Harald Stenmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald Stenmark
Født25. okt. 1960Rediger på Wikidata (63 år)
Honningsvåg
BeskjeftigelseNaturviter, professor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi (2004–)
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (2016–)
European Molecular Biology Organization (2002–)
Utmerkelser
7 oppføringer

Harald Alfred Stenmark (født 25. oktober 1960 i Honningsvåg, Norge) er en norsk kreftforsker og cellebiolog, kjent for sine studier på molekylære mekanismer som fører til at normale celler utvikler seg til kreftceller [1]. Han er leder for Senter for kreftcelle-reprogrammering, et Senter for fremragende forskning under Universitetet i Oslo (UiO). Stenmark leder også Seksjon for molekylær cellebiologi ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus.

Stenmark tok examen artium ved Brønnøysund videregående skole i 1979. Han ble cand.pharm. i 1985 ved Universitetet i Oslo og Dr.Philos. ved Radiumhospitalet 1991 under veiledning av professor Sjur Olsnes. Deretter var han tre år som postdoktorstipendiat ved European Molecular Biology Laboratory i Heidelberg under veiledning av Dr. Marino Zerial. Han mottok i 1995 forskerstipend fra Kreftforeningen, og siden 1997 har han vært ansatt som forsker ved Institutt for kreftforskning. I perioden 2007-2017 var Stenmark leder for Senter for kreftbiomedisin, et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo.

Stenmark har vært professor I ved UiO siden 2007, og han er tilknyttet Institutt for klinisk medisin. Han har vært professor II ved Farmasøytisk institutt (1999-2003) og ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning, NTNU, siden 2004. Stenmark har vært medlem av Toppforskningsprogrammet, og han har oppnådd Advanced Grant fra Det europeiske forskningsråd i 2008 og 2018.

Faglig arbeid[rediger | rediger kilde]

Stenmarks doktoravhandling handlet om difteritoksin, et giftstoff produsert av difteribakterien, og hvordan dette trenger inn i celler. I avhandlingen viste Stenmark blant annet at en ufarlig variant av difteritoksin kan brukes til å frakte "fremmede" proteiner inn i celler. Som postdoktorstipendiat i Marino Zerials gruppe studerte Stenmark Rab-GTPaser, en gruppe proteiner som styrer intracellulær transport. Stenmark var den første til å vise at Rab-GTPaser er aktive når de har bundet GTP og inaktive når de binder GDP [2]. Han identifiserte også den første "effektoren" som binder til den GTP-bundne formen av Rab5 på endosomer, Rabaptin-5 [3].

Et tidlig funn fra Stenmarks egen forskningsgruppe har vist seg å ha stor betydning for vår forståelse av hvordan cytosoliske proteiner blir rekruttert til cellens indre membraner. Stenmark identifiserte en sink-bindende proteinmodul som han kalte for FYVE-domenet [4][5]. Sammen med to andre forskningsgrupper viste hans gruppe at FYVE-domenet binder til et spesielt membranlipid, fosfatidylinositol 3-fosfat (PI3P) [6]. Det finnes ca 30 ulike humane proteiner som inneholder et FYVE-domene, og Stenmarks forskningsgruppe har vist hvordan disse rekrutteres til intracellulære membraner på en PI3P-avhengig måte og regulerer cellulære prosesser som membranfusjon [7], degradering av vekstfaktor-reseptorer [8][9], autofagi [10], celledeling [11][12] og dannelse av cellulære utløpere [13]. Stenmarks gruppe har også vært blant de ledende i verden i studier av såkalte ESCRT-proteiner, som er involvert i cellulær reseptorsortering og membran-dynamikk [9]. Et viktig funn var at ESCRT-proteiner forårsaker lukking av membranen som omgir nydannede cellekjerner ved slutten av celledelingen [14].

Stenmarks arbeid har ført til oppdagelse av flere tumor-suppressorer, cellulære proteiner som forhindrer kreft, og enzymet som danner PI3P er også kjent som en tumor-suppressor [15].

