Symfoni nr. 3 (Valen)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Symfoni nr. 3
Op. 41
Symfoni av Fartein Valen
PeriodeModernismen
Komponert1944–1946
Premieredato13. april 1951
Typisk lengde20 minutter
Satser/akter4
Fartein Valen i hagen utenfor «Valenheimen» en solfylt sommerdag

Symfoni nr. 3, opus 41 av Fartein Valen fra 1946 er den mest kjente av Valens fire symfonier. Musikken er inspirert av naturen i Valevåg og har derfor blitt kalt hans «pastoralesymfoni».

Besetning[rediger | rediger kilde]

Jeg visste ikke at jeg var så voldsom!

Fartein Valen, etter å ha hørt Symfoni nr. 3 for første gang[1]

Verket er skrevet for et orkester bestående av 2 fløyter, 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter, 3 valthorn, 1 trompet, 1 trombone, pauker og strykere.

En typisk framføring varer rundt 20 minutter. Verket er tilegnet Olav Gurvin og er utgitt på Harald Lyches Musikkforlag.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Symfoni nr. 3 ble i sin helhet skrevet i Valevåg. Komponeringen startet i januar 1944, nærmest umiddelbart etter at Valen hadde fullført Symfoni nr. 2, opus 40, og verket var ferdig to år senere, 26. juli 1946.

Symfonien er den eneste av Valens symfonier som ble oppført i Valens levetid. Uroppførelsen fant sted i Oslo den 13. april 1951 av Filharmonisk Selskaps Orkester under ledelse av Øivin Fjeldstad. I et NRK-intervju fra 1973 forteller Fjeldstad om orkesterprøvene i forkant av uroppførelsen hvor også Valen var til stede. Etter at Valen hadde hørt symfonien for første gang utbrøt den stillferdige komponisten til Fjeldstad: «Jeg visste ikke at jeg var så voldsom».[1]

Symfonien ble en publikumssuksess og Valen måtte fremkalles to ganger fra sin plass i salen for å motta publikums hyllest.[2]

Verket[rediger | rediger kilde]

Symfoni nr. 3 er skrevet i fri tolvtoneteknikk som Valen tok i bruk fra og med fiolinkonserten fra 1940. Formmessig står imidlertid symfonien i en klassisk-romantisk tradisjon. Valen benytter klassiske satstyper som sonatesatsform og lied-form, og symfonien har i likhet med den klassisk-romantiske symfonien fire satser.

Med unntak av B-delen i 2. sats, som er inspirert av en hendelse under andre verdenskrig, er alle satsene i symfonien inspirert av naturopplevelser i Valevåg. Mange har derfor omtalt symfonien som Valens «pastoralesymfoni».[3][4][a]

Første sats: «Allegro moderato»[rediger | rediger kilde]

Første sats er ifølge Gurvin inspirert av sommernaturen i Valevåg. Temaene er basert på inntrykkene Valen fikk ute i hagen og på sine små turer.[3]

Formmessig er satsen basert på sonatesatsform. Satsen innledes med et hornmotiv som leder direkte over i satsens hovedtema i førstefioliner:

\relative c { \set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 8 = 140 \time 9/8 \override TupletBracket #'stencil = ##f \override Score.BarNumber #'stencil = ##f \key c\major <<{r4. r \set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 2" cis''4\pp^"1. vln" fis16.(\< c32)} \\ {r8 \set Staff.midiInstrument = #"french horn" d,8(\pp^"hn I" a' g gis4~) gis4.}>>| <<{bes'4( e8)\! e8.(\mf d16\> g, c,) es8.( e16 g8)} \\ {}>>| <<{bes,4( b8 d4.\pp f,)} \\ {}>> }

Andre sats: «Larghetto»[rediger | rediger kilde]

Andre sats er skrevet til minne om de som falt under krigen. Valen forteller i sine brev fra desember 1944 om intens bombing av mål i nærheten av Valevåg. To båter ble truffet i Bømlafjorden mens Valen satt og arbeidet, og eksplosjonen var så kraftig at Valen ble kastet på gulvet og kunne høre jammerskrikene fra de sårede.[5] En annen opplevelse fra krigen som gjorde sterkt inntrykk på Valen var meldingen om at hans gode venn, Sverre Kristensen,[b] som Valen få år tidligere hadde dedikert sitt orkesterstykke «Ode til ensomheten» til, var gått bort. Kristensen hadde druknet etter at skipet han var med i hadde gått på en mine. Valen fikk meldingen i det han var i ferd med å begynne å skrive andre sats av symfonien. Han så for seg havet etter minesprengningen da det igjen var kommet helt til ro og den eiendommelige stillheten som lå i luften. Denne stemningen var utgangspunktet for det karakteristiske temaet i satsen der tre horn kommer inn:

