Orions belte (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Orions belte
Orig. Orions belte
Nasjonalitet Norge
Språk norsk
Sjanger Drama
Regissør Ola Solum
Produsent Dag Alveberg
Manus Richard Harris
Jon Michelet (roman)
Medvirkende Sverre Anker Ousdal
Helge Jordal
Hans Ola Sørlie
Kjersti Holmen
Nils Johnson
Musikk Geir Bøhren
Bent Åserud
Sjeffotograf Harald Paalgard
Klipp Bjørn Breigutu
Utgivelsesår Norge 8. februar 1985[1]
Sverige 25.oktober 1985
IMDb-profil

Orions belte er en norsk action-thrillerfilm fra 1985, regissert av Ola Solum.

Filmen er basert på romanen ved samme navn av Jon Michelet fra 1977. Filmen er en klassisk action-thriller fra den kalde krigens tid, og det meste av handlingen utspiller seg på Svalbard. Den regnes som en av de mest vellykkede norskproduserte filmer på 1980-tallet. I motsetning til andre norske filmer på denne tiden, er den en sjanger-film. Parallelt med den norske versjonen, ble filmen tatt opp i engelsk-språklig versjon med tittelen Orion's Belt. Produsentene Dag Alveberg og Petter Borgli og den avdøde regissøren Ola Solum, hadde ambisjoner om å fenge et internasjonalt kinopublikum. Filmen ble blant annet solgt til både USA og Storbritannia, og ble også utgitt på DVD i 2004.[2] Filmen ble i 2005, gitt ut på nytt etter omfattende resturering av lyd og bilde, ettersom utgivelsen fra 2004 var av dårligere kvalitet.[3] I 2012 ble filmen gitt ut på Blu-ray.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen starter med klipp fra fraktefartøyet «Sandy Hook», hvor vi møter to av hovedpersonene i filmen, Tommy og Sverre, som guider utenlandske turister og viser dem dyrelivet langs kysten av Svalbard. Vi gjøres kjent med de internasjonale interesser gjennom enkeltmenneskers handlemåte. En tysker forsøker å skyte en isbjørn, noe som i siste sekund blir avverget. Dernest passerer de forbi en sovjetisk base. Noen amerikanske turister lurer på hvorfor de norske myndighetene tillater en slik virksomhet. En nordmann svarer at myndighetene ikke vil komme på kant med den mektige sovjetiske nabo. Tyskeren ber om å få geværet sitt tilbake, men nordmannen svarer med å kaste det over bord. Turistene går i land, og Lars kommer ombord på båten. Nå viser det seg at guidene også er noen eventyrlige svindlere, for Tommy hadde festet geværet til en snor. Straks turistene har snudd ryggen til, drar han våpenet opp av vannet og gir det til Lars.

Lars forteller at det venter dem en jobb. De skal hente en bulldozer og ved et uhell «miste» den på vei inn til land. Tommy forstår at det dreier seg om forsikringssvindel, men siden de tjener dårlig med penger, bestemmer de seg for å ta oppgaven. Mennene går til en bar hvor Tommy møter Eva. Hun påstår at det er spredd sovjet-russiske og amerikanske lyttestasjoner rundt omkring Svalbard, fordi det er blitt et strategisk viktig sted for rakettbaser. Lars diskuterer med henne hva Norge bør foreta seg. Han hevder at Norge ikke vil skape bruduljer med supermakten Sovjetunionen etter som det kan utløse en krig. Eva svarer at man ikke både kan være medlem av Nato og la Sovjetunionen drive militær aktivitet så nært norsk territorium.

Tommy går med henne langs en brygge og forklarer at han kun synes diskusjonen er tullball. Lars forteller karene at de har mottatt et annet tilbud som går ut på å selge den samme bulldozeren til noen dansker. Tommy er skeptisk, men blir forklart at kjøperne befinner seg på Grønland, slik at det vil være svært liten sannsynlighet for at kjøperne og de som de skulle «miste» doseren ville få vite om hverandre. Tommy går så med på planen,og møter sysselmannen, som har mistanke om at de driver ulovlig trafikk, og vil vite mer om hva de driver med på øya.

