Sjakkåpning

Sjakkbrett og brikker av Staunton-design, med klokke

Sjakkåpning er den første fasen av et parti sjakk, der begge spillerne er opptatt av å få utviklet brikkene og gjøre krav på viktige felt, særlig sentrumsfeltene e4, d4, e5 og d5. Det finnes ingen klar skillelinje for når åpningen går over til midtspill. I de fleste partier spilles åpningstrekkene ganske raskt fordi begge spillerne pleier å ha lært de første trekkene utenat.

Det finnes flere forskjellige åpninger, noen fokuserer på aggressivitet, andre på å holde en sunn og solid stilling. Åpningen er den fasen av partiet som det finnes mest litteratur om.

Mål

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 1: utgangstillingen

I alle spillets faser er det viktig å aktivere brikkene. Dette gjelder spesielt i åpningsfasen, ettersom brikkene i utgangsposisjonen (diagram 1) er nokså passive. Hvit trekker først, og har derfor et lite initiativ i begynnelsen av partiet. Dette kan brukes til å oppnå en fordel, for eksempel bedre sentrumskontroll eller raskere mobilisering av offiserene. Svart vil enten forsøke å nøytralisere det hvite initiativet og utligne eller satse på andre fordeler, for eksempel en bedre bondestruktur eller en liten materiell fordel (for eksempel løperpar mot springer og løper). Mål eller fordeler man kjemper om i åpningsspillet er:

1. Materiell: Materiell er verdien på brikkene, og er en av de viktigste fordelene man kan få i sjakk. De fleste spillere er meget forsiktige med å bli materielt underlegne, fordi det er vanskelig å vinne det tilbake, og en materiell underlegenhet kan være katastrofal i et sluttspill. Det finnes åpninger der materiell ofres for å oppnå andre fordeler (utviklingsforsprang, aktive brikker, initiativ, m. fl.), såkalte gambiter, men i de fleste av disse åpninger ofres det ikke mer enn en bonde.
2. Utvikling: I utgangstillingen gjør ikke brikkene til noen av partene veldig mye nyttig. Alle offiserene står på første rad, og med unntak av springerne kan ingen av dem røre på seg. Begge spillerne vil derfor satse på å få brikkene til felt der de gjør noe nyttig, slik som å angripe motstanderen eller forsvare sentrum. Springerne utvikles oftest til c3 og f3 for hvit, og c6 og f6 for svart, selv om utvikling til de andre felt også forekommer. Løperne har litt større valgmulighet for hvor de skal, derfor utsettes ofte deres utvikling litt for å prøve å finne ut hvor det er best å utvikle dem. Dronningen utvikles gjerne senere, fordi den er en verdifull brikke. Verdien gjør dronningen utsatt for angrep fra svakere brikker om den blir utviklet for tidlig. Som regel vil rokade utvikle et av tårnene. Tårnene står gjerne godt i åpne linjer eller som ryggdekning for bønder som skal rykke frem. Kongen blir sjelden brukt aktivt før sluttspillet (se kongesikkerhet), men det å få kongen i sikkerhet med rokade regnes gjerne som et utviklingstrekk.
3. Sentrum: Sentrumsfeltene er d4, e4, d5 og e5. I åpningsfasen kan det være vanskelig å forutse hvilke felt som vil være de viktigste i partiet, men får man herredømme over disse feltene har man fordelen av å utøve mye press på hele brettet, og ubestridt herredømme over sentrum er derfor en meget stor fordel. I flere åpninger vil begge spillere straks søke å kontrollere sentrum med bønder. I andre åpninger (de såkalte hypermoderne åpningene) vil den ene spilleren la den andre besette sentrum med bønder, for så å angripe dette bondesentrumet.
4. Kongesikkerhet: Mens spillerne kjemper om sentrum, vil det ofte åpnes linjer der, og kongen, som er spillets mål, står noe utsatt på sentrumslinjene. I de fleste åpninger evakuerer begge spillerne kongen til fløyene ved rokade. I åpninger der sentrum blir låst fast, eller der dronningene raskt byttes av er imidlertid kongene tryggere og rokade kan enten bli utsatt eller droppes helt.
5. Bondestruktur: I løpet av partiet blir bønder skjøvet frem og noen blir slått, og dette kan gjøre at de gjenværende bønder blir svake. Spesielt isolerte bønder, dobbeltbønder, og etterhengende bønder kan være svake, enten fordi de kan være vanskelige å forsvare eller fordi de er mindre bevegelige. Spesielt i sluttspill kan slike bondesvakheter være problematiske. I åpningen har de mindre betydning, men med en gang man har pådratt seg en bondesvakhet kan det være vanskelig å bli kvitt den. Derfor vil begge spillerne prøve å unngå unødige svekkelser av bondestillingen.

