Huset Saud
Saud (Al Saud) er den slekt som har gitt navn til Saudi-Arabia og som utgjør dets kongehus. Muhammed ibn Saud (død 1765) pleier å anses som dets første overhode.
Abdul Aziz ibn Saud (1880-1953) var den første lederen for det moderne Saudi-Arabia. Bare Ibn Sauds sønner og sønnesønner og så videre kan bli konger av Saudi-Arabia.
Ved giftemål mellom Muhammad ibn `Abd al-Wahhabs datter og Muhammad bin Saud i 1744 har den saudiske historie fra begynnelsen blitt preget av et syn på islam knyttet til wahhabismen (saudiene selv tar avstand fra denne betegnelse og foretrekker å kalle seg salafitter).
Det første saudiske rike (1744 – 1818)[rediger | rediger kilde]
Det første saudiske rike ble dannet i 1744 (1157 AH) da Muhammed ibn Abd al Wahhab i Diriyah i Najd på Den arabiske halvøy ingikk forbund med den lokale herskeren Muhammed Ibn Saud for å rense islam fra urenheter. Huset Saud med sine allierete utvidet sitt landområde som etterhvert ble den ledende staten i det indre av Den arabiske halvøy og kontrollerte størstedelen av Najd. Denne stat bestod i rundt syttifem år. I 1803 klarte man å erobre Mekka og Medina.[1]
Ettersom den osmanske sultanen til hvilkens rike Arabia ble tilregnet, var uroet over saudienes vokende makt, sendte han i 1811 en egyptisk armé til området for å gjenerobre det. Slik klarte han å beseire de saudiske/wahhabittiske styrkene i 1817. I 1818 ble Abdullah bin Saud tatt til fange og ført til Konstantinopel og henrettet der.[2]
Ledare for det første saudiske rike:
- Mohammed Ibn Saud 1744–1765
- Abdul Aziz Ibn Mohammed Ibn Saud 1765–1803
- Saud Ibn Abdul Aziz Ibn Mohammed Ibn Saud (Saud Al Kabeer) 1803–1814
- Abdullah bin Saud 1814–1818
Det andre saudiske rike (1824 – 1891)[rediger | rediger kilde]
Huset Saud kom tilbake til makt i1824 etter en gjenoppbyggingsperiode av landet, oo huvedstaden ble lagt til Riyadh. Under den tid frem til 1840 da egypterna holdt landet besatt hadde imidlertid dynastien Rashid, som nedstammet fra en yngre sønn av Muhammad ibn Saud og som hersket over et stort område rundt oasen Ha'il i Najd i nordvestre del av Den arabiske halvøy, rukket å styrke sin stilling og gjort seg uavhengig av huset Saud.[1]
Det andre saudiske rike varte til 1891 da det til slutt dukket under for den konkurrerende slektsgrenen i Ha'il som inntok Riyadh.[1]
Ledrre for det andre saudiske riket
- Mushari ibn Saud ibn Abd al-Aziz 1819 - 1819
- Turki ibn Abdallah ibn Muhammad 1819 - 1820
- Turki ibn Abdallah ibn Muhammad 1824 - 1834
- Mushari ibn Abd al-Rahman ibn Mushari 1834 - 1834
- Faisal ibn Turki ibn Abdallah 1834 - 1838
- Khalid ibn Saud ibn Abd al-Aziz 1838 - 1841
- Abdallah ibn Thunayyan ibn Ibrahim 1841 - 1843
- Faisal ibn Turki 1843 - 1865
- Abdallah ibn Faisal ibn Turki 1865 - 1871
- Saud ibn Faisal ibn Turki 1871 - 1871
- Abdallah ibn Faisal ibn Turki 1871 - 1873
- Saud ibn Faisal ibn Turki 1873 - 1875
- Abd al-Rahman ibn Faisal ibn Turki 1875 - 1876
- Abdallah ibn Faisal ibn Turki 1876 - 1889
- Abd al-Rahman ibn Faisal ibn Turki 1889 - 1891
Det tredje saudiske rike (1926 - )[rediger | rediger kilde]
Det tredje saudiske riket ble grunnlagt av Abdul Aziz ibn Saud (internasjonalt kjent som Ibn Saud). Ibn Saud gjenerobret i Riyadh fra den rivaliserende Rashidfamilien. Han fortsatte sine erobringer med å fra 1913 underkua regionen Hasa i øst, Rashidemiratet i Ha'il samt Hijaz i vest, og i 1926 ble han konge av Hijaz. I 1927 tok han tittelen konge av Najd. Ved traktaten i Jidda i 1927 anerkjente Storbritannia Ibn Sauds rike som da ble kalt kongeriket Hijaz og Najd. I 1932 ble alle Ibn Sauds områder forent til kongeriket Saudi-Arabia.
Ledere for det tredje saudiske rike:
- Abdul Aziz bin Abdul Rahman Al Saud (1902–1953) (1902 imam, 1932 konge)
- Kong Saud bin Abdul Aziz (1953–1964)
- Kong Faisal bin Abdul Aziz (1964–1975)
- Kong Khalid bin Abdul Aziz (1975–1982)
- Kong Fahd bin Abdul Aziz(1982–2005)
- Kong Abdullah bin Abdul Aziz (2005-2015)
- Kong Salman bin Abdul Aziz (2015 - )
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Saudiernas rike (The Kingdom). Stockholm: Askild & Kärnekull. 1984. ISBN 91-582-0553-5.
- ^ a b c Carlquist, Gunnar, red. (1932). Svensk uppslagsbok. Bd 13. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 848.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1932). Svensk uppslagsbok. Bd 13. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 846-47.
- stoff fra engelskspråklig wikipedia
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lacey, Robert, Saudiernas rike, sv. övers. Roland Adlerberth, Askild & Kärnekull, Stockholm 1982 (519 s) ISBN 91-582-0410-5