Sportsvasking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sportsvasking er en betegnelse som brukes når en stat arrangerer, sponser eller tar eierskap til høyprofilerte sportsbegivenheter eller sportsorganisasjoner, i den hensikt å avlede oppmerksomheten fra forhold som den samme staten er under sterk kritikk for. Sportsvasking er en taktikk som særlig har blitt og blir benyttet av stater som begår eller tillater forbrytelser mot menneskeheten og/eller brudd mot menneskerettighetene.[1][2][3]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Aserbajdsjan[rediger | rediger kilde]

Aserbajdsjan anklages for å bruke sport som et middel for å skyve sine brudd på menneskerettighetene under teppet.[4]

Sponsoravtaler har vært inngått med fotballklubbene Atletico Madrid fra januar 2013 til juni 2015, Lens fra 2013 til 2016, og Sheffield Wednesday gjennom sesongen 2014/2015.[5] Avtalene innebar at de nevnte lagene spilte med drakter med påskriften «Azerbaijan - Land of Fire» på brystet. Dette er et slagord Aserbajdsjan bruker for å profilere landet overfor omverdenen. Kampanjen har også omfattet landets vertskap av Eurovision Song Contest i 2012, vertskapet for Europalekene i 2015, og en mislykket søknad om å bli vertskap for Sommer-OL 2020.[6]

Aserbajdsjans hovedstad Baku var i 2015 vertsby for den første utgaven av Europalekene, som er en avlegger av De olympiske leker.[7]

Racerbanen Baku City Circuit holdt 2016-utgaven av Formel 1-løpet Europas Grand Prix. Fra 2017 har løpet vært kjent som Aserbajdsjans Grand Prix.

I 2019 fremsatte Amnesty International kritikk mot UEFA for å ha valgt Aserbajdsjan som vert for finalekampen av UEFA Europa League i 2019. Amnesty viste til landets brudd på menneskerettighetene, og omtalte Aserbajdsjans finale-vertskap som et forsøk på å sportsvaske omdømmet sitt.[8]

Baku nasjonalstadion har blitt valgt av UEFA som vertskap for kamper under sluttspillet av EM i fotball 2021.

Marokko[rediger | rediger kilde]

Marokko arrangerer en årlig fotballkamp med kjente sportsutøvere invitert for å feire Den grønne marsjen, som var et propagandastunt del av Marokkos militære invasjon av Vest-Sahara 6. november 1975. Sportsbegivenheten vinkles av Marokko som feiring av en vellykket protest mot spansk imperialisme, men gir også anledning til å lede oppmerksomhet bort fra Marokkos pågående okkupasjon av Vest-Sahara og menneskerettighetsbruddene begått mot den lokale Saharawi-befolkningen.[9][10] Som respons på en tale holdt av Marokkos konge Mohammed VI 6. november 2019 i forbindelse med sportsgalaen, ga Den saharawiske arabiske demokratiske republikk en pressemelding at Marokko ikke har noen suverenitet over Vest-Sahara, og at Saharawi-folket vil fortsette sin kamp for frihet og uavhengighet.[11]

President for gruppen som organiserer sportsbegivenheten er UFCs kontroversielle tysk-marokkanske MMA-utøver Abu Azaitar, som har et nært forhold til Marokkos konge.[12] Velkjente fotballspillere som har tatt del i sportsbegivenheten inkluderer Luis Figo, Rivaldo, Michel Salgado, Marcos Cafu, David Trezeguet, Ronaldinho, Bebeto, Pauleta, Hernan Crespo, Gianluca Zambrotta, El Hadji Diouf, Khalilou Fadiga, Roberto Ayala, Mido, Abedi Pele, Clarence Seedorf, Javier Saviola, Carlos Valderrama og René Higuita. Også MMA-utøveren Justin Gaethje, som har samme agent som Abu Azaitar, var tilstede 6. november 2019 for å kaste glans over sportsbegivenheten.

Tsjetsjenia[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av tsjetsjenske styresmakters omfattende brudd på menneskerettighetene klaget Helsingforskomiteen og tretten andre menneskerettighetsorganisasjoner til FIFA om det egyptiske fotballforbundets valg av Groznyj som base for sitt landslags deltakelse i sluttspillet av fotball-VM i 2018.[13] Amnesty International anklaget Ramzan Kadyrovs avbilding sammen med Egypts fotballstjerne Mohamed Salah for å være «ren sportsvasking».[14] Under en seremoni ble Salah utnevnt av Kadyrov til æresborger av Tsjetsjenia. Ifølge rapporter skal Salah ha vært så misfornøyd med å bli brukt i en politisk kampanje, at han vurderte å trekke seg fra Egypts landslag.[15]

Amerikanske myndigheter kunngjorde 10. desember 2020 nye sanksjoner mot Kadyrov som også rammer MMA-stevnearrangøren Absolute Championship Akhmat, kampsportklubben Akhmat MMA og fotballklubben FK Akhmat Groznyj på grunnlag av at de alle er under eierskap eller kontroll av Kadyrov.[16]

