Ella Hval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ella Hval
Ella Hval i 1953
Foto: Sturlason / Oslo Museum
Født7. jan. 1904[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død17. des. 1994Rediger på Wikidata (90 år)
Stavanger
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleRudolf Nilsen (19241929)[2]
Einar Hval (19321958)[2]
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[3]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Norsk kulturråds ærespris (1977)
St. Olavs Orden
IMDbIMDb

Ella Hval (tidligere Ella Signe Quist Kristoffersen; født 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.

Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania og skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fra 1979. Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift i 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose i 1929.

I 1932 debuterte hun på Chat Noir og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936.[trenger referanse] I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.

Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951 – 61 og 1965 – 67, og hun spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.

Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.

Bydelsutvalget i bydel Sagene vedtok 18. juni 2020 at plassen på baksiden av Sandaker senter skulle hete Ella Hvals plass.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Lauritsen, Janina (19. juni 2020). «Nå har disse stedene fått offisielle navn». Sagene Avis (norsk). Besøkt 11. desember 2020. 
  5. ^ Nationaltheatret om Herren og hans tjenere 1955
  6. ^ Nationaltheatret om Hjem 1971

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Sigbjørn Bernhoft Osa
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Olav Dalgard