Åpningspill og åpningstrekk

Hvit har 20 mulige førstetrekk til disposisjon, og svart har like mange svar på hvert av dem. Valg av førstetrekk er til en viss grad retningsgivende for hvilken linje partiet vil følge, og med svarts svartrekk er mye av strategien for spillets neste fase, midtspillet, allerede gitt. Ofte setter man navn på et åpningssystem allerede etter hvits førstetrekk (for eksempel kalles trekket 1.c4 «engelsk åpning») eller etter svarts svar (for eksempel kalles trekkene 1.e4 c5 «siciliansk åpning»). Valg av trekk senere kan likevel føre til overgang mellom ulike åpningssystemer, slik at man på tross av førstetrekket kan føre partiet over til andre åpningssystemer (transponering).

Førstetrekkene kan inndeles på mange måter, men følgende inndeling er vanlig:

• Kongebondeåpning, åpent spill (1.e4 e5)
• Kongebondeåpning, halvåpent spill (1.e4 med andre svar enn 1...e5)
• Dronningbondeåpning, (lukket spill, 1.d4 d5)
• Dronningbondeåpning, (halvlukket spill, 1.d4 med andre svar enn 1...d5)
• Dronningbondeåpning, (halvlukket spill 1.d4 Sf6 2. c4 indiske systemer)
• Flankeåpninger (andre åpningstrekk, særlig 1.c4 og 1.Sf3)

Kongebondeåpninger regnes som det åpningssystemet som gir raskest utvikling for hvit. Flankeåpningene er regnet som de langsomste åpningssystemene. I sjakkens tidligste historie var det mer vanlig å gå til direkte angrep gjennom kongebondeåpninger. Direkte angrep var den eneste akseptable spillestilen. Etter hvert som det viste seg at direkte angrep ikke var noen garanti for suksess, er det blitt vanligere med langsommere, grundigere forberedelser, og tankene bak dronningbondeåpninger og flankeåpninger er blitt bedre forstått og mer brukt. Dronningbondeåpninger og flankeåpninger vil generelt kreve mer langsiktig planlegging enn de mer åpne kongebondeåpningene, der kortsiktig taktikk oftere vil være avgjørende.

Åpningstrekk

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 2: Etter 1.e4 (kongebondeåpning)

Følgende fire åpningstrekk er mest spilt:

• 1.e4 Kongebondeåpning (diagram 2). Dette er det vanligste åpningstrekket i sjakk og spilles i litt under halvparten av alle partier (ca. 48,3 %).

Trekket gjør et krav på sentrum og befrir hvits hvitfeltsløper. Hvis hvit ønsker det, kan et bondefremstøt til d4 gjennomføres ganske kjapt etterpå fordi d-bonden er beskyttet av dronningen. På minussiden svekker trekket feltene d4 og f4, og bonden på e4 for øyeblikket er ubeskyttet. Den amerikanske verdensmester Bobby Fischer mente at 1.e4 var «best i test», mens den ungarske Gyula Breyer mente noe spøkefullt at «etter 1.e4 er hvits stilling i sine siste krampetrekninger». Det skal nevnes at Breyer ofte besvarte 1.e4 med 1…e5, og at han selv spilte 1.e4 noen ganger.

• 1.d4 Dronningbondeåpning. Det nest vanligste åpningstrekket (ca. 34,1 %).

Trekket gjør også et krav på sentrumsherredømme og slipper fri svartfeltsløperen. Det at bonden på d4 er forsvart av dronningen gjør at åpninger med 1.d4 er meget forskjellige fra de med 1.e4.

• 1.Sf3 (tredje vanligste åpningstrekk med ca. 8,5 %)
• 1.c4 (fjerde vanligste åpningstrekk med ca. 7,3 %)

Disse fire åpningene utgjør ca. 98,3 % av 464 827 spilte partier på Chessgames.com pr 07.05.2008. De andre 16 mulige åpningene utgjør dermed bare ca. 1,7 %.

