Salvøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Salvøy
LandNorge Norge
FylkeRogaland
KommuneKarmøy
Areal0.3 km²
Befolkning230[a] (2004)
Postnummer

Salvøy
59°17′50″N 5°11′50″Ø

Salvøy (kalles også Salvøynå[1], Salvøyna, Vedøy eller Vedøya[2]) er en øy som ligger på vestsiden av Karmøy i Rogaland, størrelsen utgjør ca. 1,31 % av Karmøy kommunes totale areal, det er nå mellom 80 og 90 hus og rundt 230 innbyggere – ca. 0,62 % av Karmøy kommunes innbyggere.[trenger referanse]

Salvøy er noe over 300 mål og den høyeste toppen er 17 meter over havet.[1] Rundt øya ligger mange holmer og skjer; Dyrholen, litle Tvilaupeholmen, Klobbenesholmen, Porsholmane, Kisteholmen, Hedleholmen og Taravikholmen, Herraskjer, Børyskjerå og Vestraskjer.[1] Mellom Salvøy og Karmøy ligger Ospøynå.[1] Øya er knyttet til fastlandet med en fylling til Ospøynå og derfra en bru til Karmøy.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Vedøy

Betydningen til navnet «Vedøy» er usikker og det er fremsatt fire ulike tolkninger av navnet.[1]

  1. At førsteleddet kommer av viti som betyr varde.[1]
  2. At det kommer fra vidr som betyr skog elle tre.[1]
  3. At førsteleddet har sammenheng med veidr som er fangst ved jakt eller fiske.[1]
  4. At førsteleddet kan være gardsnavnet «Vea» og at navnet betyr øya som tilhører «Vea».[1][3]
Salvøy

På 1620-tallet flyttet en mann som het Salve fra Mannes til Vedøy og bosatte seg på øya.[1] Etter dette fikk øya navnet «Salvøynå» i dagligtalen.[1][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Vedøy dukker første gang opp i skriftlige kilder på 1500- og 1600-tallet da den lå til Mannes.[1] I senmiddelalderen en gang etter svartedauden ble øya fraflyttet og i en liste fra 1567 ble øya betegnet som «Wederen øtt» og leidangsskatten tyder på at det var en ødegård.[1] På slutten av 1620-tallet flyttet Salve til øya og bosatte seg, men først i 1664 blir den skyldsatt for seg selv med 1 vett korn i landskyld.[1] Allerede i 1649 var gården Vedøy odelsgods.[4]

Det første vi vet om eiendomsforholdene er at i 1670 eide Turid Litlasund 1 vett kort etter mannen Ingebret og Ommund Ådland eide 1/2 vett.[1] I 1682 kjøpte Johannes Nilssen Munkejord det Turid hadde eid samtidig som han sikra seg ryddings- og bostedsrett til hele øya fra Ola Salvesen Tange. Høsten 1688 panta Omund Ådland til seg alt og ble eneeier av øya.[1]

Selv om øya ikke er stor må den ha gitt et godt utkomme for dem som bodde der.[1] I 1723 mente matrikkelen at gården tålte 8 kuer og 10 sauer i tillegg til 1 hest.[1] Skifte fra 1820 viser et skifte hvor det var 1 hest, 1 stut, 8 kyr, 3 kviger, 2 vetrungar, 3 kalver, 5 sauer og 2 gimrer på bruket.[1] Det var begrensa eng og beite på øya og holmene rundt ble benyttet til sauebeite samt at øya hadde beiterett inne på Karmøy sammen med flere andre bruk.[1] Beitet ble ordnet i et forlik i 1859-1860 og i 1980 var en vel 70 mål stor teig sør for riksveien felleseige for gardene på Salvøya.[1] Åkerjorda på Salvøy var dyp og god mellom bergskortene, ga i 1723 6 foll og i 1802 7 foll og kildene regna med en avling på 12-14 tønner.[1] I 1820 kom potetene til øya og ga senere så store avlinger at de kunne selges.[1]

I tillegg til åker og eng ga sjøen også god avling og i 1820 etterlot eieren seg et naust og en sjøbu, samt to færinger, en ny seksæring og en gammel åtteæring med segl og fokk, 4 sildegarn med flå og felling, 1 gammel mortenot og 2 liner i tillegg til 16 tønner fransk salt.[1] Allerede i 1726 var hummerfiske rundt skjærene og holmene vest for Veavågen viktig.[1]

I folketellingen fra 1801 ble det registrert 3 beboere på Salvøy; en gårdbruker, en skilt kone og en tjener.[5] Fra øya ble bosatt på slutten av 1620-tallet og frem til 1823 var det i hovedsak bare en bruker på øya.[1] Omkring 1660 var det også en husmann i tillegg til brukeren.[1]

I 1822 ble øya delt i to halvdeler og det ene ble delt i 1880.[1] Ved offentlig skifte i 1937 og 1938 bar det blitt 30 bruksnummer på øya, men de fleste var hus- og sjøhustomter.[1] Den første tomta ble skilt ut i 1840 og den neste i 1900.[1]

I 1946 bodde det 135 mennesker på øya og i 1960 bodde det det 141 som utgjorde 27 husholdninger.[6]

Salvøy fikk ny bru i 1957.[1][7] Etter at brua kom fikk øya to forretninger, men i 1980 var det bare én igjen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad Lillehammer, Arnvid (1943-) (1980). Åkra. [Åkrehamn]: Bygdebokutvalget. s. 12-27. 
  2. ^ «Faktaark. Stedsnummer 185956». Statens Kartverk. Besøkt 17. november 2018. 
  3. ^ a b Ludvig Solheim (1919). «XX. Gen. eller Nom. Fertal i Gaardnavn paa Karmøy». Maal og minne. 1919. Oslo: Novus forl. s. 126. 
  4. ^ Fyllingsnes, Frode (1958-) (2000). Med de tusen hjem: middelalderen. Kopervik: Karmøy kommune. s. 249-250. ISBN 8278590079. 
  5. ^ Folketelling 1801: Rogaland. Stavanger: Rogaland historie- og ættesogelag. 1994. s. 356. ISBN 8290087152. 
  6. ^ Folketelling 1960. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1963. s. 156. 
  7. ^ H. Holst Ronness, red. (1955). Karmøy landfast 1955: utgitt i anledning åpningen av Karmsund bru. Karmøy: Eget. s. 179. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]