Blackmar-Diemer gambit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
e7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
f6 svart springer
d4 hvit bonde
e4 svart bonde
c3 hvit springer
f3 hvit bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Diagram 1 Blackmar-Diemer gambiten

Etter 1.d4 d5 2.e4 dxe4 3.Sc3 Sf6 4.f3

Blackmar-Diemer gambiten (BDG) er en sjakkåpning karakterisert ved åpningstrekkene

1. d4 d5
2. e4 dxe4
3. Sc3 Sf6
4. f3

der f3 utgjør offeret i denne gambiten, se diagram 1.

Denne gambiten blir sett på som en aggressiv åpning og spørsmålet om hvorvidt åpningen er sunn eller ei forblir et mye debattert tema både på og av brettet. Åpningen er oppkalt etter Armand Edward Blackmar, en relativt ukjent spiller fra New Orleans i slutten av attenhundretallet. Han var den første spilleren som publiserte analyser på denne åpningen i sjakklitteraturen.[1]

a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
g8 svart springer
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
e5 svart bonde
d4 hvit bonde
e4 svart bonde
f3 hvit bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
b1 hvit springer
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Diagram 2 Svaret mot Blackmar gambiten

Etter 1.d4 d5 2.e4 dxe4 3.f3 e5!

Den opprinnelige åpningen Blackmar analyserte var 3.f3 med en gang i stedet for mellomtrekkene 3.Sc3 Sf6 4.f3. Denne mer direkte varianten har tilnavnet Blackmar gambiten. Populariteten til Blackmar gambiten ble kortlivet. Etterhvert som åpningen ble mer spilt fant sort en måte å utligne på. Etter hvits umiddelbare 3.f3 svarer sort med 3...e5! og hvits beste svar er 4.Le3, se diagram 2. Åpningen ble gjenfødt og forbedret i moderne tid av den tyske mesteren Emil Josef Diemer (1908–1990) ved å innføre springertrekket 3.Sc3 og utsette det tematiske f3 til neste trekk. Stillingen som oppstår i diagram 1 gjenspeiler hovedlinjen i BDG. Etter mange år med analyse skrev Diemer en bok om åpningen i slutten av femtiårene med tittelen Vom Ersten Zug An Auf Matt! (Mot matt fra første trekk!). Brorparten av analysene i boken omhandler Ryder gambiten, karakterisert ved trekkene 4...exf3 5.Sxf3 Lg4 6.h3 Lxf3 7.Dxf3 og tilbudet om enda et offer av bonden på d4, se diagram 3. Etter litt analyse kan man oppdage hva som skjer dersom sort velger å ta den giftige bonden på d4, nemlig 7...Dxd4 8.Dxb7 og tårnet til sort kan ikke reddes.

a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
e7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
f6 svart springer
d4 hvit bonde
c3 hvit springer
f3 hvit dronning
h3 hvit bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
g2 hvit bonde
a1 hvit tårn
c1 hvit løper
e1 hvit konge
f1 hvit løper
h1 hvit tårn
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Diagram 3 Ryder gambiten

Etter 1.d4 d5 2.e4 dxe4 3.Sc3 Sf6 4.f3 exf3 5.Sxf3 Lg4 6.h3 Lxf3 7.Dxf3

Det er lett for sort å avslå gambiten på trekk to med 2...e6 (leder til fransk) eller 2...c6 (leder til Caro-Kann). Dette eliminerer ikke hvits muligheter for å tilby alternative gambiter slik som Alapin-Diemer gambiten eller Diemer-Duhm gambiten.

Akkurat som ved andre gambiter er hvits mål i åpningen å få rask utvikling og aktive brikker for å hurtig bygge et angrep mot den sorte kongen som kompensasjon for den ofrede bonden. BDG er en av svært få gambiter for hvit etter 1.d4.[2] Sidelinjer i BDG inneholder blant annet Ryder gambiten (5.Dxf3) og Zilbermints gambit, der denne siste er spesielt usunn.