Kongebondeåpninger

Åpne spill: 1. e4 e5

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 3: Etter 1.e4 e5 2. Sc3 (Wienerparti)

Blant åpninger med 1.e4 e5 finner man

• 1.e4 e5 2.Sc3 Wienerparti (diagram 3), spilles i ca 6% av tilfellene.
• 1.e4 e5 2.Lc4 Løperspill (ca 3%)
• 1.e4 e5 2.f4 Kongegambit (ca 9%)

Hvits vanligste trekk etter

• 1.e4 e5 er
  • 2.Sf3 (spilles i ca 81% av tilfellene). Her finnes flere hyppig brukte fortsettelser:
    • 2...d6 Philidors forsvar
    • 2...Sf6 Russisk
    • 2...Sc6 3.Lb5 Spansk er den desidert vanligste fortsettelsen.
    • 2...Sc6 3.d4 Skotsk
    • 2...Sc6 3.Sc3 Trespringerspill
    • 2...Sc6 3.Sc3 Sf6 Firespringerspill
    • 2...Sc6 3.Lc4 Le7 Ungarsk
    • 2...Sc6 3.Lc4 Sf6 Prøyssisk
    • 2...Sc6 3.Lc4 Lc5 Italiensk
    • 2...Sc6 3.Lc4 Lc5 4.b4 Evansgambit

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 4: Etter 1.e4 c5 (Siciliansk)

Halvåpne spill: 1. e4

Blant åpninger med 1.e4 der svart svarer med et annet trekk enn 1... e5 finner man

• 1.e4 c5 Siciliansk (diagram 4)
  • 1.e4 c5 2.Sc3 Lukket Siciliansk
  • 1.e4 c5 2.c3 Siciliansk, Alapin-varianten
• 1.e4 c6 Caro-Kann
• 1.e4 d6 Jugoslavisk
• 1.e4 d6 2.d4 Sf6 Pircs forsvar
• 1.e4 d5 Skandinavisk
• 1.e4 e6 Fransk
• 1.e4 Sf6 Aljekhins forsvar
• 1.e4 g6 Moderne forsvar

Dronningbondeåpninger

Lukkede spill: 1. d4

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 5: Etter 1.d4 (dronningbondeåpning)

Mens partier med 1.e4 har en tendens til å bli åpne, pleier 1.d4 (diagram 5) å føre til mer lukkede stillingstyper. Svart kan etter 1.d4 aktivt hindre hvit fra å spille 2.e4 ved enten å spille 1…d5, 1…Sf6 eller 1…f5. Andre trekk tillater 2.e4, som kan føre partiet over i åpninger som vanligvis innledes med 1.e4. For eksempel fører 1.d4 e6 2.e4 til fransk. Mye av spillets karakter bestemmes nå av om svart befester en bonde i sentrum med et tidlig bondefremstøt …d7-d5 (som oftest fører til diverse varianter av dronninggambit) , eller utsetter dette (noe som oftest fører til en av de indiske åpningene). Alternativet med 1…f5 (hollandsk) er en mer risikabel fortsettelse.

• 1.d4 d5 2.c4 Dronninggambit
  • 1.d4 d5 2.c4 dxc4 Mottatt dronninggambit
  • 1.d4 d5 2.c4 c6 Slavisk (sjakkåpning)
  • 1.d4 d5 2.c4 Sc6 Tsjigorinforsvaret
  • 1.d4 d5 2.c4 e5 Albins motgambit
  • 1.d4 d5 2.c4 e6 Avslått dronninggambit
    • 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Sf6 Klassisk dronninggambit
    • 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 c5 Tarraschforsvaret
  • 1.d4 d5 2.c4 Lf5 Baltisk forsvar
  • 1.d4 d5 2.c4 Sf6 Marshall-forsvaret
• 1.d4 d5 2.e3 og 3.f4 Stonewall-angrepet
• 1.d4 d5 2.e4 Blackmar-Diemer gambit
• 1.d4 d5 2.Sf3 Sf6 3.e3 Colles system

Halvlukkede spill

Med 1. d4 gjør hvit krav på sentrum, men det finnes likevel muligheter for svart til å stå sterkt i sentrum. Indiske systemer og andre halvlukkede spill kan gi muligheter for dette.

