Bonde (sjakk)

En bonde er den svakeste og mest tallrike brikken i sjakk. Når man starter et parti har hver spiller åtte bønder, en på hvert felt i den andre raden, sett fra spillerens side. I algebraisk notasjon starter de hvite bøndene på a2, b2, c2, ..., h2, mens de svarte bøndene starter på feltene a7, b7, c7, ..., h7. Bøndene gis ofte navn etter linjen de står i, og man snakker for eksempel om «den hvite f-bonden».

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Normale bondetrekk

I motsetning til alle de andre brikkene kan ikke bønder flyttes bakover. En bonde kan normalt gå ett felt forover, men den første gangen bonden flyttes fra utgangsposisjonen, kan den flyttes to felt forover så lenge det ikke er noe i veien. I diagrammet til venstre kan den hvite bonden på f4 flytte til f5, mens bonden på d2 kan gå til enten d3 eller d4.

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Bonden kan både slå det svarte tårnet eller løperen. Bonden kan imidlertid ikke slå den svarte springeren.

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Svart har nettopp spilt sin bonde direkte fra c7 til c5. I dette trekket, og bare dette trekket har hvit anledning til å spille sin bonde til c6 og slå den svarte bonden på c5 en passant. Bonden kan også gå til d6 uten å slå.

Bonden slår ikke brikker på samme måte som den flytter mellom felt. Bonden slår kun på skrå, ett felt forover og ett til siden. I diagrammet til høyre kan den hvite bonden slå det svarte tårnet eller den svarte løperen. Brikker som står like foran en bonde, enten de er egne eller motstanderens, stenger veien for bonden. Derfor kan ikke bonden slå den svarte springeren.

Et enda mer uvanlig trekk er en passant-slaget. Dette skjer når en bonde flytter to felt frem fra utgangspunktet, og idet den gjør det, passerer et felt som angripes av en av motstanderens bønder. Denne fiendtlige bonden, som hadde kunnet slå bonden dersom den bare hatt gått ett felt forover, har lov til å slå bonden som om den bare hadde flyttet ett felt frem. Bonden som slår, plasseres på det tomme feltet som motstanderens bonde flyttet over, og sistnevnte fjernes fra brettet.

I diagrammet til høyre har den svarte bonden nettopp flyttet fra c7 til c5, så den hvite bonden kan slå den ved å flytte fra d5 til c6. Muligheten til å slå en passant må benyttes i trekket etter at bonden har flyttet to trekk frem, ellers forsvinner muligheten.

En bonde som kommer helt frem til motsatt ende av brettet (motstanderens førsterad), blir forvandlet. til en dronning. Bonden blir øyeblikkelig (før motstanderens neste trekk) erstattet bare med en dronning av samme farge. I de aller fleste situasjoner er det bare lov og ta en dronning, siden det er den sterkeste brikken og regelen.

Strategisk betydning[rediger | rediger kilde]

Det at bønder er relativt svake brikker betyr ikke at de er av liten betydning i spillet. Faktisk sa François Philidor at «Bønder er sjakkens sjel».

Bønder kan ikke flytte bakover, så det er ofte svært vanskelig å få dem til bedre felt hvis de først står dårlig. Bønder som kommer i veien for egne brikker og bønder som er vanskelige å forsvare kan skape en posisjonell underlegenhet. Dobbeltbønder, isolerte bønder og etterhengende bønder er ofte, men ikke alltid svake.

Bondens lave verdi gjør at et felt som den angriper som regel er tatt fra motstanderens offiserer. Hvis en bonde slår en offiser vil ikke å slå igjen bonden gjenopprette materiell balanse. Derfor er bønder ofte godt egnet til å legge krav på terreng.

Når bønder blir kilt fast i hverandre et sted på brettet blir stillingen der fastlåst og spill svært vanskelig å oppnå. Hvis dette skjer i sentrum av brettet blir ofte strategien å komme rundt på kantene og å gå til angrep mot de fastkilte bøndene til motstanderen.