\new GrandStaff << \new Staff \relative c'' { \set Staff.midiInstrument = #"french horn" \set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 8 = 45 \time 4/8 \override TupletBracket #'stencil = ##f \override Score.BarNumber #'stencil = ##f \key c \major \bar " " r4 \tuplet 3/2 {e,16\pp^"hn I" e8~} e8| \tuplet 3/2 {e16 e8~} e8 \tuplet 3/2 {g4\> e8~\!}|\tuplet 3/2 {e( g\< e\!)} bes'\>( as~\!)|\tuplet 3/2 {as fis(\pp g} \tuplet 3/2 {d8. e16 fis?8} | \tuplet 3/2 {b,8. c16 cis8~)} cis4 } \new Staff \relative c { \set Staff.midiInstrument = #"french horn" \set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 8 = 45 \key c \major \override TupletBracket #'stencil = ##f \override Score.BarNumber #'stencil = ##f r4 << {\tuplet 3/2 {c'16^"hn II/III" c8~} c8} \\ {\tuplet 3/2 {a16\pp a8~} a8} >>| << {\tuplet 3/2 {c16 c8~} c8 \tuplet 3/2 {des4 c8~}} \\ {\tuplet 3/2 {a16 a8~} a8 \tuplet 3/2 {as4\> a8~\!}} >> << {\tuplet 3/2 {c des( c} es e~) } \\ {\tuplet 3/2 {a, as\<( a\!} b?\> c~\!) } >>| << {\tuplet 3/2 {e d( cis} } \\ {\tuplet 3/2 {c bes\pp( a} } >> \clef "bass" << {\tuplet 3/2 {c8 b bes} } \\ {\tuplet 3/2 {as8 g e?~} } >>| << {\tuplet 3/2 {a4) g8~} g4 } \\ {\tuplet 3/2 {e8 es4~)} es4} >> } >>

Formmessig bygger satsen på en utvidet lied-form (ABA'B'), der horntemaet utgjør B-delen.

Tredje sats: Intermezzo: «Allegro»[rediger | rediger kilde]

Tredje sats, Intermezzo, er inspirert av de kraftige stormene som kan ramme Vestlandet. Satsen bygger på 3 motiver som alle presenteres i de første taktene av satsen i henholdsvis celli/kontrabasser, horn I og førstefioliner. Dette sparsomme materialet spinnes ut og kombineres på ulike måter i løpet av satsen.

Fjerde sats: Finale: «Allegro»[rediger | rediger kilde]

I finalen vender stemningen tilbake til den pastorale atmosfæren i første sats. Også denne satsen er ifølge Gurvin inspirert av sommernaturen i Valevåg.

Satstypen er i likhet med første sats sonatesatsform. Hovedtemaet presenteres av førstefioliner:

\relative c'' { \set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1" \set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 90 \time 2/4 \override TupletBracket #'stencil = ##f \override Score.BarNumber #'stencil = ##f \key c\major e8\p\staccato^"1. vln" <<cis4({s8 s\<} >> c8) | es4~(\! es16\> b g as)| fis8.\staccato\cresc fis16\staccato\! bes8\staccato d\staccato | a'8.( gis16) a\staccato a\staccato cis( g) | f'4\f\> r\! }

Annet[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Jan Inge Sørbø har skrevet en roman med tittelen Symfoni No.3, Opus 41 som er en biografisk roman basert på Fartein Valens liv.[6]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Bergen Filharmoniske Orkester / Aldo Ceccato (dirigent) (innspilt 1986?)

Norway in Music CDN 31001 (CD, 1987) (+ Valen op. 40)
Simax Classics PSC3101 (2 CD, 1992) (+ Valen opp. 30, 40, 43)

Stavanger Symfoniorkester / Christian Eggen (dirigent) (innspilt 2006)

BIS Records BIS-CD-1632 (CD, 2008) (+ Valen opp. 18, 19, 40)

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ Bjarne Kortsen har foreslått at symfonien beskriver de fire årstider: 1. sats en lystig vårdag, 2. sats en varm sommerdag med en B-del som representerer mørke skyer på himmelen, 3. sats en typisk vestlandsk høststorm og 4. sats en lystig vinterdag ute i snøen.
  2. ^ Sverre Kristensen var gift med pianisten Dagny Knutsen som Valen hadde et mangeårig kunstnerisk samarbeid med. Dagny Knutsen urframførte både Pianosonate nr. 1, opus 2 i 1916 og fiolinsonaten, opus 3 i 1922.
Referanser
  1. ^ a b NRK-dokumentaren Kirkegården ved havet (1973). Programleder: Eyvind Solås
  2. ^ Kortsen (1963), s. 171
  3. ^ a b Gurvin (1962), s. 138
  4. ^ Kortsen (1965), s. 259
  5. ^ Tjøme (2002), s. 538
  6. ^ Sørbø, Jan Inge (2006). Symfoni No. 3, Opus 41 Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6824-8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Symfoni_nr._3_(Valen)&oldid=22317448»