Indiske systemer: 1. d4 Sf6

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 6: Moderne Benoni 1. d4 Sf6 2. c4 c5

• 1.d4 Sf6 2.c4 c5 Moderne Benoni (diagram 6)
• 1.d4 Sf6 2.c4 c5 3.d5 b5 Benkögambit
• 1.d4 Sf6 2.c4 e5 Budapestergambit
• 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sc3 Lb4 Nimzoindisk
• 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sf3 Lb4+ Bogoindisk
• 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sf3 b6 Dronningindisk
• 1.d4 Sf6 2.c4 g6 Kongeindisk forsvar
• 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 d5 Grünfeld

1. d4: Andre forsvar enn 1. ... d5 og 1. ... Sf6

• 1.d4 b5 Polsk forsvar
• 1.d4 c5 2.d5 Benoni
• 1.d4 Sc6 Dronningspringerforsvar
• 1.d4 d6 Wades forsvar
• 1.d4 e5 Englundgambit
• 1.d4 e6 2.c4 Lb4+ Kenguruforsvaret
• 1.d4 f5 Hollandsk

Andre åpninger

Flankeåpninger og uvanlige hvite førstetrekk

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 7: Rétis åpning. Etter 1.Sf3

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 8: Rétis åpning. Etter 1.c4

Flankeåpninger er en gruppe med hvite åpninger med spill på en eller begge flankene. Åpninger som begynner med andre trekk enn kongebondeåpning (1. e4) og dronningbondeåpning (1. d4) kalles vanligvis flankeåpninger.

Hvit spiller i en hypermoderne stil, og angriper sentrum fra flankene med brikker heller enn å okkupere det med bønder. Slike åpninger spilles ofte, og 1. Sf3 og 1. c4 er de vanligste åpningstrekkene etter 1.e4 og 1.d4.

• 1.Sf3 Rétis åpning A04-A09 (diagram 7). Den mest vanlige flankeåpning, forekommer i ca. 8,5 % av alle sjakkpartier. Trekket utvikler springeren til et godt felt, uten at hvit umiddelbart bestemmer seg for hvordan sentrumsbøndene skal plasseres. Vanligvis vil 1.Sf3 føre til åpninger som gjerne starter med 1.c4 eller 1.d4, men det finnes et par åpninger som oftest starter med 1.Sf3.
  • 1.Sf3 d5
    • 2.c4 Rétis åpning. Réti-åpningen karakteriseres av at hvit spiller 1. Sf3, og ikke spiller et tidlig d4, hvilket vanligvis ville føre til spill som er resultat av en dronningbondeåpning (1.d4).
  • 1.Sf3 fulgt av
    • 2.g3,
    • 3.Lg2,
    • 4.0-0 og
    • 5.d3 Kongeindisk angrep. Kongeindisk angrep er et system for utvikling som hvit kan bruke som svar på nesten ethvert av svarts åpningstrekk.
• 1.c4 (diagram 8) er også et vanlig trekk, forekommer i ca. 7,3 % av tilfellene. Selv om c-bonden ikke er en sentrumsbonde, er den nær nok sentrum til å utøve et visst press på sentrumsfeltene. Omtrent halvparten av partiene som åpner med 1.c4 går over til andre åpninger som vanligvis starter med 1.d4. Hvis ikke dette skjer kalles 1.c4 for Engelsk.

Andre trekk som spilles av og til er:

• 1.g3, Benkös åpning som forbereder løperutvikling til g2. Dette er det femte vanligste åpningstrekk (ca. 0,7 % av tilfellene).
• 1.f4, Birds åpning som angriper sentrum slik som 1.c4 gjør, men dette trekket er sjeldnere fordi det fører til en viss svekkelse av kongestillingen. I verste fall (for hvit) kan Birds åpning føre til idiotmatten (se matt i åpningen).
• 1.Sc3, Sleipneråpningen som bringer en springer til et godt felt slik som 1.Sf3, men sjeldnere fordi c-bonden blokkeres.
• 1.b3, Larsens åpning (Nimzowitsch/Larsen-angrepet) som forbereder løperutvikling til b2, sjeldnere enn 1.g3 fordi 1.g3 forbereder kort rokade, noe 1.b3 ikke gjør.
• 1.b4, Orangutangåpningen (Sokolskys åpning) som i likhet med 1.b3 forbereder løperutvikling til b2. Trekket gjør et litt større krav på terreng på dronningfløyen enn 1.b3, men det er også en svekkelse.

Andre trekk er regnet som så passive at de svært sjelden spilles. De verste trekkene som finnes (utenom trekk som kan føre til idiotmatten, dvs 1.f4 osv, se matt i åpningen nedenfor) er antagelig 1.g4 (Grobs angrep), som antakelig skaper de største svekkelsene, 1.Sa3 som helt unødig setter en springer på kanten av brettet og 1.f3 som svekker kongestillingen, frarøver en springer sin beste plassering på f3, og gjør absolutt intet for utvikling.

