Tsjigorinforsvaret
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
| 8 |              | 8 | |||||||
| 7 | 7 | ||||||||
| 6 | 6 | ||||||||
| 5 | 5 | ||||||||
| 4 | 4 | ||||||||
| 3 | 3 | ||||||||
| 2 | 2 | ||||||||
| 1 | 1 | ||||||||
| a | b | c | d | e | f | g | h | ||
Tsjigorinforsvaret er en variant i sjakkåpningen Dronninggambit som oppstår etter trekkene 1.d4 d5 2.c4 Sc6 (ofte inkluderes også varianten 2.Sf3 Sc6, som transponerer etter 3.c4, i begrepet). Varianten regnes som risikabel, fordi svarts andre trekk sperrer hans c-bonde. Dette vanskeliggjør både det stabiliserende trekket c7-c6 og det befriende c7-c5. Svart må derfor basere seg på aktivt offisersspill, og enkelte muligheter til å spille e7-e5. Varianten er oppkalt etter Mikhail Tsjigorin (1850–1908), som av mange regnes som den russiske sjakkskolens far. Moderne spillere som har bidratt til å popularisere varianten er stormesterne Igor Miladinović og, ikke minst, Aleksandr Morozevitsj[trenger referanse].
To hovedvarianter er:
- 3.Sf3 Lg4 4.cxd5 Lxf3 5.gxf3 Dxd5 6.e3 e5 – og hvits løperpar og sentrumsovervekt oppveier den litt svekkede bondestillingen.
- 3.Sc3 dxc4 4.Sf3 Sf6 5.e4 Lg4 6.Le3 e6 7.Lxc4 Lb4 – som gir hvit terrengfordel, men svart har fritt offisersspill.