Hustruer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hustruer
Generell informasjon
SjangerDramakomedie
NasjonalitetNorge Norge
UtgittNorge 4. september 1975
Sverige 1976
USA 1976
Finland 1976
Canada 1976 (Toronto Film Festival)
Tyskland 1976 (Lübeck Nordic Film Days)
Lengde84 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense12 år (1975)
Bak kamera
RegissørAnja Breien
ManusAnja Breien
MusikkFinn Ludt
SjeffotografHalvor Næss
KlippJan Horne
Foran kamera
HovedrollerAnne Marie Ottersen
Katja Medbøe
Frøydis Armand
Annen informasjon
FilmformatFarger Widescreen
Eksterne lenker

Hustruer er en norsk dramafilmkomedie fra 1975 regissert og skrevet av Anja Breien. Hovedrollene spilles av Anne Marie Ottersen, Katja Medbøe og Frøydis Armand.

Handling[rediger | rediger kilde]

Mie, Kaja og Heidrun er tre kvinner på rundt 30 år som møtes under en klassefest, 15 år etter at de sluttet folkeskolen. Det er ti år siden de har sett hverandre. Mellom nostalgiske sanger og noen flasker vin finner tre bestevenninner sammen igjen: Kaja – som i årboka mottok verset «hva er bekken uten vann, hva er Kaja uten mann?» – er høygravid og fornøyd med å være kona til en advokat. Klassens spilloppmaker Mie har skaffet seg tre barn og en utro mann fra Flekkefjord, og Heidrun jobber på sjokoladefabrikk og slites mellom egne ønsker og samfunnets krav til en gift kvinne. Etter festen havner de tre venninnene på rangel i Oslos gater, og revurderer livene de mer eller mindre bevisst har skapt for seg selv.

Hva ville skje om jenter begynte å oppføre seg som mannfolk? Om de gikk på rangel i stedet for å gå hjem? Om de gav blaffen i innkjøp og oppvask og overlot til mannen å skofte jobben for å ta seg av bleievask og barnevakt- problemer? Hva om det simpelthen ble alminnelig at jenter gikk på byen for å sjekke mannfolk? Hva om det ble god tone at jenter begynte å oppfatte menn som fornøyelsesobjekter vurdert utelukkende etter utseende? (Fra programheftet).

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Temamassig omhandler filmen kvinnefrigjøring og kvinnens plass i familien og det norske samfunnet på 1970-tallet. Historien i filmen formidles i et lettoppfattelig og hverdagslig språk med lite symbolikk.

Hustruer kan beskrives som en kvinnepolitisk dramakomedie og traff både kritikerne og publikum i Norge da den ble lansert på selveste kvinneåret. Den ble en sensasjon på den norske filmfestivalen i Hamar i 1975. Den satte i sin tid tingene på hodet, og en lang rekke vedtatte «sannheter» om kvinnens plass og hennes rolle i familien og samfunnet utleveres – om ikke til latter, så til en stille, småinfam humring.[1][2] Den er i ettertid regnet som en av de mest populære og slitesterke norske filmene noensinne.[3]

Denne filmen og Arven regnes som Anja Breiens mest vellykkede og kjente filmer. Hustruer var blant de viktigste kunstneriske bidragene til feministdebatten i Norge på 1970-tallet,[4] og ifølge Dagbladet en av de mest analyserte i norsk filmhistorie.[5]

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Både Arbeiderbladets og Dagbladets anmeldere uttrykte begeistret for filmen da den kom. Arbeiderbladets Bjørn Granum skrev blant annet «Den enkle historien er fortalt med et overskudd og en feministisk varme som er ganske avvæpnende» og «Det er en friskhet og varme ved Hustruer som gjør inntrykk. Samspillet mellom de tre hovedrolleinnehaverskene har kvaliteter en knapt har sett maken til». Dagbladets Arvid Andersen var også begeistret og skrev følgende: «Spontant, ekte og inspirert utvikler denne filmhistorien seg om tre venninner som møtes igjen på en jubileumsfest».[6]

Priser[rediger | rediger kilde]

Den ble i 1975 tildelt «Prize of the Ecumenical Jury» ved Locarno internasjonale filmfestival.

Bok[rediger | rediger kilde]

I 2008 kom det ut en bok om filmen: Fra idé til film – Hustruer. Boka inneholder originalmanuskriptet til filmen og en personlig innledning, skrevet av regissøren, Anja Breien. Liv Sandvik har intervjuet Anja Breien og de tre hustruene Anne Marie Ottersen, Frøydis Armand og Katja Medbøe. Morten Barth har analysert filmen og satt den inn i sin historiske sammenheng, Sølve Skagen har stilt produsenten 20 spørsmål, og forsker Liv Hausken har skrevet et essay om humoren i filmen.[7]

Oppfølgere[rediger | rediger kilde]

Det er kommet to oppfølgere til denne filmen. Hustruer – ti år etter kom i 1985 og Hustruer III i 1996.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Produksjonsmedarbeidere[rediger | rediger kilde]

Utenlandske titler[rediger | rediger kilde]

  • Aviovaimoja (Finland)
  • Ehefrauen (Vest-Tyskland)
  • Las esposas (Spania)
  • Hustrur (Sverige)
  • Wives (Engelskspråklig tittel)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fra idé til film - Hustruer». Forlaget Vett og Viten. 2008. Besøkt 2. oktober 2008. 
  2. ^ «Hustruer på rangel». NRK. 2003. Besøkt 2. oktober 2008. 
  3. ^ ««Hustruer» - for tjue år siden». Dagbladet. 12. februar 1996. Besøkt 2. oktober 2008. 
  4. ^ «Hustruer». Bergen filmklubb. 2006. Besøkt 2. oktober 2008. [død lenke]
  5. ^ «FAKTA Anja Breien». Dagbladet. 4. desember 2003. Besøkt 2. oktober 2008. 
  6. ^ Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. Norge. s. 327. ISBN 82-417-0195-0. 
  7. ^ «Hustruer - Fra idé til film». NFI. 2008. Besøkt 2. oktober 2008. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]