Norge i oljealderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Oljealderen er betegnelsen på perioden fra ca. 1970-tallet til i dag, en periode der oljen har spilt en betydelig rolle i norsk historie.[1] I 1969 ble det funnet olje i Nordsjøen, ved Ekofiskfeltet. I september 2015 var markedsverdien på det statlig eide Oljefondet 7 019 000 000 000 kroner.[2] Oljen forandret den norske økonomien, og den forandret det norske samfunnet. Ikke minst fikk det offentlige mer å rutte med: statens pengeforbruk økte med 7 prosent hvert år mellom 1974 og 1980.[3]

Norge i verden[rediger | rediger kilde]

25. september 1972 sa et lite flertall (53,5 %) av den norske befolkningen nei til medlemskap i EF.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oljen i norsk økonomi - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no. Besøkt 26. januar 2016. 
  2. ^ «Nøkkeltall». www.nbim.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2016. Besøkt 26. januar 2016. 
  3. ^ Furre, Berge (2000). Norsk historie 1914–2000: industrisamfunnet – frå vokstervisse til framtidstvil. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 229. ISBN 9788252151879. 
  4. ^ «Folkeavstemninger». Stortinget. Besøkt 4. september 2018. «53,5 prosent stemte imot i 1972.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Furre, Berge. Norsk historie 1914–2000: industrisamfunnet – frå vokstervisse til framtidstvil (2000). Det Norske Samlaget. ISBN 9788252151879.
  • Benum, Edgeir. Overflod og fremtidsfrykt, 1970– (1998). Bind 12 av Aschehougs norgeshistorie, Knut Helle, red. Aschehoug. ISBN 8203220274.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]