Hopp til innhold

Reginsmål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regin etter at har blitt drept av Sigurd Fåvnesbane, avtegning fra portalene i Hylestad stavkirke.

Reginsmål (Reginsmál) er et av eddadiktene (Den eldre Edda), et av kjempekvedene som ble funnet igjen i manuskriptet Codex Regius. Diktet er uten tittel i manuskriptet hvor det etterfølger Gripes spådom (Grípisspá) og blir selv etterfulgt av Fåvnesmål (Fáfnismál), men moderne forskere anser det som et selvstendig dikt og har gitt det eget navn av praktiske hensyn.

Diktet, om det blir vurdert som en selvstendig enhet, er usammenhengende og fragmentarisk, består av vers som er både i ljodahått og fornyrdislag. Rammefortellingen i en prosainnledning er at Sigurd Fåvnesbane ble fostret opp av Regin som forteller Sigurd om ætten hans og om den gangen Odin, Høne og Loke hadde kommet til Andvarefossen. Den første delen handler om Lokes omgang med Regins bror dvergen Andvare og gullet hans. Regins bror het Oter og tok på seg oterham og drev på i fossen. Loke drepte oteren i den tro at den var en oter. Gudene flådde oteren som de tok med til Reidmar, far til Regin, Andvare og Oter. Da Reidmar så skinnet krevde han bot for drapet på sønnen. Da Loke var drapsmannen ble han sendt ut for å skaffe gull. Han dro tilbake til Andvarefossen hvor han fanget Andvare i form av ei gjedde i Råns nett. Her slutter prosainnledningen. I første vers spør Loke:

«Kva slag fisk er dette
som fer i straumen
og ikkje veit seg å vara?
Du hovuidet lyt
or Hel no løyse
og elvarelden meg gjeva.»[1]

Loke sier at fisken kan redde hodet sitt ved å fortelle hvor gullet er. Gjedden svarer at den er Andvare og at ei norne hadde bestemt i oldtiden at han skulle vade i vannet. Ved å løse en gåte får Andvare livet og Loke gullet, inkludert ringen Andvarenaut som Andvare forsøkte å beholde. Dvergen forbannet deretter gullets framtidige eiere.

«Fulla skal gull
som Gust han åtte,
brødrene to
til bane verte
og øyde livet
på åtte kultar
godt skal ingen
av eigni mi njote.»

Loke vendte så tilbake til Reidmar med boten. Oterskinnet ble dekket av gullet, bortsett fra et enkelt følehår. Derfor måtte Loke også gi fra seg ringen. Loke fortalte da at gullet var forbannet og vil føre til døden for både Reidmar og sønnene hans.

Reidmar sier at hvis han hadde vist alt dette før vil han heller ha tatt Lokes liv. Loke forteller at forbannelsen også gjelder ufødte generasjoner. Reidmar sier at han ikke tror på Loke og kaster de tre gudene på dør.

Resten av diktet, den andre halvparten, handler om livet til Sigurd Fåvnesbane. Regin og Fåvne drepte faren Reidmar for å få tak i gullet, men deretter ville Fåvne ha alt gullet for seg selv og forvandlet seg til en drage for å beskytte gullet. Regin gjorde et kvast sverd for fostersønnen Sigurd ved navn Gram og egget ham til å drepe Fåvne. Sigurd får råd av Odin, og diktet slutter før han dreper Fåvne.

Sagnet om Regin er også gjengitt i Volsungesagaen som ble skrevet på Island sent på 1200-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), Det Norske Samlaget 2002. Side 165-170 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]