Mennene reiser så til Grønland, og møter danskene som vil kjøpe bulldozeren. Da de prøver å få den opp fra båten viser det seg at batteriet er flatt, men etter mye slit lykkes de å få den opp på brygga. De får høre meldinger om dårlig vær, og ringer til Isfjord Radio for å fortelle at de har mistet bulldoseren i uværet, og at det skal rapporteres videre til sysselmannens kontor. De vet at de ikke kan reise til Longyearbyen neste morgen. Tommy foreslår derfor en omvei, men det blir virkelig uvær og høye bølger i løpet av kvelden. Karene går inn til land ved en nærliggende øy, hvor de kan ligge i ro til det stilner av.

Neste dag bestemmer de seg for å gå i land på øya for å se om de finner noe mat. Sverre tar bilder av øya mens de vandrer rundt. I det han skal ta bilde av noen steiner, finner han en kabel som de forfølger. Kabelen snor seg videre oppover fjellet, og karene finner noe de tror er en peilestasjon. De lurer på om den er amerikansk eller sovjetisk. Tommy skrur opp en beholder. Det begynner å ryke, og nå skjønner de at det er noen andre like i nærheten. De løper ut og treffer en sovjetrusser, og det oppstår skuddveksling. Sverre blir skutt i det ene benet og en ung russisk soldat blir drept. De kommer seg til båten og får så vidt dratt Sverre om bord. På båten snakker de sammen om hva de skal foreta seg. De regner med at det i løpet av noen timer vil komme flere russere.

De bestemmer å ta en omvei til Longyearbyen og forsøke å blande seg med fiskebåtene for å forvirre russerne. Utpå kvelden, omgitt av tåke, hører de et helikopter som kretser rundt, åpenbart for å leter etter dem. De slukker lysene og venter i spenning på om de blir oppdaget eller ikke. De blir lettet når de hører helikopteret drar sin vei. Når tåken har lettet igjen, hører de igjen helikopteret, som nå kommer rett mot dem. Russerne skyter med en mitraljøse montert i døråpningen. Tommy henter en liten harpun nede i båten og skyter inn i helikopteret slik at det styrter. Lars prøver å ringe etter assistanse, men russerne har blokkkert radiofrekvensen. Da de trenger vann til Sverre bestemmer de seg for å dra inn til land med en flåte for å hente ferskvann. Lars overrekker en russisk pistol til Tommy før han padler til land sammen med hunden. Mens Tommy er på land kommer det et nytt sovjetisk helikopter mot båten. Lars støtter opp Sverre og de går opp på dekket og gir tegn til overgivelse, men piloten slipper flere granater som dreper dem og senker båten. Helikopteret kretser rundt for å lete etter den tredje personen, men Tommy og hunden klarer å gjemme seg på land uten å bli oppdaget og helikopteret flyr vekk etter hvert. Tommy er i sorg og sjokk og prøver å komme seg til sivilisasjonen. Han går over snødekte fjell, blir gjennomvåt når han krysser en elv, og finner en liten bu hvor han skjelvende forsøker å tenne opp i ovnen. Han klarer ikke å tenne opp i ovnen så han ender opp med å sette fyr på en avis slik at hele bua brenner opp. Tommy fortsetter og finner en gammel skinnegang som han følger til noen store bygninger. Der finner han et kontrollrom for en taubane og starter den. Så klatrer han opp i en av taubanens vugger og blir transportert til en nedlagt fabrikk, og hopper ut før vuggen automatisk vendes opp ned for å tømmes.