Kadyrov har en rekke ganger invitert høyprofilerte personer fra sport og underholdningsindustri. Han har lagt særlig vekt på å invitere og omgi seg med profiler i toppsjiktet innen kampsport, hvilket gjenspeiler hans fokus på maskuline idealer. Velkjente kampsportutøvere som Mike Tyson, Floyd Mayweather, Renzo Gracie, Badr Hari, Fabricio Werdum, Chris Weidman, Frank Mir, Kamaru Usman, Khabib Nurmagomedov, Frankie Edgar, Alexander Gustafsson og Ilir Latifi har blitt kritisert for å bite på agnet til Kadyrov. Til tross for Kadyrovs negative omdømme har de alle godtatt hans invitasjoner til Tsjetsjenia for å kaste glans over ham.[17]


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dave Seanor (26. januar 2020). «Saudi 'sportswashing' feels like a dirty trick». Morning Read. Besøkt 13. april 2020. 
  2. ^ Jim White (Februar 2020). «Sports Laundering». The Oldie (engelsk). Storbritannia: 80. «In 2020, there is going to be an awful lot more talked about sportswashing. The term is used to describe undemocratic, repressive, thoroughly unpleasant political regimes using sport as a reputational laundromat. It neatly sums up how odious operators stage major international competition or buy up gilded teams in a bid to reposition themselves in the world as decent, free and, above all, good places to do business.» 
  3. ^ John Peder Egenæs (27. september 2019). «Idretten brukes som vaskemiddel». Dagbladet. Besøkt 3. mai 2020. ««Sportsvasking» er blitt et begrep.» 
  4. ^ Gulnara Akhundova (12. juni 2015). «Baku European Games 2015: A fearsome PR machine is using sport to sweep human rights under the carpet». The Independent. Besøkt 1. mai 2020. 
  5. ^ «Sheffield Wednesday announce shirt sponsorship deal». Sheffield Wednesday Football Club. 11. juli 2014. Besøkt 1. mai 2020. 
  6. ^ Owen Gibson (1. mai 2014). «Azerbaijan's sponsorship of Atlético Madrid proves spectacular success». The Guardian. Besøkt 1. mai 2020. 
  7. ^ Natalia Nozadze (9. mars 2015). «Baku: a city of stark contrasts ahead of European Games in Azerbaijan». Amnesty International. Besøkt 1. mai 2020. 
  8. ^ «Amnesty: don’t let Azerbaijan hide human rights abuses behind football». The Guardian. 22. mai 2019. Besøkt 13. april 2020. 
  9. ^ Karim Zidan (12. november 2019). «UFC fighters involved in sportswashing Morocco’s occupation of the Western Sahara». Bloody Elbow. Besøkt 24. februar 2021. 
  10. ^ «Vest-Sahara». FN-sambandet. 19. januar 2021. Besøkt 24. februar 2021. 
  11. ^ «Sahrawi government: Morocco has no sovereignty over Western Sahara and Sahrawi people will continue their liberation struggle». Sahara Press Service. 7. november 2019. Besøkt 24. februar 2021. 
  12. ^ «Retired International Footballers to Play in Laayoune Green March Gala». Morocco World News. 6. november 2018. Besøkt 24. februar 2021. 
  13. ^ Ole Kristian Strøm (17. mai 2018). «Krever at Salah & Co. flyttes fra VM-base». VG. Besøkt 5. mai 2020. 
  14. ^ «World Cup 2018: 'Salah used for political capital' as Chechnya host Egypt training». BBC. 12. juni 2018. Besøkt 5. mai 2020. «And Amnesty International said the photo with Salah was «pure sportswashing». Allan Hogarth, Amnesty's head of policy and government affairs, added: «Ramzan Kadyrov was always going to see Mo Salah as a walking photo-opportunity, but Liverpool and Egypt football fans should look at the reality behind this cheerful-looking photograph. During Kadyrov's authoritarian rule in Chechnya there have been a stream of reports of enforced disappearance, of detainees being tortured and even extrajudicial executions. Journalists, those perceived to be gay and anyone pursuing human rights activism is at acute risk in Chechnya. A smiling photo with Mo Salah isn't going to wash away Ramzan Kadyrov's sinister human rights record.»» 
  15. ^ Magnus Gamlem (24. juni 2018). «CNN: Salah vurderer å gi seg på landslaget». Dagbladet. Besøkt 5. mai 2020. 
  16. ^ «Treasury Sanctions Serious Human Rights Abusers on International Human Rights Day». U.S. Department of the Treasury. 10. desember 2020. Besøkt 11. desember 2020. 
  17. ^ Karim Zidan (16. desember 2020). «The Dictator’s Dilemma: How U.S. sanctions will impact Ramzan Kadyrov’s MMA aspirations». Bloody Elbow. Besøkt 20. desember 2020. 


StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.