Matt i åpningen

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 9: Idiotmatt

Det finnes åpningsfeller der sjakkmatt kan forekomme svært tidlig i partiet. Dette krever imidlertid at den ene spilleren spiller svært dårlig.

Idiotmatt

Hvit kan settes matt allerede på trekk nummer 2, det kalles «idiotmatt» eller «narrematt». Dette er den raskest mulige sjakkmatt som kan forekomme. Et eksempel er:

1. f3 e5

2. g4 Dh4# (diagram 9)

Det skal sies at selv blant nybegynnere vil denne stillingen nesten aldri oppstå fordi de hvite trekkene er ulogiske. 1.f3? gjør ingenting for utviklingen (snarere tvert imot, da den tar f3-feltet fra springeren), og g4 er en stygg, meningsløs og selvmorderisk svekkelse av kongestillingen. Det er det eneste trekket som tillater matt i neste. (2.h3?? tillater matt i to.) Trekket 1. f4, Birds åpning, kan føre til samme stilling, dette trekket blokkerer ikke springeren, men resultatet (matt) er det samme.

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 10: Froms gambit

Froms gambit

Temaet med ...Dh4# kan likevel dukke opp i andre åpninger. I Froms gambit er det en åpningsfelle som går slik:

• 1. f4 e5
• 2. fxe5 d6
• 3. exd6 Lxd6.

Hvis hvit nå er uoppmerksom og spiller

• 4.Sc3??

kommer

• 4. ... Dh4+
• 5. g3 Dxg3+!
• 6. hxg3 Lxg3# (diagram 10).

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 11: Skolematt

Skolematt

Den såkalte skolematten, en gang kalt jødematten, er vanligere, og forekommer når man er uforsiktig og overser mattrusselen. Det finnes flere forløp som fører til dette utfallet, en vanlig variant er:

• 1. e4 e5
• 2. Lc4 Lc5
• 3. Dh5 Sf6 (svart overser at hvit dronning truer bonden på f7)
• 4. Dxf7# (diagram 11)

Det må presiseres at man bør være forsiktig med å gå ut med dronningen så tidlig i partiet. Det bryter med flere viktige åpningsstrategier, og kan gi tempotap og materielltap som kan medføre problemer senere i partiet.

Trekket 3.Dh5?! er en trussel mot f7, men hvis svart er forsiktig skal dette forsøket fra hvit strande. I stedet for det forhastede 3...Sf6?? bør svart spille f.eks. 3...De7, som dekker f7-feltet, bonden på e5, og gjør 4...Sf6 mulig i neste trekk som jager dronningen tilbake.

Flere åpningsfeller

Lasker-fellen under Albins motgambit.

Sjøkadettmatt.

Avslått Budapesterforsvar.

Se også mattkombinasjoner

ECO-klassifisering

Utdypende artikkel: ECO-klassifisering

Sjakkåpninger kan klassifiseres i en matematisk form som kalles ECO-klassifisering. ECO er en forkortelse for «Encyclopedia of Chess Openings», et teoriverk i fem bind som er utgitt av det internasjonale sjakkforbundet FIDE. En kode består av en bokstav fra og med A til og med E og et tall fra og med 00 til og med 99, f.eks. «E31». Hver kode tar for seg en variant. Større åpninger er behandlet i større detalj og omfattes av flere koder, flest har siciliansk med hele 80 koder fra B20 til B99. De sjeldne åpningstrekkene fra hvit deler koden A00. Flere sjakkpublikasjoner tar med ECO-koden når de publiserer partier.

• «A» inneholder alle åpninger som ikke er med i de andre bindene, de største er engelsk, benoni og hollandsk.
• «B» inneholder alle åpninger der hvit åpner med 1.e4 og svart besvarer med noe annet enn 1...e5 eller 1...e6.
• «C» inneholder alle åpninger der hvit åpner med 1.e4 og svart besvarer med 1...e6 (fransk) eller 1...e5 (åpne spill).
• «D» inneholder de fleste 1.d4 åpninger der svart svarer med ...d5 tidlig. Dette inkluderer diverse varianter av dronninggambit samt Grünfeld.
• «E» inneholder åpningene katalansk, bogoindisk, dronningindisk, nimzoindisk og kongeindisk.

Eksterne lenker

• Sjakkåpninger sortert etter ECO-kode, ficgs.com
• Åpningsdatabase chessgames.com
• Chess Opening Explorer, 365chess.com