Joost van den Vondel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joost van den Vondel

Joost van den Vondel (født 17. november 1587 i Köln, død 5. februar 1679) var en nederlandsk lyriker og dramatiker. Han ble født i Köln som sønn av mennonitiske foreldre som var flyktet fra Antwerpen på grunn av religiøs forfølgelse; i 1596 bosatte familien seg i Amsterdam.

I 1640 ga han ut Gebroeders; den første tragedien etter gresk mønster og en milepæl i europeisk dramatisk diktning. Lucifer fra 1654 regnes imidlertid som hans hovedverk, den har blitt oversatt til flere språk og inspirerte for eksempel John Milton til Det tapte paradis.

I tillegg til å være forfatter var han også en ledende forkjemper for religiøs frihet i Nederlandene og konverterte til katolisismen i 1641. Det hadde vært forbud mot å praktisere annet en kalvinistisk protestantisme siden 1619, men Amsterdams bystyre holdt hånden over ham.

Vondel var på besøk i København to ganger og skrev flere dikt om personer han hadde møtt ved det danske hoff. Han har også skrevet et dikt om slaget på Bergens våg, den norske gjendiktningen er ved H.H. Holm.[1]

Verk – utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Gijsbreght van Aemstel (1637), historisk drama
  • Gebroeders (1640), De syv brødre på norsk i Kåre Langvik-Johannessens oversettelse
  • Salomon (1648),
  • Lucifer (1654, i norsk gjendiktning i 1987
  • Jephta (1659).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]