær
Leif W. Nielsen AS Oslo Oslo 1925 Linsøm, dameklær
Sellgrens Veveri Trondheim, Tingvoll 1926 Møbelstoff
Rauma Ullvarefabrikk Veblungsnes Møre og Romsdal 1927 Stoffer
Amorett Konfektionsfabrik Oslo Oslo 1927 Dameklær
O. Folkedals Farveri Oslo Oslo 1927 Trikotasje
A. Stokstad & Co Oslo Oslo 1927 Dameklær
Norrøna Sport Asker Akershus 1929 Sportsutstyr
Norsk Kamgarn Industri Oslo Oslo 1931 Garn
Norrøna Trikotasjefabrik Oslo Oslo 1932 Undertøy
Norena Paraplyfabrikk AS Oslo Oslo 1932 Paraplyer
Ihle & Nielsen AS Oslo Oslo 1933 Dameklær
Gerners Konfeksjonsfabrikk Oslo Oslo 1934 Dameklær
Røros Tweed Røros Sør-Trøndelag 1935 Pledd'
Sandvika Veveri Bærum Akershus 1936 Stoffer
Tele Silkeveveri Notodden Telemark 1936 Silketrikot
Condor Konfeksjonsfabrikk Haugesund Rogaland 1929 Herreklær
Odlo / Union Farveri og Silkeveveri Akershus 1945
Scandia Konfeksjonsfabrikker Ø Toten, Oslo 1947 Dameklær
Mosjøen Veveri Vefsn Nordland 1953 Stoffer
Oleana Arna Hordaland 1992 Trikotasje
Stormberg Kristiansand Vest-Agder 1998 Sportsklær
Bj Sport Oslo Oslo 2007 Sportsklær

Fabrikker merket DFU gikk i 1916 sammen i De Forenede Ullvarefabrikker for å effektivisere produksjon og omsetning. I mellomkrigstiden fikk industrien et oppsving på 1930-tallet, men etter andre verdenskrig startet nedgangsperioden og de siste produksjonene ble nedlagt på 1970 og 80-tallet, eller omstilt til nisjeproduksjon med masseproduksjonen lagt til utviklingsland eller Øst-Europa.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jan Fagerberg, Bart Verspangen og Nick von Tunzelman, The Dynamics of Technology, Trade, and Growth, Aldershot 1994, side 168-197.
  2. ^ Amy Butler Greenfield: A Perfect Red – Empire, Espionage and the Qest for the Color of Desire, 2004, s. 9-10.
  3. ^ Erik Reinert, How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor, Constable 2007, ed 2008, side 79-80.
  4. ^ Erik Reinert, How Rich Countries gor Rich and Why Poor Countries Stay Poor, Constable 2007, ed 2008, side 80.
  5. ^ Gregory Clark, A Farewell to Alms, Princeton University Press 2007, side 339-340.
  6. ^ Gregory Clark, A Farewell to Alms, Princeton University Press 2007, side 304, 310, 314, 316, 340.
  7. ^ Gregory Clark: Why isn't the whole world developed, Cambridge University Press, tabell side 7.
  8. ^ Norsk Industrimuseum - oversikt over bedrifter. Besøkt 10. mars 2015.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bruland, Kristine: British technology and European industrialization : The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.
  • Butler Greenfield, Amy: A Perfect Red – Empire, Espionage and the Quest for the Color of Desire, HarperCollins Publisher, New York 2004, ISBN 0-06-052275-5
  • Gregory Clark: Why isn't the whole world developed, Cambridge University Press, hos Georgetown University, 2009.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]