Orions belte (film)

Orions belte
	Generell informasjon
Sjanger	Action / Thriller
Utgivelsesår	1985
Prod.land	Norge
Lengde	1 t. 43 min.
Språk	Norsk
Aldersgrense	16 (Norge)
	Bak kamera
Regissør	Ola Solum
Produsent	Dag Alveberg
Manusforfatter	Richard Harris
Musikk	Geir Bøhren; Bent Åserud
Sjeffotograf	Harald Paalgard
Klipp	Bjørn Breigutu; Anne Marie Nørholm; Yngve Refseth
	Foran kamera
Hovedrolle(r)	Sverre Anker Ousdal; Helge Jordal; Hans Ola Sørlie
Prod.selskap	Filmeffekt AS
Premiere	8. februar 1985 (Norge); 25.oktober 1985 (Sverige)
	Eksterne lenker
	IMDb · Norsk Filmografi

Orions belte er en norsk action-thriller fra 1985, regissert av Ola Solum. Filmen er lagt til Svalbard midt på 1980-tallet. Tre norske eventyrere oppdager en russisk lyttestasjon og må flykte for livet. Bare en av dem overlever ferden tilbake til fastlandsnorge. Filmen er basert på Jon Michelets roman med samme tittel fra 1977.

Den regnes som en av de mest vellykkede norskproduserte filmer på 1980-tallet.^[2] Parallelt med den norske versjonen, ble filmen tatt opp i engelsk-språklig versjon med tittelen Orion's Belt. Produsentene Dag Alveberg og Petter Borgli og filmens regissør Ola Solum hadde ambisjoner om å fenge et internasjonalt kinopublikum. Filmen ble blant annet solgt til både USA og Storbritannia.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Orions belte er en typisk action-film, blandet med thriller, og regnes som den første moderne norske actionfilmen. Filmen ble finansiert av et kommandittselskap (KS). Selskapet gjorde at man kunne lage norsk film på flere måter med hjelp av statsstøtte.^[3] Produsentene opprettet kommandittselskapet KS Orion Film AS i samarbeide med skuespillerne. De satset egne penger for å komme i gang. Opplegget ble tilpasset filmbransjen av et meglerfirma som brukte ideer fra shippingindustrien. Denne risikoen måtte selskapet ta fordi den offentlige støtten ikke var nok til et så stort prosjekt.

Handlingen på kaien på Grønland ble spilt inn i Ny-Ålesund.

Filmen ble laget av to venner, Dag Alveberg og Petter Borgli, som var lei av å produsere filmer som var «nok en sosialrealistisk film». Slike filmer ble det laget nok av i løpet av 1970- og 80-tallet, mente de. Nå hadde de lyst til å lage en norsk action-film som en slags motvekt mot de amerikanske filmene som ble vist på kino og TV.

Under innspillingen var det for lite rom for staben til å bo på et hotell, så de kjøpte Fylkesbaatane i Sogn og Fjordanes gamle lokalruteskip MS «Sognefjord» som ble omdøpt MS «Orion». Der hadde de klipperom og alt utstyret samt mannskapet. Denne båten sparte dem tid ved at de kunne reise klokken 4 på morgenen og komme frem klokken 8. Etter de hadde laget ferdig filmen hadde de premierefesten der, og senere reiste de til Amanda-festivalen med den. Etter dette solgte de den til en mann på nordvestlandet, men leide den tilbake da de produserte en annen film på Island. De fikk et postkort av en person som så båten reise ut fra Suezkanalen til Det indiske hav, og det siste de vet er at båten ble brukt til å frakte turister i Thailand og senere i Borneo, Indonesia.

Under innspillingen av filmen støtte filmskaperne på farlige situasjoner. Harald Paalgard hang under helikopteret i en harness med kameraet surret fast til kroppen sin med kaldt vann under seg. Da de skulle filme senkingen av «Sandy Hook» hadde de plassert fem kameraer for å filme, og lastet opp båten med eksplosiver. Etter at de hadde tent lunta og var klare til å filme, kom hurtigruta forbi. En mann løp inn i skuta og kuttet lunten selv om han kunne blitt sprengt til himmels. Hurtigruta passerte, og skapte så store bølger at innspillingslederen som var i gummibåt falt i vannet. Den andre mannen sa at han måtte skru av walkie talkien så den ikke ble ødelagt.

