Hopp til innhold

Norrøna Sport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norrøna Sport
Org.formAksjeselskap
Org.nummer960622944
BransjeUtendørs, friluftsklær, ryggsekk
Etablert29. april 1929
HovedkontorLysaker
LandNorge
Produkt(er)klær
friluftsklær
ryggsekk
NøkkelpersonerJørgen Jørgensen (Eier)
Adm.dir.Jørgen Jørgensen
Omsetning388 000 000 NOK (2014)[1]
Resultat83 000 000 NOK (2014)
Nettsted Offisielt nettsted (no)

Norrøna Sport AS er en norsk ryggsekk- og klesprodusent. Selskapet ble stiftet 29. april 1929 av Jørgen Jørgensen, og har forretningskontor på Lysaker.[2] Bedriften har vært drevet av familien siden 1929. Jørgen Jørgensen (født 1973) er fjerde generasjon. Hovedkontoret er på Lysaker. I 2023 var omsetningen rundt 1 milliarder kroner. Norrøna har etter 2000 opprettet en del egne utsalg (merkebutikker) blant annet i Oslo, Bærum og Stavanger.[3][4][5] Selskapet er 100% eid av selskapet Arktis holding AS og hadde en omsetning på 360 millioner kroner i 2013.

I 1929 begynte friluftsmannen Jørgen Jørgensen jakten på friluftsutstyr som kunne tåle det tøffe været og naturen i Norge. Det begynte med enkle nyskapinger som lærremmer, lerretssekker og bomullsbekledning for friluftsliv. Han etablerte fabrikk i Asker og merket klærne "J.J. Norrøna" med logo fra Birkebeinerne etter Knut Bergsliens kjente motiv.[5]

I 1972 utviklet Norrøna fjelltunnelteltet.[trenger referanse]

I 1977 ble Norrøna den første europeiske bedriften som tok i bruk Gore-Tex-stoff.[trenger referanse]

I 1973 lanserte Norrøna Stedind-ryggsekken ment for klatring. I 1979 lanserte Norrøna det standardiserte, justerbare bæresystemet for ryggsekker.[trenger referanse][bør utdypes] I 1980 ble Stetind-ryggsekken oppdatert med et anatomisk bæresystem.[6]

I 1973 lanserte Norrøna storsekken Hadeng La ment for ekspedisjon.[6] Ved siden av Hadeng LA 2200 ble Norrrøna Beito 3000 introdusert, hvilket var en variant uten egen bunnlomme for sovepose, men istedet direkte festing til rammens lastehylle.[7] Senere ble Norrøna Recon Pack introdusert,[når?] som deler samme ramme og bæresystem med de to forannevnte. Blant disse storsekkene hadde Beito 3000 minst volum og Hadeng La størst volum, med Recon Pack imellom. Rundt 1990-tallet[trenger referanse] ble disse modellene oppdatert med anatomisk utformet pakkramme og polstret bæresystem. Beito ble etter en stund tatt av markedet, mens Hadeng La ble solgt ved siden av Recon Pack frem til tidlig på 2000-tallet (da Recon Syncroflex overtok).[trenger referanse]

På 1990-tallet[når?] utviklet Norrøna den originale Recon Pack 125 L pakkrammesekken som ble tatt i bruk av enkelte avdelinger i det norske forsvaret. De tidlige utgavene hadde sidelommer som festet til hovedposen med knapper, men det kom snart en oppgradert utgave hvor knappene var byttet ut med glidelås. Forsvaret la produksjonen av dette designet ut på anbud, og en slik «kopi» har siden blitt produsert av Cato Ringstad for det norske forsvaret, og brukes i dag i aktiv tjeneste i forsvarets jegeravdelinger. Kopien har fått navnet «jegersekk med ramme» ettersom Norrøna eier merkenavnet Recon Pack.[trenger referanse] Sekken Chevalier Reindeer[trenger referanse] regnes også for nær sagt å være en kopi av Recon Pack. Den finske militærsekken Sarma TST RP80 Recon Pack[8] har også en veldig lignende konstruksjon.

I 2003 lanserte Norrøna en oppdatert sivil utgave av Recon-sekken kalt Recon Syncroflex 125 L (noen ganger stavet Synkroflex), blant annet oppgradert med roterende hoftebelte, også utviklet i samarbeid med Forsvaret. Recon Sycroflex mottok det samme året prisen «merket for god design» av Norsk Designråd.[9]

Jørgen Jørgensen Norrøna Sportsartikler hadde lokaler i andre etasje i Grensen 7 i Oslo.[10][når?]

Alfa Sko A/S som kjøpte Norrøna skofabrikk i 1996 bruker også «Norrøna» på sine produkter.[11]

Markedsføring

[rediger | rediger kilde]

I likhet med mange andre klesprodusenter bruker Norrøna kjente personer til å promotere sine produkter, blant andre Børge Ousland, Christine Hargin, Andreas Wiig, Even Sigstad, Martin Blom, Robert Caspersen, Magnus Midtbø, Tobi Tritscher, Asbjørn Eggebø Næss og Johanne Killi

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.dagbladet.no/2015/05/29/nyheter/norrona/okonomi/hegnarno/39406913/.
  2. ^ «Denne gjengen selger jakker over hele verden». Budstikka. 23.03.2014. 
  3. ^ Harnes, Nils H. (23. november 2013). «Derfor er Anton Sport-sjefen forbannet på Norrøna». Budstikka (på norsk). Besøkt 16. februar 2025. 
  4. ^ «Norrøna-kunder kjøper for 2000 kroner hver». www.aftenbladet.no. 8. juni 2012. Besøkt 16. februar 2025. 
  5. ^ a b Sæther, Gøril (7. februar 2025). «– Tålmodigheten min var brukt opp. Jeg mente vi burde gjennomføre et generasjons­skifte (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 16. februar 2025.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 81 (hjelp)
  6. ^ a b Norrøna. «The Norrøna history - Founded in 1929». www.norrona.com. Besøkt 8. april 2021. 
  7. ^ «Bilde av gammel produktkatalog (engelsk) - Norrøna Hadeng LA 2200, Norrøna Beito 3000 og Norrøna Veig 1860». 
  8. ^ Särmä TST RP80 recon pack assembly and adjustment - Varusteleka.com
  9. ^ «Norrona History». www.outdoorinov8.com. Besøkt 6. april 2021. 
  10. ^ Knut Are Tvedt (red): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2010, side 210 og 397, ISBN 978-82-573-1760-7
  11. ^ «Budstikka - Familiebedriften Norrøna i kinkig skokrangel». Budstikka (på norsk). 17. januar 2017. Besøkt 26. mai 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]