Med presist spill er det sannsynlig at sort klarer å forsvare sin posisjon og samtidig beholde sin ekstra bonde med gode sjanser i sluttspillet. Derfor blir denne åpningen svært sjeldent spilt på toppnivå. På den andre siden er det svært mange entusiastiske amatører og spillere på klubbnivå som omfavner denne åpningen. På den andre siden, siden åpningen er relativt ukjent kan klubbspillere ha et lite ess i ermet når de møter mye bedre spillere.

Under følger et eksempelparti som viser den uvanlige bragden at GM Efim Bogoljubov slår Diemer i hans egen favorittåpning.

BogoljubovDiemer, Baden-Baden 1952:

1.d4 d5 2.e4 dxe4 3.Sc3 Sf6 4.f3 exf3 5.Sxf3 g6 6.Lg5 Lg7 7.Dd2 O-O 8.Lc4 Sc6 9.O-O-O a6 10.d5 Sa5 11.Se2 b5 12.a3 Lg4 13.Se5 Lxe2 14.Dxe2 Dd6 15.The1 b4 16.axb4 Dxb4 17.Sd3 Db6 18.Dxe7 Tab8 19.Sa4 Db5 20.Sc3 Db6 21.Sa4 Dd4 22.Sdc5 Sxd5 23.Txd4 Sxe7 24.Td7 Sf5 25.Sxa6 Tbe8 26.Txe8 Txe8 27.Sxc7 Te1+ 28.Td1 Txd1+ 29.Kxd1 Sc4 30.Sd5 Sxb2+ 31.Sxb2 Lxb2 32.Ke2 Le5 33.h3 h6 34.Se7+ Kf8 35.Sxf5 hxg5 36.Se3 Ke7 37.Kd3 f5 1-0

Relaterte gambitidéer[rediger | rediger kilde]

Siden sort kan unngå BDG på mange måter har tilhengere av åpningen utviklet relaterte gambiter.

-1.d4 Sf6 2.f3 d5 (c5 kan lede til en type Benoni) 3.e4 dxe4 4.Sc3 og man er inne i BDG.

-1.d4 Sf6 2.Sc3 d5 3.e4 Sxe4 kalles Hübsch gambit.

-1.d4 d5 2.e4 c6 (Caro-Kann) 3.Sc3 dxe4 4.f3 oppfunnet av Philip Stuart Milner-Barry i 1932 og 4.Lc4 Sf6 (eller Lf5) 5.f3 av Heinrich Von Hennig i 1920. Disse sekvensene er altså eldre enn Diemers idéer.

-1.d4 d6 2.e4 e6 (Fransk) 3.Le3 er Alapin gambitten, noen ganger spiller hvit det typiske f3 litt senere.

-1.d4 d5 2.e4 e6 3.Sc3 dxe4 4.f3 og 3...Sf6 4.Lg5 dxe4 5.f3 er svært sjeldne.

-1.d4 d5 2.e4 e6 3.Sc3 Lb4 4.a3 Lxc3+ 5.bxc3 dxe4 6.f3 er Winckelmann-Reimer gambiten.

-1.d4 d5 2.e4 Sc6 (Nimzowitsch-forsvaret) 3.Sc3 dxe4 4.d5 kan bli fulgt av 5.f3 eller 5.f4.

-1.f3 d5 2.e4 dxe4 3.Sc3 er Gedult gambiten.

-1.e4 d5 2.d4 er en overraskende transponering fra skandinavisk.

Listen er ikke komplett og det finnes en overflod av transponeringer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brentano's Chess Monthly, juni 1882, se [1]
  2. ^ Blackmar-Diemer Gambit, Chess Digest (1977), side 5.
  • Tim Sawyer, Blackmar-Diemer Gambit Keybook, Thinkers' Press (1992).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]