Simulatorpedal
En simulatorpedal er en pedal brukt i en simulator for underholdning eller trening. Vanlige eksempler er gass- og bremsepedaler til kjøresimulatorer, og rorpedaler til flysimulatorer. For minst mulig latens[1] kobles de ofte til datamaskin eller spillkonsoll via kabling, for eksempel med USB-C.[2]
Til videospill-underholdning som arkadespill eller for nybegynnere brukes gjerne rimelige pedaler, mens til seriøs trening og simracing finnes dyrere modeller, og brukes noen ganger sammen med et direktedrevet simulatorratt.[3]
Selv om det er en kjennsgjerning at nye simrasere ofte er mer opptatt av rattet, så anbefaler mange erfarne rasere å legge mer penger i pedaler (og ramme[4]) og heller kjøpe et rimeligere ratt dersom man må prioritere.[5][6]
Sensorer[rediger | rediger kilde]
Transduseren eller sensoren på rimelige pedaler er gjerne basert på potmeter eller halleffektsensorer, mens dyrere pedaler bruker lastceller (eller eventuelt lastceller kombinert med hydraulikk).[7][8] Spillpedaler brukt med dataspill er i bunn og grunn elektroniske bremsepedaler (brake-by-wire) og elektroniske gasspedaler (throttle-by-wire).[1]
Mekanikk[rediger | rediger kilde]
Pedalene kan være designet med intrikate geometrier bestående av armer, fjærer og dempere med hensikt å skape en «naturlig» følelse med progressiv og repeterbar motstand slik at sjåføren kan prestere mer konsistent i konkurranser.[9] Dette er særlig viktig for bremsene. For en del rimelige pedaler finnes det oppgraderingssett og hjemmelagde løsninger med mål om å etterligne følelsen man får med mer påkostede pedaler.[10][11]
Haptikk[rediger | rediger kilde]
I 2022 kom det finske selskapet Simucube med ActivePedal, verdens første serieproduserte simpedale med haptisk teknologi.[12] Medgründer og teknisk direktør Tero Kontkanen fra Simucube hevder at slike såkalte aktive pedaler på sikt vil ha større påvirkning på simracing enn direktedrevne ratt.[12]
Haptiske pedaler kan brukes for å gi føreren av en bilsimulator verdifull tilbakemelding (i form av kraft-tilbakekobling og vibrasjoner) basert på telemetri fra hva som skjer med bilens dekkmodell mot underlaget i simulatoren.[12] Haptikk er først og fremst nyttig for bremsepedalen. I tillegg til overgang fra statisk til kinetisk friksjon ved skrens skal haptiske pedaler også kunne simulere pulseringer i pedalene på biler med blokkeringsfrie bremser eller antispinn.
Bilpedaler[rediger | rediger kilde]
Det vanligste oppsettet er to asymmetriske pedaler med en gasspedal og en bremsepedal. Kløtsjpedal kan ofte kjøpes utenom som ekstrautstyr, og kan for eksempel være aktuelt dersom man ønsker realistisk kjøring av historiske raserbiler i kombinasjon med manuell H-girspake.[13] Noen rimelige pedalsett kommer med tre pedaler, og noen rattsett kommer også med pedaler inkludert. Det er sjelden nødvendig med kløtsjpedal i simracing.[14]
Dersom man skal kjøre med en nær liggende «formel»-sittestilling bør pedalene kunne inverteres slik at de henger nedover i stedet for å komme opp fra gulvet som normalt. Mange pedaler kan enkelt inverteres ved å monteres opp-ned, men ikke alle pedaler kan inverteres. Derimot for vanlig oppreist «GT»-sittestilling, som er mer behagelig ved lengre økter og derfor vil være mer aktuelt for de fleste førere, har det mindre å si om en pedal kan inverteres eller ikke.
Flypedaler[rediger | rediger kilde]
Rorpedaler til flysimulator simulerer styring av sideror (og evnetuelt tåbremser), og kommer i par med en pedal til hver fot. Pedalene er koblet sammen i synkron slik at den ene pedalen vipper ut når den andre trykkes inn.
Sykkelpedaler[rediger | rediger kilde]
Det finnes innendørs treningssykler som kan brukes til dataspill.[15] Alternativt har noen sykkelruller sensorer for å måle rytterens ytelse, effekt (watt), kadens (r/min), virtuell hastighet og puls, og disse målingene kan kobles til programvare eller apper slik at man kan konkurrere mot seg selv i et sykkelspill eller mot andre ryttere over internett.[16][17] Analyse av målingene kan også hjelpe med syklistens trening.[18]
Se også[rediger | rediger kilde]
- E-sport
- Flyratt eller styrespak
- Gasspedal eller gasspak
- Rorpedaler, et fotstyrt grensesnitt for å styre sideroret til et fly
- Simulatorratt
- Spillstol
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://www.canberratimes.com.au/profile/523/sam-hollier (22. februar 2022). «Latency is not a desirable trait in gaming or out on the road». The Canberra Times (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Troubleshooting». SimSports (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Best Racing Wheel and Pedals for iRacing and Your Budget». CNET (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ will (24. juni 2020). «The Console Sim Racer Wheel, Pedal & Cockpit Buyer's Guide». Boosted Media (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ Baxter, Richard. «The Best Sim Racing Pedals: Buyer's Guide». SIMRACINGCOCKPIT.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ David (3. juli 2020). «Sim racing pedals buyers guide. | G-Performance» (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ Mjolnir (7. desember 2022). «The Best Sim Racing Pedals: Buyers Guide 2023». Sim Racing Setups (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ Jahn, Maik (16. oktober 2020). «Sim Racing Pedals explained – A Buyer's Guide». OverTake (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ Mjolnir (18. mars 2022). «Does a Load Cell Brake Make You Faster & Are They Worth Buying?». Sim Racing Setups (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Sim Racing Pedals FAQs». Nitro Sim Racing (engelsk). 23. desember 2020. Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Fanatec CSL Pedals with Load Cell Kit Review». RaceDepartment (engelsk). 19. november 2021. Besøkt 27. juli 2023.
- ^ a b c Harrison-Lord, Thomas (27. oktober 2022). «Simucube launches a sim racing pedal with force feedback». Traxion.GG (engelsk). Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Easier Manual Gears: Block Downshifts». RaceDepartment (engelsk). 7. mai 2023. Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Do You Need A Clutch For Sim Racing? - FLOW RACERS» (engelsk). 23. juni 2022. Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «This indoor gaming bike only lets you play if you pedal». www.fittechglobal.com. Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Håvard fra Ålgård syntes sykling var drepende kjedelig. Så koblet han sykkelen til internett». www.aftenbladet.no. 23. september 2017. Besøkt 27. juli 2023.
- ^ «Virtuelle sykkelritt i Zwift!». Besøkt 27. juli 2023.
- ^ Iversen, Morten (19. februar 2019). «Gode apper for rulleøktene hjemme. Zwift vs Trainerroad vs Sufferfest.». Sykkelen.no. Besøkt 27. juli 2023.