Fleece

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fleece (opprinnelig formelt Polar Fleece) er et materiale som i 1979 ble oppfunnet av den amerikanske virksomheten Malden Mills. Man visste ikke på daværende tidspunkt at varemerket ville gi opphav til en tøytype. Materialet er fremstilt av en type plastmikrofibre, og kan blant annet produseres av brukte plastflasker.

Fleece har noen av ullens beste egenskaper, herav navnet, og er stort sett uovertruffen i isoleringsegenskaper på grunn av dens høye luftinnhold (kun luft kan varmeisolere). Det brukes primært til trøyer, men også bukser, undertøy, vanter, luer m.m.

Det finnes primært i fire tykkelser: Microfleece, 100, 200, 300, med 300 som den tykkeste kvalitet.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Mykt og meget varmeisolerende.
  • Hydrofob, hvilket betyr at det tørker meget hurtig, og er varmeisolerende også når det er vått. Kan kun oppsuge ca 1% av sin vekt i vann.
  • Er åndbart, det vil si svettetransporterende. Svette transporteres hurtig ut til overflaten og fordamper. Anvendes derfor som mellomlag i 3-lagsteknikken.
  • Lett å vedlikeholde og vaske.
  • Meget lett.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Kan ødelegges ved vask ved for høy temperatur.
  • Er brennbart.
  • Skaper statisk elektrisitet.
  • Vanskelig biologisk nedbrytbart. Vasking av fleeceplagg medfører utslipp av skadelig mikroplast.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klima- og miljødepartementet (4. desember 2014). «Marin forsøpling og mikroplast». Besøkt 10. april 2016.