Filmen ble laget under den kalde krigen, og Norge ble ansett som en liten aktør i et storpolitisk spill. På grunn av dette møtte produsentene av filmen motstand da de viste manuset til personene som kunne finansiere prosjektet. Alveberg og Borgli argumenterte med at temaet var viktig, fordi de mente at norske myndigheter var feige og ikke utøvde sin suverenitet på Svalbard. De mente at Svalbard skulle erklæres for demilitarisert sone, ettersom det var en strategisk viktig posisjon. Etter fire år med underskriftskampanjer og møter på Stortinget, fikk de finansieringen de trengte. Temaet og handlingen i filmen er en blanding av politikk, spenning og action.

Fraktefartøyet «Sandy Hook» har en sentral rolle i filmen. KS Orion Film AS kjøpte i januar 1984 fraktefartøyet MS «Listein» fra Vestlandet for å benytte denne som «Sandy Hook». «Listein» var en svært gammel båt og hadde fortid som lokalrutebåt DS «Haus» fra 1914. Scenene med båten ble spilt inn på Svalbard og i Finnmark der «Sandy Hook» ble senket som en del av handlingen i filmen. Navnet «Sandy Hook» (engelsk for sandsvale) kommer av at Jon Michelet sommeren 1976 arbeidet på et lite fraktefartøy i løsfart rundt Svalbard for å gjøre research til boken Orions belte (som kom ut julen 1977). Dette fraktefartøyet het «Sandsvalen»^[4].

Båten Tommy gjemmer seg i, og hvor han blir funnet død på dekk, bærer navnet D/S Engebret Soot. Denne båten er en av verdens eldste dampskip med propelldrift som fortsatt er i drift og lå til restaurering under filminnspillingen. To år senere ble båten flyttet til Ørje og restaureringen tok fart. Båten er i dag ferdig restaurert og trafikkerer Haldenkanalen om sommeren.
Den ble utgitt på DVD i 2004.^[5] Filmen ble i 2005, gitt ut på nytt etter omfattende restaurering av lyd og bilde, ettersom utgivelsen fra 2004 var av dårligere kvalitet.^[6] I 2012 ble filmen gitt ut på Blu-ray.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Da filmen kom på kino i 1985 ble den av filmmagasinet Film & Kino karakterisert som et «brakgjennombrudd for profesjonalisme som vi aldri før har sett innen norsk film».^[7] Orions belte ble nominert og vant Amandaprisen i kategorien Beste norske film i 1985. Geir Bøhren og Bent Åserud som var komponister fikk også en Amanda-pris for beste filmmusikk. Samme år mottok Orions belte også Filmkritikerprisen.

VGs anmelder ga filmen terningkast fem.^[8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Sølve Skagen (red.) Orions belte fra idé til film 2005 ISBN 82-412-0540-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ VG - Rød løper i polarkulde (9.2.1985)
^ «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Orions belte (1985) - anmeldelse». cinerama.no. Besøkt 22. august 2019.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mars 2009. Besøkt 18. november 2009.
^ "Sandsvalen" og mannskapet er beskrevet av Monica Kristensen i boken "det magiske landet", Grøndahl 1976. ISBN 82-504-1720-8
^ http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/10/505853.html
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 18. mars 2012.
^ Bergen-filmklubb.no Arkivert 21. juni 2007 hos Wayback Machine.
^ VG - Praktfullt, i Michelets ånd (9.2.1985)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Orions belte på Internet Movie Database
(no) Orions belte i Nasjonalbibliotekets filmografi
(en) Orions belte på AllMovie
(en) Orions belte på Turner Classic Movies
(en) Orions belte på Rotten Tomatoes
Filmplakat med «Svalbard Theme»
anmeldelse av Orions belte på Cinerama.no

[1] VG - Rød løper i polarkulde (9.2.1985)

[2] «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Orions belte (1985) - anmeldelse». cinerama.no. Besøkt 22. august 2019.

[3] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mars 2009. Besøkt 18. november 2009.

[4] "Sandsvalen" og mannskapet er beskrevet av Monica Kristensen i boken "det magiske landet", Grøndahl 1976. ISBN 82-504-1720-8

[5] ttp://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/10/505853.html

[6] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 18. mars 2012.

[7] Bergen-filmklubb.no Arkivert 21. juni 2007 hos Wayback Machine.

[8] VG - Praktfullt, i Michelets ånd (9.2.1985)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]