Stendhal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stendhal

Marie-Henri Beyle (født 23. januar 1783 i Grenoble, død 23. mars 1842 i Paris), bedre kjent under pseudonymet Stendhal, var en fransk forfatter i begynnelsen av 1800-tallet. Hans mest kjente verker er «Rødt og sort» (1830) og «Kartusianerklosteret i Parma» (1839). Pseudonymet Stendhal lånte han fra den tyske byen Stendal[1] mellom Berlin og Hannover, der han tilbrakte årene 1806-08 mens han tjenestegjorde i Napoleons hær etter innmarsjen i Tyskland.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Beyles barndom og ungdom er skildret i det selvbiografiske verket «Vie de Henry Brulard». Han ble født i Grenoble som sønn av advokaten Joseph Chérubin Beyle og Henriette f. Gagnon. Som gutt var han 7. juni 1788 vitne til «La Journée des toiles» i Grenoble, da byens befolkning kastet taksten på kongens soldater. Denne hendelsen ledet frem til den franske revolusjon i 1789. I 1790 døde moren, som ble dypt savnet av den unge Beyle, for han hatet sin far. Han hadde to yngre søstre; til den eldste, Pauline, hadde han et nært forhold, som senere ga seg utslag i en utstrakt brevveksling.

Etter revolusjonen levde faren, som var rojalist, et tilbaketrukket liv av frykt for å bli arrestert, selv om Terroren ikke rammet Grenoble i særlig høy grad. Faren tilbragt mye tid på landstedet i Claix, og bodde hos svigerfaren Henri Gagnon når han var i byen. Selv om han var advokat, hadde han adelige ambisjoner, og ville ikke at sønnen skulle komme under dårlig innflytelse. Han og svigerinnen Séraphie nektet derfor den unge Henri å forlate huset på egen hånd og å leke med andre barn. Henri Beyle ble derfor sterkt knyttet til sin bestefar, legen Henri Gagnon. Han fikk privatundervisning i latin og tegning, og leste bøker han fant i farens og bestefarens boksamlinger.

Da tanten Séraphie døde fikk Henri Beyle i 1796 lov til å begynne ved skolen École centrale i Grenoble. Etter hvert ble han lidenskapelig opptatt av matematikk, fordi han ønsket å komme vekk fra Grenoble gjennom å komme inn ved École Polytechnique i Paris. I 1799 fikk han førstepremie i matematikk ved skolen, og reiste i oktober samme år til Paris. Her erklærte han imidlertid at han slett ikke ville begynne ved École polytechnique. Gjennom en slektning fikk han i stedet en stilling som sous-lieutenant ved 6. dragonregiment i den franske hæren, og deltok under felttoget i Italia 1800.

Etter Napoleons fall 1814 reiste han til Italia. Senere ble han utnevnt til fransk konsul i Civitavecchia.

Stendhals verker[rediger | rediger kilde]

Utgitt i hans levetid[rediger | rediger kilde]

  • Vies de Haydn, Mozart et Métastase (førsteutgavens fullstendige tittel : Lettres écrites de Vienne en Autriche, sur le célèbre compositeur Haydn, suivies d'une vie de Mozart, et des considérations sur Métastase et l'état présent de la musique en France et en Italie), Paris, 1815
  • Histoire de la Peinture en Italie, Paris, 1817
  • Rome, Naples et Florence, Angoulême, 1817 og 1827
  • De l'amour, Paris, 1822 (Om kjærlighet)
  • Racine et Shakespeare, Paris, 1823
  • Vie de Rossini, Paris, 1823
  • Racine et Shakespeare, II, Paris, 1825
  • D'un nouveau complot contre les industriels, Paris, 1825
  • Armance. Quelques scènes d'un salon de Paris en 1827, Paris, 1827
  • Promenades dans Rome, Paris, 1829
  • Le Rouge et le Noir, Paris, 1831 (Rødt og sort)
  • Mémoires d'un touriste, Paris, 1838
  • La Chartreuse de Parme, Paris, 1839 (Kartusianerklosteret i Parma)
  • Chroniques italiennes : L'Abbesse de Castro, Vittoria Accoramboni, Les Cenci, La Duchesse de Palliano, Paris, 18371839
  • Idées italiennes sur quelques tableaux célèbres, Paris, 1840

Posthume verker[rediger | rediger kilde]

  • Correspondance
  • Journal (18011823)
  • Filosofia nova (1931)
  • Théâtre (1931)
  • Molière, Shakespeare, la Comédie et le Rire (1930)
  • Écoles italiennes de peinture (1932)
  • Pages d'Italie (1932)
  • Mélanges de politique et d'histoire (1933)
  • Courrier anglais (1935–1936)
  • Mélanges d'art (1867 et 1932)
  • Romans et nouvelles (1854 og 1928)
  • Souvenirs d'égotisme 1892 og 1950) (Selvopptatte memoarer)
  • Lucien Leuwen, inachevé (1894 og 1926)
  • Vie de Henry Brulard (1890 et 1949) (Henry Brulards liv)
  • Voyage dans le Midi de la France (1930)
  • Lamiel, inachevé (1889 og 1928)
  • Mélanges intimes et Marginalia (1936)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.stendal.de/
  2. ^ Stendhal: Vandringer i Rom (s. 439), forlaget Holkenfeldt 3, København 1998, ISBN 87-90368-51-7


personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)