Roger Etchegaray
| Roger Etchegaray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Roger Marie Élie Etchegaray 25. sep. 1922[1][2][3][4]  Espelette[3][5] | ||
| Død | 4. sep. 2019[6][3][4][7] (96 år) Cambo-les-Bains[3][8] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1947–), katolsk biskop (1969–), forkynner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Espelette | ||
| Medlem av | Académie des sciences morales et politiques (1994–) (forrige: René Brouillet)[9] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2003)
Storkors av Æreslegionen (2014)[10] Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden Viareggio-Versilia International Prize (2003)[11] Storkors av Ungarns fortjenstorden Æresdoktor ved University of Ottawa Honorary doctorate of the University of Navarre | ||
Roger Marie Élie Etchegaray (født 25. september 1922 i Espelette i Frankrike, død 4. september 2019 i Cambo-les-Bains) var en av den katolske Kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Marseille og senere president for Det pavelige råd for Rettferdighet og Fred (Iustitia et Pax). 30. april 2005 ble han utnevnt til visedekanus for kardinalskollegiet. Han etterfulgte Angelo Sodano, som ble dekanus da Joseph Ratzinger ble valgt til pave.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Roger Etchegaray var basker fra den franske delen av Baskerland, inntil Biscayabukten og Frankrikes grense mot Spania. Han avsluttet sine studier i filosofi og katolsk teologi med lisensiat i teologi og doktorgrad i kirkerett.
Prest
[rediger | rediger kilde]I 1947 mottok han prestevielsens sakrament, og ble deretter menighetssjelesørger i sitt hjembispedømme Bayonne. Fra 1961 var han engasjert i den franske katolske bispekonferanses sekretariat, og beskjeftiget seg der i vesentlig grad med sjelesørgeriske[klargjør] problemstillinger. Fra 1966 til 1970 var han bispekonferansens generalsekretær.
Biskop
[rediger | rediger kilde]I 1969 utnevnte pave Paul VI ham til hjelpebiskop i Paris. Året etter ble han promovert til erkebiskop av Marseille. Mellom 1975 og 1981 var han dessuten president for den franske bispekonferanse.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]I 1979 ble han kreert til kardinal av pave Johannes Paul II, og i 1984 ble han kalt til Roma og utnevnt til president for to pavelige råd, rådene Cor Unum og Iustitia et Pax. Ledelsen av Cor Unum beholdt han til 1995, og av Iustitia et Pax til 1998. I 1994 gjorde paven ham dessuten til president for Sentralkomitéen for forberedelsen av Det Hellige År 2000.
Kardinal Etchegaray ble i stor grad benyttet som pavelig spesialutsending ved særlig alvorlige internasjonale kriser.[trenger referanse] Pave Johannes Paul II sendte ham blant annet på freds- og formidleroppdrag til det beleirede Sarajevo, til det borgerkrigsrammede Mosambik, det beleirede Betlehem (krisen i Fødselskirken), og i 2003 til Irak.
Den 24. desember 2009 ble kardinal Etchegaray slått overende av en kvinne som angrep paven idet de gikk i prosesjon i midtgangen i Peterskirken før feiringen av julenattsmessen. Kardinalen måtte bringes til sykehus. I oktober 2015 falt han over ende under en messe i Roma, og fikk et brudd i benet.[12]
Den 10. juni 2017 løste pave Frans ham fra embedet som kardinalkollegiets subdekan.[13]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Georges-François-Xavier-Marie Grente (1872-1959) *1918
- Biskop Marcel-Marie-Joseph-Henri-Paul Dubois (1896-1967) *1948
- Kardinal Gabriel Auguste François Marty (1904-1994) *1952
- Kardinal Roger Etchegaray (1922-2019) *1969[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.katolsk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) fcW892CvXXII, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015695, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionnaire des évêques de France au XXe siècle[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 3464[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 12227[Hentet fra Wikidata]
- ^ diocese64.org, besøkt 4. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Décret du 9 mai 1994 portant approbation d'une élection (Académie des sciences morales et politiques)», hefte 113, side(r) 7219, NOR RESM9400603D, utgitt 17. mai 1994, besøkt 7. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Décret du 18 avril 2014 portant élévation aux dignités de grand'croix et de grand officier», hefte 94, side(r) 6950, NOR PREX1408196D, utgitt 20. april 2014, besøkt 7. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.premioletterarioviareggiorepaci.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://de.radiovaticana.va/news/2015/10/26/papst_besuchte_gest%C3%BCrzten_kardinal_im_spital/1182044.
- ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2017/06/10/0402/00899.html.
- ^ www.catholic-hierarchy.org etch, lest 2. desember 2021