Runde fyr
| Runde fyr | |||
|---|---|---|---|
 Runde fyr | |||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||
| Kommune | Herøy | ||
| Opprettet | 1767 | ||
| Fyrlistenummer | 327000 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 14,1 | ||
| Form | Fyrbygning med tårn | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Okkulterende hvert 6. sekund | ||
| Lyshøyde | 50 m | ||
| Lysvidde | 19 nm (farge: hvit) 15 nm (farge: rødt) 16 nm (farge: grønn) | ||
| Status | |||
| Eier | Staten | ||
| Avbemannet | 2002 | ||
| Automatisert | 2002 | ||
| Vernestatus | Fredet etter lov om kulturminner | ||
 Runde fyr 62°24′53″N 5°35′02″Ø | |||
Runde fyr ligger på Runde i Herøy kommune på Sunnmøre. Det ble etablert av private som det femte fyret i Norge etter Lindesnes fyr i 1767.
I 1807 tok staten over fyret. Det ble automatisert i september 2002. Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST) har etter dette fått i stand en avtale med Kystverket og har siden julen 2003 benyttet den nyeste fyrvokterboligen som turisthytte. Hele fyrstasjonen ble vernet av Riksantikvaren i 2001.
Fyrstasjonen ligger i nærheten av Rundabranden som er det sørligste fuglefjellet i landet, og området ligger innenfor Runde naturreservat som er fredet etter lov om naturvern.
Historie[rediger | rediger kilde]
Da Runde fyr ble opprettet i 1767, var det fordi økt trafikk langs kysten førte til flere ulykker, og ikke minst rundt Runde var det farlig å ferdes. Blant annet hadde det nederlandske handelsskipet Akerendam gått ned like ved Kvalneset, hvor fyret står nå, i 1725. I starten var fyret mest som en gryte som en holdt fyr i, men i 1826, noen år etter at staten tok over, ble det oppgradert til et lukket kullblussfyr. Senere, i 1858, ble det bygd et støpejernstårn ytterst ute på Kvalneset. Nederste del av dette tårnet er bevart på Runde, mens resten ble flyttet til Sklinna fyr i Trøndelag.
I 1935 ble fyret ytterligere oppgradert til et betongtårn som står lenger oppe i skråningen. Lykten i det nye tårnet ble tent 27. august samme år. Fyret ble etterhvert mer og mer automatisert og i 2002 var det ikke lenger nødvendig med menneskelig overvåkning og den siste fyrvokteren flyttet ut.
Bebyggelse på fyrstasjonen[rediger | rediger kilde]
De gamle fyrene måtte overvåkes nærmest døgnet rundt, noe som medførte at fyrvokteren måtte bo så nær som mulig. Per 2005 besto fyrstasjonen av 6 bygg; selve fyrbygningen, smie, 2 bolighus, kombinert fjøs og låve og olje- og vedbod. I disse husene bodde tidvis svært mange mennesker. Gjennom årene bodde det fyrvoktere, assistenter, koner, barn, guvernanter, tjenestefolk og husdyr. Guvernantene var der for å holde skole for barna.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Norsk fyrliste 2008 - side 311» (PDF). Kystverket. Arkivert fra originalen (PDF - 15 mb) 24. juli 2011.
- «Runde fyrstasjon». Norsk Fyrhistorisk Forening. Arkivert fra originalen 14. august 2009.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Runde fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