Tommy faller i svime og våkner på et sykehus hvor han blir oppsøkt av ham som de fraktet bulldozeren for. Tommy forteller at «Sandy Hook» er senket av russere og at Sverre og Lars er døde, men sysselmannen nekter å tro ham. Tommy forteller om avtalen han gjorde med å droppe bulldozeren ute på sjøen, noe sysselmannen heller ikke fester lit til. Tommy nevner den russiske pistolen for å underbygge historien sin, men han har den ikke på seg og mennene sier at de ikke har sett den. Tommy blir så sendt med helikopter til Oslo. Han blir avhørt av en person som vil finne ut om det som skal ha skjedd med russerne kan være sant, og om han har fortalt historien til andre. På Svalbard er det folk som snakker om hendelsene på baren, og Eva hører på diverse teorier om hva folk tror kan ha skjedd. Tommy møter en amerikansk oberst som spør om han kan peke ut lyttestasjonen han så, og etter å ha sett igjennom bilder peker han den ut. Kollegaene til Eva finner en russisk pistol, og hun stiller spørsmål til sysselmann Berge om Tommy. Hvis hun ikke får rede på hva som har skjedd, kommer hun til å fortelle alle om det, sier hun. Men Berge sier at han ikke kan fortelle noe, fordi det handler om sikkerhet. Tommy får ikke vite hva som foregår. Han sier til mannen som avhører ham at russerne skjøt først, men mannen hevder han trenger bevis. Tommy blir fortalt at han vil få ny identitet og sendt til utlandet og at «Tommy» vil opphøre å eksistere.

Den russiske ambassadøren kommer på besøk, og diskuterer med den norske ministeren hvilke følger hendelsen skal få, og hva som bør gjøres. Da han blir kjørt til båten som han skal bli med til utlandet, brenner Tommy den andre medpasasjeren med lighteren. Tommy løper ut av bilen og klarer å forsvinne i et slags karneval. Senere ringer han til Eva og ber henne om å fly til Oslo og møte ham på Teaterkafeen. Vi får så se en av folkene i etteretningen og det indikeres at samtalen til Eva ble avlyttet. Tommy ser Eva på Teaterkafeen, men ser også han som avhørte ham tidligere. Tommy går bort fra restauranten og ned til kaien. Der står det en bil og venter. Han løper fra den og ringer til restauranten for å legge igjen en beskjed til Eva, men bilen finner ham. Han ber en dame om å si til Eva hvor hun skal møte han, men folkene fra bilen følger etter. Eva kommer for å treffe ham. Tommy hører en lyd og går om bord på en båt mens Eva går dit hun skal møte Tommy. Når Eva kommer dit, finner hun Tommy skutt og drept. Han falt om like før hun kom og det hørtes ingen smell. Filmen avsluttes med bilder fra Svalbard, ledsaget av tittelsangen.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

