Skjervefossen
| Skjervefossen | |||
|---|---|---|---|
 Skjervefossen 23 september 2009 | |||
| Beliggenhet | Granvin, Vestland fylke | ||
| Elv | Storelvi | ||
| Fossetype | Flertrinns, kaskade | ||
| Fallhøyder – Totalt fall – Høyeste loddrette fall – Antall fall | 135 m 70 m 2 | ||
| Vernestatus | Granvinvassdraget varig vernet i 1986 (Verneplan III) | ||
Posisjonskart   Skjervefossen Skjervefossen (Hordaland) | |||
 Skjervefossen 60°35′16″N 6°38′11″Ø | |||
Skjervefossen eller Skjervsfossen er en foss i Voss herad i Vestland fylke. Den ligger ved Skjervet, omtrent midt mellom Granvin og Voss.[1] Den inngår i Storelvi (også kalt Granvinelva) med utløp i Granvinsvatnet. Fossen er vernet. Nevnet kommer av skarv som betyr nakent fjell.[2] På 1920-tallet ble et kraftverk i Skjervefossen vurdert som mulig strømforsyning ved elektrifisering av Bergensbanen og til Hardangerbana som var elektrifisert ved åpningen.[3]
Den kjente kjøreveien gjennom Skjervet ble anlagt 1863-1880 og senere utbedret i flere omganger langs samme trase. Veien ble lagt i store slyng for å gjøre den mindre bratt og håndterlig for hestetrafikk.[2] Skjervet har siden 1700-tallet vært hovedforbindelsen mellom Voss og Hardanger etter at ble opparbeidet vei, og den eneste kjørende veien mellom Bergen og Hardanger. Det var vanskelig å ta seg forbi Skjervet høst og vår, og stien over Jørdre var ikke fremkommelig om vinteren. Presten Even Meldahl på Voss var veiinspektør og sørget for bro over elven og det ble anlagt trappetrinn i ura. Biskopene Claus Pavels og Jacob Neumann passerte Skjervet med hest tidlig på 1800-tallet. Veien anlagt fra 1863 var godt kjørende med hest og vogn, og traseen var god nok til biltrafikk da det ble vanlig fra 1910. 25. april 1940 var det kamper mellom norske styrker med stilling i jernbanetunnelene og tyske styrker som rykket frem fra Eide (Granvin havn). Broen ble spreng av norske styrker for hindre fremrykking,[4][5]
.jpg)
Hovedtraseen for riksvei 13 gikk tidligere på avsatsen mellom fossens øvre og nedre fall. Tunsbergtunnelen fører fra 2011 riksveiens hovetrase forbi Skjervet. Hardangerbana gjennom Skjervet ble anlagt i 1935.
Fossen er delt i tre fall. Det øverste er loddrett og faller ned i en halvsirkelformet høl ovenfor broen. Det andre fallet er nedenfor broen og mer ujevnt, mens den tredje delen forsvinner i landskapet nedenfor.[6][2]
Hans Gude besøkte stedet i 1843 og laget en detaljert pennetegning. Johannes Flintoe laget en tegning da han besøkte stedet 20 år tidligere. Flintoes tegning var grunnlag for litografien i Norge fremstillet i Tegninger (1848).[7][8][9][10] Knud Knudsen fotograferte stedet fra flere vinkler på slutten av 1800-tallet.[5] I 1890 reiste Søren Johannessen et hotell, Skjærven hotel, ved fossen. Hotellet ble solgt og i 1896 flyttet til Strandebarm. Olav J Bø satte i 1902 opp kafe Fossheim på murene og denne ble revet omkring første verdenskrig.[11]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.nasjonaleturistveger.no/no/turistvegene/hardanger?attraksjon=Skjervsfossen
- ^ a b c Welle-Strand, Erling (1988). De tusen fossers land. Oslo: Nortrabooks. ISBN 8290103433.
- ^ Den norske ingeniørforenings jernbanekomite (1924). Elektrisk jernbanedrift. Kristiania: I kommisjon hos Jacob Dybwad.
- ^ Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267.
- ^ a b Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875.
- ^ Markhus, Knut (2000). Ein Edens hage: utlendingar opplever Hordaland. Oslo: Samlaget. ISBN 8252156908.
- ^ Alsvik, Henning (1940). Johannes Flintoe. Oslo: Gyldendal.
- ^ Tidemand og Gude: studiereisene i Norge 1843 : [utstilling] 15. juli-1. oktober 1989, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, Nasjonalgalleriet Oslo. Oslo: Nasjonalgalleriet. 1989. ISBN 829744099 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/NG.K_H.B.06322
- ^ Flintoe, Johannes (1993). Johannes Flintoe. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen.
- ^ Kolltveit, Olav (1894-1979) (1977). Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. [Odda]: Bygdeboknemndene. ISBN 8271010433.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Skjervefossen på World Waterfall Database
- Skjervet ved Granvin tegning av Johannes Flintoe, hos Digitaltmuseum/Nasjonalmuseet.