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Stenmark er sønn av skolesjef Harald Erik Stenmark (1926-1991) og lærer Randi Stenmark (f. Heitmann-Olsen, 1933). Han har to brødre, psykologspesialist Håkon Stenmark og lektor og forfatter Asbjørn Stenmark. Stenmark er gift med forsker Yan Zhen og har en datter, Embla Siping Stenmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Harald Stenmark CV». 
  2. ^ Stenmark, H; Parton, R G; Steele-Mortimer, O; Lütcke, A; Gruenberg, J; Zerial, M (15. mars 1994). «Inhibition of rab5 GTPase activity stimulates membrane fusion in endocytosis.». The EMBO Journal. 6. 13: 1287–1296. ISSN 0261-4189. PMID 8137813. Besøkt 27. juli 2018. 
  3. ^ Stenmark, Harald; Vitale, Gaetano; Ullrich, Olver; Zerial, Marino (3. november 1995). «Rabaptin-5 is a direct effector of the small GTPase Rab5 in endocytic membrane fusion». Cell. 3 (engelsk). 83: 423–432. ISSN 0092-8674. doi:10.1016/0092-8674(95)90120-5. Besøkt 27. juli 2018. 
  4. ^ Stenmark, Harald; Aasland, Rein; Toh, Ban-Hock; D'Arrigo, Antonello (27. september 1996). «Endosomal Localization of the Autoantigen EEA1 Is Mediated by a Zinc-binding FYVE Finger». Journal of Biological Chemistry. 39 (engelsk). 271: 24048–24054. ISSN 0021-9258. PMID 8798641. doi:10.1074/jbc.271.39.24048. Besøkt 27. juli 2018. 
  5. ^ Sedwick, Caitlin (21. februar 2011). «Harald Stenmark: Hands on FYVE-fingers». The Journal of Cell Biology. 4 (engelsk). 192: 544–545. ISSN 0021-9525. PMID 21339328. doi:10.1083/jcb.1924pi. Besøkt 27. juli 2018. 
  6. ^ Gaullier, Jean-Michel; Simonsen, Anne; D'Arrigo, Antonello; Bremnes, Bjørn; Stenmark, Harald; Aasland, Rein (juli 1998). «FYVE fingers bind PtdIns(3)P». Nature. 6692 (engelsk). 394: 432–433. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/28767. Besøkt 27. juli 2018. 
  7. ^ Simonsen, Anne; Lippe, Roger; Christoforidis, Savvas; Gaullier, Jean-Michel; Brech, Andreas; Callaghan, Judy; Toh, Ban-Hock; Murphy, Carol; Zerial, Marino;, Stenmark, Harald (juli 1998). «EEA1 links PI(3)K function to Rab5 regulation of endosome fusion». Nature. 6692 (engelsk). 394: 494–498. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/28879. Besøkt 27. juli 2018. 
  8. ^ Raiborg, Camilla; Bache, Kristi G.; Gillooly, David J.; Madshus, Inger Helene; Stang, Espen; Stenmark, Harald (29. april 2002). «Hrs sorts ubiquitinated proteins into clathrin-coated microdomains of early endosomes». Nature Cell Biology. 5 (engelsk). 4: 394–398. ISSN 1465-7392. doi:10.1038/ncb791. Besøkt 27. juli 2018. 
  9. ^ a b Raiborg, Camilla; Stenmark, Harald (26. mars 2009). «The ESCRT machinery in endosomal sorting of ubiquitylated membrane proteins». Nature. 7237 (engelsk). 458: 445–452. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature07961. Besøkt 27. juli 2018. 
  10. ^ Simonsen, Anne; Birkeland, Hanne C. G.; Gillooly, David J.; Mizushima, Noboru; Kuma, Akiko; Yoshimori, Tamotsu; Slagsvold, Thomas; Brech, Andreas; Stenmark, Harald (15. august 2004). «Alfy, a novel FYVE-domain-containing protein associated with protein granules and autophagic membranes». Journal of Cell Science. 18 (engelsk). 117: 4239–4251. ISSN 0021-9533. PMID 15292400. doi:10.1242/jcs.01287. Besøkt 27. juli 2018. 
  11. ^ Sagona, Antonia P.; Nezis, Ioannis P.; Pedersen, Nina Marie; Liestøl, Knut; Poulton, John; Rusten, Tor Erik; Skotheim, Rolf I.; Raiborg, Camilla; Stenmark, Harald (7. mars 2010). «PtdIns(3)P controls cytokinesis through KIF13A-mediated recruitment of FYVE-CENT to the midbody». Nature Cell Biology. 4 (engelsk). 12: 362–371. ISSN 1465-7392. doi:10.1038/ncb2036. Besøkt 27. juli 2018. 
  12. ^ Thoresen, Sigrid B.; Campsteijn, Coen; Vietri, Marina; Schink, Kay O.; Liestøl, Knut; Andersen, Jens S.; Raiborg, Camilla; Stenmark, Harald (11. mai 2014). «ANCHR mediates Aurora-B-dependent abscission checkpoint control through retention of VPS4». Nature Cell Biology. 6 (engelsk). 16: 547–557. ISSN 1465-7392. doi:10.1038/ncb2959. Besøkt 27. juli 2018. 
  13. ^ Raiborg, Camilla; Wenzel, Eva M.; Pedersen, Nina M.; Olsvik, Hallvard; Schink, Kay O.; Schultz, Sebastian W.; Vietri, Marina; Nisi, Veronica;, Bucci, Cecilia;; Johansen, Terje;, Stenmark, Harald (april 2015). «Repeated ER–endosome contacts promote endosome translocation and neurite outgrowth». Nature. 7546 (engelsk). 520: 234–238. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature14359. Besøkt 27. juli 2018. 
  14. ^ Vietri, Marina; Schink, Kay O.; Campsteijn, Coen; Wegner, Catherine Sem; Schultz, Sebastian W.; Christ, Liliane; Thoresen, Sigrid B.; Brech, Andreas; Raiborg, Camilla;, Stenmark, Harald (juni 2015). «Spastin and ESCRT-III coordinate mitotic spindle disassembly and nuclear envelope sealing». Nature. 7555 (engelsk). 522: 231–235. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature14408. Besøkt 27. juli 2018. 
  15. ^ Stenmark, Harald (26. oktober 2010). «How a lipid mediates tumour suppression. Delivered on 29 June 2010 at the 35th FEBS Congress in Gothenburg, Sweden». FEBS Journal. 23 (engelsk). 277: 4837–4848. ISSN 1742-464X. PMC 3015057Åpent tilgjengelig. PMID 20977678. doi:10.1111/j.1742-4658.2010.07900.x. Besøkt 27. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]