  • Orions belte er en typisk action-film, blandet med thriller, og regnes som den første moderne norske actionfilmen. Filmen ble finansiert av et kommandittselskap (KS). Selskapet gjorde at man kunne lage norsk film på flere måter med hjelp av statstøtte.[4] Produsentene opprettet kommandittselskapet KS Orion Film AS i samarbeide med skuespillerne. De satset egne penger for å komme i gang. Opplegget ble tilpasset filmbransjen av et meglerfirma som brukte ideer fra shippingindustrien. Denne risikoen måtte selskapet ta fordi den offentlige støtten ikke var nok til et så stort prosjekt.
  • Handlingen på kaien på Grønland ble spilt inn i Ny Ålesund.
  • Filmen ble laget av to venner, Dag Alveberg og Petter Borgli, som var lei av å produsere filmer som var «nok en sosialrealistisk film». Slike filmer ble det laget nok av i løpet av 1970- og 80-tallet, mente de. Nå hadde de lyst til å lage en norsk action-film som en slags motvekt mot de amerikanske filmene som ble vist på kino og TV.
  • Under innspillingen var det for lite rom for staben til å bo på et hotell, så de kjøpte Fylkesbaatane i Sogn og Fjordanes gamle lokalruteskip MS «Sognefjord» som ble omdøpt MS «Orion». Der hadde de klipperom og alt utstyret samt mannskapet. Denne båten sparte dem tid ved at de kunne reise klokken 4 på morgenen og komme frem klokken 8. Etter de hadde laget ferdig filmen hadde de premierefesten der, og senere reiste de til Amanda-festivalen med den. Etter dette solgte de den til en mann på nordvestlandet, men leide den tilbake da de produserte en annen film på Island. De fikk et postkort av en person som så båten reise ut fra Suezkanalen til det Indiske hav, og det siste de vet er at båten ble brukt til å frakte turister i Thailand og senere i Borneo, Indonesia.
  • Under innspillingen av filmen støtte filmskaperne på farlige situasjoner. Harald Paalgard hang under helikopteret i en harness med kameraet surret fast til kroppen sin med kaldt vann under seg. Da de skulle filme senkingen av «Sandy Hook» hadde de plassert fem kameraer for å filme, og lastet opp båten med eksplosiver. Etter at de hadde tent lunta og var klare til å filme, kom hurtigruta forbi. En mann løp inn i skuta og kuttet lunten selv om han kunne blitt sprengt til himmels. Hurtigruta passerte, og skapte så store bølger at innspillingslederen som var i gummibåt falt i vannet. Den andre mannen sa at han måtte skru av walkie talkien så den ikke ble ødelagt.
  • Filmen ble laget under den kalde krigen, og Norge ble ansett som en liten aktør i et storpolitisk spill. På grunn av dette møtte produsentene av filmen motstand da de viste manuset til personene som kunne finansiere prosjektet. Alveberg og Borgli argumenterte med at temaet var viktig, fordi de mente at norske myndigheter var feige og ikke utøvde sin suverenitet på Svalbard. De mente at Svalbard skulle erklæres for demilitarisert sone, ettersom det var en strategisk viktig posisjon. Etter fire år med underskriftskampanjer og møter på Stortinget, fikk de finansieringen de trengte. Temaet og handlingen i filmen er en blanding av politikk, spenning og action.
  • Fraktefartøyet «Sandy Hook» har en sentral rolle i filmen. KS Orion Film AS kjøpte i januar 1984 fraktefartøyet MS «Listein» fra Vestlandet for å benytte denne som «Sandy Hook». «Listein» var en svært gammel båt og hadde fortid som lokalrutebåt DS «Haus» fra 1914. Scenene med båten ble spilt inn på Svalbard og i Finnmark der «Sandy Hook» ble senket som en del av handlingen i filmen. Navnet «Sandy Hook» (engelsk for sandsvale) kommer av at Jon Michelet sommeren 1976 arbeidet på et lite fraktefartøy i løsfart rundt Svalbard for å gjøre research til boken Orions belte (som kom ut julen 1977). Dette fraktefartøyet het «Sandsvalen».
  • Båten Tommy gjemmer seg i og hvor han blir funnet død på dekk bærer navnet D/S Engebret Soot. Denne båten er verdens eldste dampskip og lå til restaurering under filminnspillingen. To år senere ble båten flyttet til Ørje og restauringen tok fart. Båten er i dag ferdig restaurert og trafikkerer Haldenkanalen om sommeren.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Da filmen kom på kino i 1985 ble den av filmmagasinet Film & Kino karakterisert som et «brakgjennombrudd for profesjonalisme som vi aldri før har sett innen norsk film».[5] Orions belte ble nominert og vant Amanda-prisen i kategorien Beste norske film i 1985. Geir Bøhren og Bent Åserud som var komponister fikk også en Amanda-prisen for beste filmmusikk. Samme år mottok Orions belte også Filmkritikerprisen.

VGs anmelder ga filmen terningkast fem.[6]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]