Ella Hval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ella Hval
Ella Hval - 1953 - Sturlason - Oslo Museum - TM.T01671.jpg
Ella Hval i 1953
Foto: Sturlason / Oslo Museum
Født7. januar 1904[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død17. desember 1994Rediger på Wikidata (90 år)
StavangerRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlund[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Rudolf Nilsen (19241929)[3], Einar Hval (19321958)[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, filmskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Norsk kulturråds ærespris (1977), St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Ella Hval (tidligere Ella Signe Quist Kristoffersen; født 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.

Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania og skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fra 1979. Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift i 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose i 1929.

I 1932 debuterte hun på Chat Noir og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936.[trenger referanse] I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.

Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951 – 61 og 1965 – 67, og hun spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.

Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.

Bydelsutvalget i bydel Sagene vedtok 18. juni 2020 at plassen på baksiden av Sandaker senter skulle hete Ella Hvals plass.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no
  2. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  4. ^ Lauritsen, Janina (19. juni 2020). «Nå har disse stedene fått offisielle navn». Sagene Avis (norsk). Besøkt 11. desember 2020. 
  5. ^ Nationaltheatret om Herren og hans tjenere 1955
  6. ^ Nationaltheatret om Hjem 1971

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Sigbjørn Bernhoft Osa
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Olav Dalgard