Sarpefossen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sarpsfossen)
Hopp til: navigasjon, søk
Sarpefossen
Sarpefossen
Beliggenhet Sarpsborg
Elv Glomma
Fallhøyder:
 – Totalt fall:

23 m
Middelvannføring 577 /s
Maksvannføring 3600 /s
Tekniske inngrep Sarp kraftverk, Borregaard kraftverk, Hafslund kraftverk

Sarpefossen[1] (også kalt Sarpsfossen) er en foss i elva Glomma i Sarpsborg kommune. Sarpefossen er Europas største foss,[2] med en normal vannføring på 577 kubikkmeter per sekund. [3] Både Rhinfallet i Sveits (250-700 kubikkmeter) og DettifossIsland (200-500 kubikkmeter) markedsfører seg som Europas største foss, men Sarpefossen har altså større vannføring. I fossen er det installert tre vannkraftverk: Sarp kraftverk (produksjonskapasitet på 80 MW), Hafslund kraftverk (31 MW) på østsiden og bedriftskraftverket Borregaard kraftverk (31 MW før utvidelsen i 2009) på vestsiden. Sarpefossen er et varemerke for Sarpsborg, ikke minst på grunn av dens betydning for byens industrireising. På grunn av den store vannføringen har Sarpefossen også en interessant historie – som kraftkilde, som naturfenomen og også som gammelt rettersted.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sarpefossen rundt 1900

Stadig større grunnet landheving[rediger | rediger kilde]

Det første stryket ble som følge av landhevingen dannet for ca. 4 000 år siden. Det var til å begynne med svært lite, men etter som fjellterskelen ble løftet høyere i forhold til havet økte også fallet. For ca. 2000 år siden skal fallet ha vært på rundt 15 meter, og det hadde steget til omtrent 20 meter da Olav Haraldsson etablerte sitt sete her. I dag er det snaut 23 meter – målt i forhold til havnivået. I Sandesund, et stykke nedenfor fossen, er nivået 1,5 moh.[trenger referanse]

Vikingtiden og middelalderen[rediger | rediger kilde]

Sarpefossen, den gang het den Sarpr, var direkte årsak til at Norges konge Olav Haraldsson i 1016 grunnla landets nye hovedstad Borg. Han seilte opp Glomma, men kunne ikke passere den mektige fossen med alle langskipene. Det var også fossen som ga byen dens nye navn, den gang Borg ble byttet ut med Sarpsborg. Det hevdes forøvrig av historieskrivere at Olav Haraldsson lot bygge ei kvern i fossen, for teknikken var kjent på hans tid, og han hadde mange munner å mette. Et vendepunkt i fossens historie kom i jula 1312. Da ga kong Håkon Magnusson storgodset Borregård til sin svigersønn Havtore Jonsson. Med gaven fulgte eiendomsretten til fossen, og samtidig et pålegg om å anlegge møllebruk. Fossen som kraftkilde ble etter hvert stadig mer ettertraktet. Alt fra 1490 finnes bevis for at det fra Sarpsborg ble utført tømmer til Holland. Andre eksportvarer fra Sarpsborg og området nedenfor fossen, var huder, skinn og talg. Inn til Sarpsborg, fra Rostock, Stralsund og Flensburg, kom det øl.

Fare for ras, flom og tørrlegging[rediger | rediger kilde]

Sarpefossen under flommen i 2014

Den verste ulykken i historien skjedde natt til 6. februar (nøyaktig dato er noe usikker) 1702, da Borregaard raste i fossen med 14 mennesker og 200 dyr. Det var bare godseier Jens Werenskiold, hans hustru, sønnen og hovmesteren som, nesten som ved et under, reddet seg. Det var fordi ei gravid kvinne på godset følte seg uvel og tilkalte jordmor at ulykken ble oppdaget. Da jordmora kom så hun at bakken begynte å sprekke, og fikk varslet hovmesteren. Dagens Sarpsfoss er bygd ut etter alle kunstens regler. Men noen ganger vil den vise seg i sin fordums velde, slik den gjorde det under den siste storflommen på forsommeren 1995. Da sto også besøkende statsråder på rekke og rad med bekymrede og imponerte miner ved selvsyn ville oppleve hva vannkraft kan være på sitt mest farlige – og storslagne.

Mulighet for kanal og sluser[rediger | rediger kilde]

Jernbanen mellom Oslo og kontinentet passerer over fossen.

I motsetning til mange andre elver i Skandinavia ble aldri Glomma kanalisert, selv om den er Norges lengste. Sarpsfossen er årsaken til dette. Godseier Peder Anker var den første som foreslo å kanalisere deler av Glomma, etter å ha sett kanaler i England. Transporten fra trelastbrukene ved nordenden av Øyeren til Oslofjorden kunne bare skje om vinteren med hest og slede, og dette skapte mange problemer. Den første kanalkommisjon i 1805 foreslo en kanal fra Christiania (Oslo) til Øyeren, og sluser ved fossene, slik at dampskip kunne gå opp både Vorma og Glomma. Forslaget ble vedtatt, men lagt til side som økonomisk umulig. I 1824 ble spørsmålet tatt opp igjen. Nå ville man også å bygge sluser og kanalanlegg fra Sarpsborg til Øyeren. Statsministeren var positiv og borgerne i Fredrikstad mente det var mulig å bygge sluser forbi Sarpsfossen og andre fosser i Nedre Glomma. Men kanalkommisjonen i 1824 sa at en kanal forbi Sarpsfossen ble for vanskelig, fordi slusene måtte bygges i kvikkleire. Dermed ble planene for Nedre Glomma lagt bort. Bare den lille Glengshølen kanal ved Sarpsborg ble bygget, og åpnet først i 1915. Kanalen gjorde det mulig å komme helt inn til Sarpsborg stasjon med båt fra Eidsberg, Skiptvet og Rakkestad.

Mange kongebesøk[rediger | rediger kilde]

Fossen ble også kjent på mer fredelige måter. Blant annet gjennom kongebesøkene. Enevoldskonger til tross måtte de for skams skyld en gang i løpet av sin regjeringstid besøke Norge, og da måtte «Sarpen» beskues. Den første som kom skal ha vært Christian I, men offisielt var hans navnebror Christian V den første, i 1685. Til hans ære ble det reist et mastetre på «Kongehøien» ved Hafslund hovedgård. Dette ble tradisjon, for da kong Frederik IV etter å ha «beseet dette store Vandfald og Navnkundige Sarp» i 1704, ble det satt opp nok et mastetre. Den neste som fikk et slikt spesielt minnesmerke var Christian VI, i 1733. Kronprins Frederik fikk oppleve fossen den 24. juni 1788, klokka to om ettermiddagen, nærmere bestemt, og han fikk sin mast reist. Det fikk samtidig også prinsesse Lovise da hun besøkte Hafslund og fossen i 1773. Mastetrærne fikk føle tidens tann, og da statsråd Rosenkrantz eide godset tok han initiativ til å bygge en paviljong med form av et søyletempel på det samme stedet. Inne i den runde kuppelen ble de mange kongenavnene skrevet. Også navnene til Karl XV, Oscar II og Karl Johans gemalinne, dronning Desideria, som besøkte Hafslund flere ganger. Paviljongen sto på «Kongehøien» fram til 1904 da søylene hadde råtnet og truet med å slippe kuppelen. Men i 1930-åra ble en kopi av den gamle paviljongen reist i hagen, og tradisjonen er gjenopptatt. I dag står det å lese, med malte bokstaver, på den nederste delen av kuppelen: Christiano Qvinto, Friderico Qvarto, Lovisoe, Christiano Sexto, Friderico Qvinto, Friderico Sexto, Marioe Sophioe Fridericoe og Eugenioe. Høyere oppe i kuppelen står det: Carolo XIV, Desideria, Oscaro I, Carolo XV, Oscaro II, Haakon VII og Olav V. Det siste navnet som er malt inn er Harald V.

Malernes og dikternes foss[rediger | rediger kilde]

Med kongene fulgte kunstmalerne. Jacob Coning var den første. Han var kongelig hoffmaler hos Christian V, og etter sin store Norgesreise ga han Coning i oppdrag å skildre Sarpefossen. Det var i 1700. Etter ham finnes to malerier av fossen med Hafslund i bakgrunnen. Det ene tilhører Nasjonalgalleriet, det andre finnes i en kopi ved Borgarsyssel Museum. Fossen skildres ikke så voldsomt som andre gjorde etter ham, men like fullt har det førstnevnte bildet en tekst bak som lyder: «disess weit berühmte Wasser SARP besichtiget und nach dem leben lassen abzeignen». Storslagen var den også da Aasmund Olavsson Vinje som utsendt medarbeider for «Illustrered Nyhedsblad» skrev følgende da Sarpebrua ble åpnet den 25. februar 1854:

Sitat Du bruser Fos, hvad bruser du vel efter? Saa langt du skal, du dog vil komme frem. Du ynkes maa for dine store Kræfter, du er for stærk til ret at temme dem. For egen Styrke maa du gaa til Grunde, det store selv maa slaae sin egen Vunde.

Det Store først vi kjende kan af faldet; da først til os det kommer rigtig ned. At det til noget Stort og Skjønt var kaldet, vi, som det selv, først da med Vished veed. Sin Længsel ved sin Død det først kan lindre og slukke Gløden i sit dybe Indre.

Dog Fos, mens du din stolte Draapa kvæder, du sukker altimellem tungt og saart. Jeg troer, Gud hjælpe mig saasandt, du græder, din Graad i Øiet smitter ogsaa vort. Som dig det gaar, saa gaar det med os alle: Vi bruse frem og ned i Dybet falde.

Dog atter snart igjen du finder Havet, saa finde ogsaa vi vort Moderhjem. Ei hviler det som engang er begravet; i Tidens Fylde nyt det kommer frem, og liflig kvæger Liv, naar Naaden kalder, som du igjen i Regn fra Himlen falder.[4]
Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fakta om stedsnavn». Kartverket. Besøkt 16. april 2014. 
  2. ^ Andersen, Pål (16. september 2009): «Ny strøm fra Europas største foss», NRK
  3. ^ Statistikk for Sarpsfossen fra Eidsivaenergi: [1]
  4. ^ Bakken, Erling (5. mai 2011): Sarpsfossen, Sarpsborg.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]